Forslaget til forenklinger i TEK10 og SAK10

I høringsuttalelsen om forslaget til forenklinger i byggeforskriftene, sier NHF at myndighetene har vraket det som gjennom mange år har vært målet for boligpolitikken i Norge; at alle skal ha en god bolig i et godt bomiljø.
26. mai 2015

Direktoratet for byggkvalitet
Adresse: post@dibk.no

Deres ref.: sak 15/1248
Saksbehandler: Steinar Myrdal
Dato: 26.5.2015

Høringsuttalelse fra Norges Handikapforbund (NHF) vedrørende forslag til forenklinger i SAK 10 og TEK 10

NHF mener at høringsnotatet som DiBK på oppdrag fra KMD har sendt ut med all tydelighet viser at det som gjennom mange år har vært overordnet mål for boligpolitikken i Norge; at alle skal ha en god bolig i et godt bomiljø, virkelig er vraket av myndighetene.

Noen konklusjoner:

  • Det er karakteristisk for det pågående arbeid med forenklinger i byggereglene at personer med nedsatt funksjonsevne stadig mer avskjæres muligheter til å ha et likeverdig liv og kunne ha like god tilgang til boligmarkedet som andre. Dette er brudd på flere av artiklene i FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Gjennom sin ratifisering i juni 2013 er norske myndigheter forpliktet til å følge konvensjonens bestemmelser.
  • NHF mener måten en søknadspliktig boenhet og en ikke søknadspliktig utleiedel er satt opp mot hverandre på levner liten tvil om hva som blir mest attraktivt å gjøre. Sett sammen med endringsforslaget for TEK, kan man si notatet nærmest er en bruksanvisning i hvordan man ved å gå på akkord med boligkvalitet, tilgjengelighet og god brannsikkerhet kan unngå at en utleiedel i en boenhet blir klassifisert som en egen boenhet og dermed blir gjenstand for byggesøknad til kommunen. NHF støtter ikke forslaget slik det foreligger, men ber direktoratet gjøre små endringer slik at krav om søknad og krav om brannskille trer noe raskere inn. Dette vil sikre bedre og tryggere utleieboliger.
  • NHF ser at det ved bruksendring for tilleggsdel som boder og kjellerrom på gamle boligbygg er urimelig å kreve oppgradering etter dagens byggeforskrift. Direktoratets forslag går likevel altfor langt i å fjerne aktuelle krav. Da foreslår vi heller en lemping i forhold til dagens regelverk ved at bruksendring i boligbygning må relateres til krav som ble stilt til rom for slikt bruk på tidspunktet for byggets opprinnelse eller eventuelt på tidspunkt for en senere større rehabilitering. På den måten kan man unngå spekulasjoner i bruksendringer på forholdsvis nye bygninger.

Hvor leder den nye kursen?

Tidligere uttalt målsetting for boligpolitikken om gode boliger i godt bomiljø ble beskrevet å omfatte både fysiske, juridiske, økonomiske og sosiale aspekter ved boligen. Fysisk skulle boligene og bomiljøene holde en høy kvalitet når det gjaldt utforming, funksjonalitet, tilgjengelighet og materialbruk. I tillegg skulle de også være miljøvennlige. Nå ligger det heller an til at huseiere nærmest oppfordres til å ta i bruk boder og kjellerrom uten utsyn og tilgjengelighet slik at boenheten kan bli stor nok til kynisk utleie av boliger uten kvaliteten den tidligere boligpolitikkens målsetting forutsatte. NHF finner grunn til å undres hvor dagens myndigheter mener at deres nye retning i boligpolitikken skal lede oss. Er det mot et inkluderende samfunn med holdninger om at alle personer har lik verdi og skal få like muligheter?

FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Norske myndigheter ratifiserte den 3. juni 2013 FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Fra det øyeblikket forpliktet Norge seg til å rette seg etter konvensjonens artikler. Flere av punktene i forslaget om endring av byggereglene har konsekvenser som klart bryter med konvensjonen. Det innebærer en ubestridelig innskrenkning av funksjonshemmedes muligheter for likeverdig deltakelse i samfunnet.

Utdrag fra Artikkel 4 Generelle forpliktelser:
1. Partene forplikter seg til å sikre og å fremme full gjennomføring av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne, uten diskriminering av noe slag på grunn av nedsatt funksjonsevne. For dette formål forplikter partene seg til
(…)
f) å iverksette eller fremme forskning og utvikling av varer, tjenester, utstyr, bygg, anlegg og opparbeidede uteområder som er universelt utformet i samsvar med definisjonen i artikkel 2 i denne konvensjonen, og som bør forutsette minst mulig tilrettelegging og lavest mulige kostnader for å ivareta de spesielle behovene til en person med nedsatt funksjonsevne, samt å fremme deres tilgjengelighet og bruk, og fremme universell utforming i utviklingen av standarder og retningslinjer,

Utdrag fra Artikkel 9 Tilgjengelighet:
1. For at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder, skal partene treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og – systemer, og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten, både i byene og i distriktene. Disse tiltakene, som også skal inkludere å identifisere og fjerne det som hindrer og vanskeliggjør tilgjengeligheten, skal blant annet gjelde for:
a) bygninger, veier, transport og andre innendørs og utendørs tilbud, herunder skoler, boliger, helsetjenestens lokaler og arbeidsplasser, (…)

Utdrag fra Artikkel 19 Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet:
Konvensjonspartene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter, og skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for at mennesker med nedsatt funksjonsevne lettere skal kunne bruke denne rettighet fullt ut, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet, blant annet ved å sikre:
a) at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform,
(…)

NHFs inntrykk og kommentarer til høringsnotatet

Angående forslagets presisering av søknadsplikten for ny boenhet og mulig følge av dette

Høringsnotatet er nærmest en bruksanvisning i hvordan man ved å gå på akkord med boligkvalitet, tilgjengelighet og god brannsikkerhet kan unngå at en utleiedel i en boenhet blir klassifisert som en egen boenhet og dermed må byggesaksbehandles hos kommunen. Måten en søknadspliktig boenhet og en ikke søknadspliktige utleiedel er satt opp mot hverandre på, etterlater liten tvil om at for den som vil tjene penger på utleie lønner det seg ikke å etablere ny boenhet. Først slipper man kommunal saksbehandling som mange synes er tung. Brannskille og lydskille slipper man lett unna ved ikke å etablere en definert ny boenhet. Lydskille er kanskje noe man kan leve med at ikke er opp til dagens krav. Verre er det med brannsikkerheten.
Til tross for at direktoratet skriver at nivå for krav til sikkerhet og rømningsveier er uendret, vil NHF påstå at selv om krav til rømningsveier opprettholdes er sikkerhet ikke tatt på alvor, fordi brannskille ikke er påkrevet selv om det kan komme til å bo en samling mennesker i den nye utleiedelen som har et helt annet forhold til brannforebygging enn allerede etablerte beboere. Følgene av dette kan bli katastrofale ved eventuelt branntilløp i den ene boligdelen, som da raskt vil spre seg til den andre.

Unntak fra krav om bruk av ansvarlig foretak kombinert med manglende kvalitetskrav

Hvis man ønsker å gjøre boligen større og derfor må søke om å få benytte boder og kjellere til boligformål, trenger man ikke bruke ansvarlig foretak. Når vesentlige kvalitetskrav for boligen er fjernet fra forskrift, er dette en enkel søknad å få gjennom. NHF mener at kombinasjonen av sterkt reduserte tekniske krav i kombinasjon med fravær av fagfolk kan gi graverende eksempler på dårlige boliger. Dårlige boliger finnes det nok av i Norge. Myndighetene trenger ikke legge til rette for flere.
Tidligere undersøkelser viser at leieboliger allerede er av dårligere kvalitet enn eide boliger. Dette står å lese i Bolig og levekår Norge 2007, NOVA-rapport 2/10, som er sitert i NOU 2011:15. Prosjektet viste at over halvparten av leieboligene består av ett- og toroms boliger. Til sammenligning utgjør boliger av dette formatet bare 10 pst. i eiemarkedet. Det kom fram at nesten 40 pst. av leierne har ett eller flere kvalitetsproblemer med boligen. Til sammenlikning har bare i underkant av 15 pst. av de som bor i eiet bolig tilsvarende problemer.

Lemping og fjerning av bygningstekniske krav

NHF mener at en alvorlig mangel i forslaget, i tillegg til fravikelse av tilgjengelighetskrav, er at det ikke stilles krav om brannskille mellom det som i praksis er to boenheter. I tillegg til lemping på tekniske krav som romhøyde og dagslys ligger også en blankofullmakt til å unngå viktige tilgjengelighetskrav, selv om boligen i utgangspunktet kan være bygget etter TEK 10. Det er oppsiktsvekkende også i historisk perspektiv hvis myndighetene legger opp til en slik nedgradering av den norske boligmassen. NHF kan ikke stille seg bak et slikt forslag.

I likhet med mange av øvrige «forenklingstiltak» som myndighetene jobber med å få gjennomført, er det personer med nedsatt funksjonsevne som stadig avskjæres i sine muligheter til å ha et likeverdig liv og ha like god tilgang til boligmarkedet som andre. Direktoratets forslag og følger av disse, at tilgjengelighet til og i boligmarkedet reduseres, bryter med flere artikler i FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Gjennom sin ratifisering i juni 2013 er norske myndigheter forpliktet til å følge konvensjonens bestemmelser.

Forenkling av krav til tiltak på eksisterende bygg i fareområder

Dette er et vanskelig tema hvor direktoratet igjen kommer opp med forutsetninger som kan virke noe motstridende med høringsforslaget. Det skrives at et premiss er at et tiltak ikke kan tillates der det er fare for personskade, mens det er noe mer fleksibelt der det er fare for skade på eiendom. Bestemmelsen som foreslås vil gjelde generelt og uavhengig av bygningens type og formål. Bygninger som inneholder boliger, husdyrhold eller annen næringsvirksomhet vil nødvendigvis i de aller fleste tilfeller innbefatte tilstedeværelse av mennesker. I lys av medieeksponerte tilfeller av hendelser i rasutsatte områder er det da vanskelig å se et tydelig skille mellom den personlige og materielle sikkerheten. I tillegg mener vi man må ha husdyrenes sikkerhet i fokus også.
Det åpnes for både å kunne bygge på inntil 50 kvm, samt bygge om og bruksendre bygninger, samtidig som en forutsetter at det verken skal oppholde seg flere personer i byggverket enn før ei heller at de som allerede bruker bygget ikke skal oppholde seg der mer enn før. Et næringsbygg eller en bolig som utvides med 50 kvm vil få godt potensiale til utvidet personbruk, både når det gjelder mengde og tid. Hvordan skal vurderinger og oppfølging av slike bestemmelser følges? NHF mener vi har sett nok tragedier i flom- og rasutsatte områder, og at regler for framtidig byggevirksomhet heller bør innrettes mot å unngå mer bygging i slike områder.

NHFs kommentarer til endringsforslagets enkelte paragrafer

Ang forslag om ny SAK10 § 2-2 Oppdeling av boenhet

Direktoratets forslag lyder slik:
Søknadsplikt for oppdeling av boenhet i eksisterende bolig oppstår når enhetene;
a) har alle hovedfunksjoner for bolig, slik som stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett,
b) har egen inngang og
c) er fysisk atskilt fra øvrige enheter.
Søknadsplikt etter denne bestemmelsen gjelder ikke for eksisterende bolig hvor det allerede følger av tillatelse eller lovlig etablert bruk at det er tillatt med flere boenheter.

NHF støtter ikke forslaget slik det foreligger, men ber direktoratet fjerne foreslåtte bokstav b og gjøre en tilføyning til bokstav c, slik at krav om søknad, nyere kvalitetskrav og krav om brannskille trer raskere inn. Dette vil sikre bedre og tryggere utleieboliger.

NHFs tekstforslag blir dermed slik:
Søknadsplikt for oppdeling av boenhet i eksisterende bolig oppstår når enhetene;
a) har alle hovedfunksjoner for bolig, slik som stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett,
b) med unntak av dør er fysisk atskilt fra øvrige enheter.
Søknadsplikt etter denne bestemmelsen gjelder ikke for eksisterende bolig hvor det allerede følger av tillatelse eller lovlig etablert bruk at det er tillatt med flere boenheter.

Ang. endringsforslag for SAK10 § 3-1, Mindre tiltak på bebygd eiendom

1. ledd bokstav c
Direktoratets forslag lyder slik:
c) bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet

NHF mener dette endringsforslaget er greit.

Ang. endringsforslag for TEK10 § 1-2 Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak

Direktoratets forslaget går ut på at nytt åttende ledd skal lyde;
(8) For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en boenhet gjelder krav i forskriften med unntak av § 12-2, § 12-5 annet ledd, §12-9, § 12-10 første ledd annet punktum bokstav a og b, § 13-5 annet og tredje ledd, § 13-13 § 14-2 til § 14-8.
Bestemmelsen omfatter bare bruksendring av rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel i boenheten

NHF kan ikke støtte en slik blankofullmakt til å lage ekskluderende og dårlige løsninger i boliger som også kan være i relativt nye bygg. Siden vi oppfatter det er ønskelig å fjerne krav som oppfattes rigide i forhold til byggverkets opprinnelse, foreslår vi heller en lemping ved at bruksendring i bygning som et minimumskrav må relateres til bygningens sist benyttede teknisk forskrift. Dette betyr at rommet som søkes bruksendret må tilfredsstille krav som ble stillet til rom for slikt bruk på bygge- eller rehabiliteringstidspunkt. En slik løsning kan neppe sees som en forenkling kravmessig, men vil absolutt være kostnadsbesparende for huseier. I tillegg kan det ikke oppfattes som urimelig, siden bygget eller bygningsdelen for øvrig også er bygget etter samme forskrift.

NHF mener nytt åttende ledd eksempelvis kan utformes slik:
(8) For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en boenhet gjelder krav til rom tilsvarende som for bygningens eller bygningsdelens opprinnelse eller eventuelt tidspunkt for senere hovedombygging eller tilbygg.
Bestemmelsen kan følges opp i veiledning og ved at det der henvises til eldre byggeregler på direktoratets nettsider.

Ang forslag om nye ledd TEK10 § 7-2,(5) og § 7-3,(3)

NHF støtter ikke endringen disse nye ledd innebærer. Vi mener de ikke må innføres og gjentar dem derfor ikke her.

Avsluttende kommentarer

NHF takker for at våre merknader og argumenter leses nøye og vektlegges i det pågående oppfølgingsarbeidet etter høringen.

Vi har i forbindelse med utarbeidelse av høringssvaret vært i dialog med Pensjonistforbundet, FFO og Norges Blindeforbund. Hver organisasjon leverer egne høringssvar, men er enige om at disse forslagene om forenklinger i SAK 10 og TEK 10 representerer et tilbakeskritt for norsk boligkvalitet.

Med hilsen

Arne Lein
Forbundsleder

Arnstein Grendahl
Generalsekretær