Vern retten til hjelpemidler!

Regjeringen foreslår at kommunene skal overta ansvaret for dagliglivets hjelpemidler, noe som kan ramme funksjonshemmede hardt. NHF mener at det ikke må fattes et slikt vedtak. Den helhetlige gjennomgangen regjeringen har varslet må gjennomføres først.
10. april 2015

20. mars presenterte regjeringen Solberg sitt forslag til kommunereform (Stortingsmelding nr 14 (2014-2015)). Stortingsmeldingen omhandler mange samfunnsområder. Ikke minst tar den opp hvilke oppgaver kommunene skal ha i framtiden. Flere oppgaver som i dag er statlige blir foreslått overført til kommunene. Det betyr at reformen vil få konsekvenser for mennesker som har behov for oppgavene som kommunene skal løse. En av de oppgavene som vil få stor betydning for funksjonshemmede er formidlingen av hjelpemidler. Om dette sier meldingen at:

  • Ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet, også kalt basishjelpemidler, kan overføres fra folketrygden til større kommuner.
  • Det skal foretas en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken, inklusive en nærmere avgrensning av hva som skal regnes som basishjelpemidler.

Dette betyr at Stortinget kan fatte vedtak om at hjelpemidler i dagliglivet skal overføres til kommunene før det er foretatt en helhetlig gjennomgang. NHF er nå opptatt av at det ikke blir tatt en avgjørelse før utredningen er gjennomført.

Ikke gjør som i Danmark

Norges Handikapforbund merker en sterk uro blant våre medlemmer knyttet til hvordan hjelpemiddeltilbudet vil bli hvis mer ansvar blir overført til kommunene. Vi ønsker å sikre at vi beholder den ordningen vi har i dag, der retten til hjelpemidler er forankret i folketrygden, hjelpemidlene er statlig finansiert og blir formidlet gjennom et samarbeid mellom kommunene og hjelpemiddelsentraler med god fagkompetanse. Dagens system har forbedringspotensial, men de sterke sidene må for all del ikke svekkes.

Regjeringen argumenterer med at en flytting av oppgavene vil føre til større nærhet til brukerne og et mer helhetlig tilbud. NHF erfaring tilsier noe annet. I Danmark, som har gjennomført en tilsvarende reform, er hjelpemiddeltilbudet nå katastrofalt forverret. Vi mener regjeringen bagatelliserer konsekvensene.

Svakere finansiering og rettigheter

Hvis rettigheten tas ut av folketrygden, blir ikke hjelpemidler lenger statlig finansiert. Kommunene vil få finansieringsansvaret og skal ha alt ansvar for formidlingen. Dette innebærer at du kan risikere å stå uten det hjelpemidlet du trenger hvis kommunens budsjett er brukt opp, uansett om du fyller vilkårene for å få det, eller at du får et som ikke passer fordi det er det kommunen har råd til.

Likhet for loven

Alle må ha det samme tilbudet og lik rett til hjelpemidler, uavhengig av hvor i landet de bor. Når kommunene får ansvaret for hjelpemiddelformidlingen tilsier det at de økonomiske rammene blir forskjellige. Det samme gjelder tilgangen på fagkompetanse og skjønn. Dermed vil også tilbudet variere fra kommune til kommune.

Betydningen av riktig fagkompetanse

Stortingsmeldingen omtaler hjelpemidler som lagervare som det først og fremst er en logistikkoppgave å dele ut til brukerne. Hjelpemiddelområdet er imidlertid svært komplekst, og brukernes behov er individuelle. I hjelpemiddelsentralenes sortiment inngår over 12 000 produkter. De ansatte på hjelpemiddelsentralene har opparbeidet en solid fagkompetanse over tid, som er helt nødvendig for å finne det hjelpemiddelet som fungerer for hver enkelt og som kan fremme en god livskvalitet. En oppsplitting av hjelpemiddelområdet og nedbygging av hjelpemiddelsentralene vil ha store ringvirkninger hva fagkompetansen angår. I Danmark er hjelpemiddelsentralene lagt ned fordi kommunene ikke har råd til å benytte seg av de tjenestene de leverer. Vi kan ikke risikere at det samme skjer i Norge.

Konsekvensene rammer både brukerne og samfunnet

Hjelpemidler i dagliglivet er helt essensielle for funksjonshemmede i hverdagen. Med slike hjelpemidler er det mulig å utføre helt alminnelige aktiviteter som andre kan gjøre på egen hånd, som å dusje, kle på seg, spise og komme deg dit man skal. Hjelpemidler gir god livskvalitet. Ikke minst gir hjelpemidler mulighet til å delta aktivt i samfunnslivet, ta utdanning, være i jobb og ha et sosialt liv. Og god livskvalitet er ikke bare et gode for den det gjelder, men også for samfunnet som får dra nytte av at folk får bruke egne ressurser og bidra til samfunnet.

Da det ble kuttet i tilbudet om småhjelpemidler for noen år siden, så man at flere hjelpemiddelbrukere fikk økt behov for hjemmetjenester. Det samme kan skje igjen. Hvis tilbudet til hjelpemidler som er helt nødvendige i hverdagen blir svekket, kan det også føre til isolasjon og passivitet. Flere kan få problemer med å være i jobb. Presset på samfunnsøkonomien vil i så fall øke. Det kan bli dyrt å spare på kompetansen og bygge ned tilbudet.

Vent!

Regjeringen har sagt at de vil gjøre en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelområdet. NHF mener det ikke må fattes noen avgjørelse nå. Regjeringen må først foreta den gjennomgangen de har varslet. Den må skje i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner og fagmiljøer som kan hjelpemiddelformidling, for å sikre at de beslutningene som blir tatt bunner i brukernes erfaringer og behov og fagfolkenes kunnskap.

Høringen 14. april

14. april var det høring om Kommunereformen i Kommunal- og forvaltningskomiteen. NHF deltok, og rettet fokus mot hjelpemiddelformidlingen. Det samme gjorde en rekke andre organisasjoner av funksjonshemmede. Samtlige tok sterkt til orde for at komiteen må avvise forslagene i stortingsmeldingen og gi klare føringer til regjeringen om å utrede hjelpemiddelområdet og andre viktige områder, før det fattes vedtak om overføring av ansvar. Videre ble det understreket at en utredning må gjøres i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner og fagmiljøer.

Høringsnotat og andre innspill

Under høringen 14. april leverte NHF et høringsinnspill som tydeliggjør våre synspunkter. Vedlagt dette innspillet ligger også et notat NHF har utviklet sammen med FFO, som beskriver de sterke sidene ved dagens hjelpemiddelsystem.
Last ned høringsinnspillet.

NHF har også utviklet et kortere notat som oppsummerer de viktigste argumentene våre.
Last ned NHFs notat her.

Det har også blitt laget et leserinnlegg som har blitt postet i flere lokalaviser, og som gjerne kan sendes inn til flere. Dette kan tilpasses lokalt.
Last ned leserinnlegget her.

Sakens gang

Kommunal- og forvaltningskomiteen har frist 2. juni til å sende innspillet til Stortinget. 9. juni er foreløpig satt som dato for Stortingets behandling av saken. I tiden fram til saken skal opp i Stortinget kommer NHF til å jobbe svært aktivt for at politikerne skal forstå konsekvensene av å gjennomføre forslaget. Vi samarbeider blant annet med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norsk Ergoterapeutforbund og Norsk Fysioterapeutforbund for å danne felles front i saken.

Flere nyheter
  • Inviterer til dialog for å bedre BPA-ordningen
    08. februar 2018
    Flere undersøkelser viser at ordningen brukerstyrt personlig assistanse ikke fungerer etter hensikten. Tirsdag 27. februar arrangerer Handikapforbundet et BPA-seminar der hensikten er å drøfte hvordan ordningen kan bli bedre.
  • Midlertidige jobber får ikke funksjonshemmede i jobb
    15. februar 2018
    En ny rapport viser at økt bruk av midlertidige ansettelser ikke bidrar til at funksjonshemmede kommer i jobb. Nå er arbeidsmiljøloven oppe i Stortinget på nytt og Handikapforbundet foreslår flere viktige tiltak.
  • Ny diskrimineringslov og klageinstans
    19. januar 2018
    Nå gjelder den nye likestillings– og diskrimineringsloven, og det er diskrimineringsnemnda som skal behandle klager. Her får du oversikt over viktige endringer i loven og hvordan du kan gå fram for å klage.
  • Har du fått medlemskontingenten?
    16. januar 2018
    Nå skal alle medlemmene våre ha fått årets medlemskontingent i posten. Hvert eneste medlem er viktig for oss, så vi håper at flest mulig vil bli med oss videre!
  • Lyse utsikter for hjelpemiddelformidlingen
    31. januar 2018
    Vil framtidens hjelpemiddelordning preges av enklere formidling og mer brukermedvirkning enn i dag? Svaret kan være ja, etter at Stortinget tirsdag vedtok å be regjeringen sørge for flere forbedringer på hjelpemiddelområdet.
  • Sørg for at også funksjonshemmede barn får utdanning!
    25. januar 2018
    Bare et av ti funksjonshemmede barn i fattige land får gå på skolen. Når Norge og andre bistandsland møtes på finansieringskonferansen for utdanning neste uke, bør de sikre at midlene de gir går til inkluderende utdanning.
Flere artikler