Lov- og forskriftsendringer fra 1. januar

1. januar kom flere lov- og forskriftsendringer som har betydning for funksjonshemmede. Merk deg retten til brukerstyrt personlig assistanse, den nye uføretrygden og endringen av tilgjengelighetskravene i byggeforskriften TEK10.
05. januar 2015

Har du et assistansebehov, er involvert i byggeprosjekter eller mottar uføretrygd, bør du følge nøye med på disse endringene.

Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som gir funksjonshemmede praktisk bistand til å gjøre ting som andre kan gjøre selv: Kle på seg og gjøre husarbeid, komme seg til skole og arbeidsplass, handle og lage mat, være sammen med venner og familie og engasjere seg i samfunnet.

Med en BPA-ordning kan du administrere din egen hverdag, ved at du selv skal kunne bestemme hvem som skal være assistenter, hva assistentene skal bistå med, og til hvilke tider. Brukerstyrt personlig assistanse gir deg større muligheter til å leve et aktivt og selvstendig liv enn for eksempel hjemmetjenester.

Tidligere har kommunene hatt plikt til å tilby tjenester organisert som brukerstyrt assistanse. Med rettighetsfestingen av BPA, som Norges Handikapforbund har vært en sterk forkjemper for, har den enkelte fått en rettighet knyttet til å få egne tjenester organisert som en BPA-ordning. Det betyr at retten er betydelig styrket sammenliknet med hva den var før.

Retten til brukerstyrt personlig assistanse er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d. Denne sier at hvis du er under 67 år og har behov for langvarig og stort behov for assistanse, kan du ha rett til BPA.

Med stort behov menes minst 32 timer per uke. Personer med et assistansebehov på minst 25 timer per uke har også rett til brukerstyrt personlig assistanse, med mindre kommunen kan dokumentere at det vil medføre vesentlige kostnadsøkninger å organisere assistansen som en BPA-ordning.

Også behov for støttekontakt skal kunne innlemmes i en BPA-ordning. Det samme gjelder avlastningstiltak for foreldre med funksjonshemmede barn under 18 år som bor hjemme.

Rettigheten er imidlertid begrenset når man trenger flere enn én tjenesteyter eller nattjenester.

Hvis du ikke tilfredsstiller timetallet på 25 eller 32, har du fortsatt mulighet til å søke BPA via § 3-8 i helse- og omsorgstjenesteloven.

BPA kan organiseres etter ulike modeller. Ta kontakt med din kommune for å få nærmere informasjon.

Etter rettighetsfesting av BPA venter vi på et nytt BPA-rundskriv om hvordan rettigheten skal fungere i praksis. Vi vil oppdatere disse sidene etter hvert som det foreligger mer informasjon.

Aktuelt lovverk:
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
Lov om pasient- og brukerrettigheter

BPA-rundskrivene fra 2000 og 2005 er under revisjon, men de gjelder så lenge nytt rundskriv ikke har trådt i kraft:
BPA-rundskriv fra 2000
BPA-rundskriv fra 2005

Den nye uføretrygden - enklere å jobbe

Den tidligere uførepensjonen er nå erstattet med en ny uføretrygd. Uføretrygden skal sikre inntekt for deg som ikke kan jobbe på grunn av funksjonshemming eller varig sykdom, og skal gjøre det enklere og mer fleksibelt å kombinere arbeid og trygd. Den nye uføretrygden skal skattlegges på lik linje med vanlig arbeidsinntekt. Dette gir økt skatt. For å kompensere for dette økes også trygden. De aller fleste vil sitte igjen med det samme eller litt mer enn før omleggingen, viser beregninger fra Arbeids- og sosialdepartementet. De som er hundre prosent uføre og har lav gjeld, vil komme bedre eller omtrent likt ut. De som får minsteytelsen og har gjeld, vil komme bedre ut. (Kilde: Handikapnytt.no)

Det er laget en selvbetjeningsløsning der du kan melde fra om hva du forventer å tjene i 2015, og se hva du får utbetalt i uføretrygd hvis du er i jobb eller planlegger å jobbe. Da sikrer du at uføretrygden blir justert riktig. Gå til selvbetjeningsløsningen.

Hensikten med reformen er at det skal bli lettere å delta i arbeidslivet. Tidligere var det et tungvint regelverk rundt kombinasjonen uførepensjon og lønnsarbeid. Mange som opplevde å ha tjent for mye, endte med å miste deler av pensjonen. Med den nye uføreordningen blir det mulig for deg å jobbe uten å risikere at retten til uføretrygd blir redusert eller faller bort. Dette kan være en trygghet om du ønsker å prøve deg i arbeidslivet. Derfor vil du alltid ha høyere inntekt hvis du klarer å jobbe litt ved siden av enn hvis du kun har uføretrygd.

Med den gamle ordningen kunne man tjene opptil 1G (grunnbeløpet på 88 370 kroner) i året uten at uførepensjonen ble avkortet og revurdert. Med de nye reglene blir dette beløpet redusert til 60.000 kroner. Tjener du mer enn dette, avkortes trygden, men du beholder uførestatusen. Dette skal gjøre det enkelt å prøve seg i jobb uten å være redd for å miste inntekt. Denne endringen vil bety tap for dem som i dag tjener opp mot inntektsgrensen på 1G.

I det nye regelverket fjernes en rekke tillegg og fradrag. Blant annet reduseres skattefradraget på gjeldsrenter fra 55 til 27 prosent. Det vil gi uføre med mye gjeld høyere skatt. I tillegg tas særfradraget bort. Ektefelletillegget fjernes også, men de som mottar dette tillegget nå, beholder det ut vedtaksperioden.

Høyere uføretrygd kan også påvirke eventuelle andre ytelser du har fra folketrygden. På NAVs nettsider finner du en oversikt over hvilke ytelser dette gjelder.

I de nye reglene økes trygden for å kompensere for høyere skatt. Hvor mye skatten øker, vil variere fra person til person. Nav har sendt brev til alle uførepensjonister som viser hvor høy den nye inntekten blir. Skatteetaten har en egen skattekalkulator på sine hjemmesider der du kan beregne din nye nettoinntekt. Kalkulatoren vil regne ut en beregnet skatt som vil gi en indikasjon på hva skatten din vil bli. Husk å legge inn beløpet du vil motta i uføretrygd i rubrikken for lønnsinntekt, ikke pensjon. Gå til skattekalkulatoren Merk at kalkulatoren gjelder for 2014. Dermed gir den ikke et nøyaktig resultat for skatten i 2015, men du får en viss pekepinn om hvordan du kommer ut av omleggingen.

For at de som rammes hardest av omleggingen skal få tid til å ta økonomiske grep, innføres en overgangsordning. Den reduserer tapene de tre første årene. Skatteetaten sammenligner hvordan folk med gjeld kommer ut med nytt og gammelt regelverk og gir et individuelt skattefradrag for dem som taper mest.

Det har vært mye debatt rundt barnetillegget i uføretrygden. Regjeringen forslo først å fjerne dagens tillegg og erstatte dette et standardisert tillegg på 7020 kroner. I dag utgjør barnetillegget maksimalt 35 000 kroner i året per barn, og vil for noen uførepensjonister utgjøre en stor del av inntekten. Etter budsjettforhandlingene er det klart at barnetillegget beholdes, men at det settes en maksgrense på totalt mottatt uførepensjon på 95 prosent av inntekt før uførhet. Dette gjøres for å sikre de nye hovedprinsippene om at ingen skal ingen skal ha høyrere trygd enn lønnsinntekten var før de ble uføre. Vi vet foreløpig ikke nøyaktig hvordan dette vil slå ut, men det er sannsynlig at dette først og fremst vil ramme dem med lav uførepensjon og mange barn. Også for barnetillegget legges det opp til en treårig overgangsordning.

For at du skal få mer tid til å sette deg inn i de nye reglene. har NAV utvidet klagefristen. NAV vil behandle alle klager som kommer inn innen utgangen av februar 2015, selv om den opprinnelige klagefristen er gått ut.

NAV har opprettet en egen nettside med informasjon om den nye uføretrygden: www.nyuforetrygd.no

Reduserte tilgjengelighetskrav i endret byggeforskrift

Etter endringene i byggeforskriften TEK10 med virkning fra 1.1.15 kan halvparten av ett- og toromsleiligheter på under 50m2 i blokkbebyggelse med heis bygges uten tilgjengelighetskrav. Unntaket fra tilgjengelighetskrav innebærer at det ikke kreves:

  • trinnfritt inngangsparti eller fri bredde på 1,5meter i kommunikasjonsveier der unntaket benyttes for hele bygninger
  • trinnfri tilgang til rom internt i boenhet, til bod eller til balkong/terrasse
  • snuareal i rom (diameter 1,5m)
  • tilgjengelig bad og toalett
  • sideplass ved dør eller automatisk åpning for tunge dører
  • fri passasje på 0,9m til dør og vindu i stue, kjøkken, sov- og arbeidsrom
  • høydemål på innkast på felles avfallssystem, samt at det
  • ikke stilles krav til utforming eller høyde på betjening av styringspanel, håndtak osv.

(Kilde: Kirektoratet for byggkvalitet, dibk.no)

Endringene i byggeforskriften medfører også endringer på flere andre punkter, blant annet reduserte krav til universell utforming av uteområder.
Les mer på DIBKs nettsider.

Norges Handikapforbund har kjempet lenge for at innskrenkingen av tilgjengelighetskravene ikke skulle bli enda større enn de har blitt. - Kampen har stått om hvorvidt snusirkelen for rullestoler skal beholdes på 1,50 eller reduseres til 1,40, og det viktigste for oss er at den ikke blir redusert. En halvering av antall leiligheter som skal bygges universelt utformet er mye bedre enn alternativet – at ingen blir det. Det er flott at Sanner har hørt på oss i denne saken, sa NHFs forbundsleder Arne Lein da forskriftsendringene ble presentert i første halvdel av desember i fjor.
Les mer om hva NHF mener om forskriftsendringene på våre nettsider.

 

 

Flere nyheter
  • Statsbudsjettet 2018 - regjeringen vil flytte hjelpemidler til kommunene
    12. oktober 2017
    Forslaget om å overføre hjelpemidler til kommunene dukket opp igjen i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. - Dette vil bety et alvorlig tilbakeskritt for funksjonshemmedes levekår, sier interessepolitisk rådgiver Guri Henriksen i NHF.
  • Hva koster det å være funksjonshemmet?
    03. august 2017
    Vår rapport viser at ekstrakostnadene mange funksjonshemmede har, gjør at hverdagen blir en kamp for å få økonomien til å gå rundt.
  • NHFs interessepolitiske program
    04. oktober 2017
    Det interessepolitiske programmet vårt, som forteller hva vi mener om samfunnsområder og saker som betyr mye for funksjonshemmedes levekår og hverdag, er nå ferdig.
  • Ny strategi #sammenomennytid
    01. september 2017
    På landsmøtet 2017 vedtok Norges Handikapforbund en strategi som skal gi ny giv og en kursendring.
  • Vinnvinn - nytt lotteri
    29. september 2017

    VINNVINN er Norges Handikapforbunds nye lotteri og erstatter QUICK-loddene som vi har hatt før.

  • Innspill til den nye regjeringen
    19. september 2017
    I forkant av regjeringsforhandlingene har vi sendt de borgerlige partiene et innspill om saker vi mener må prioriteres i den nye regjeringsplattformen.
Flere artikler