Arbeid

En funksjonsnedsettelse betyr ikke nødvendigvis nedsatt arbeidsevne. Likevel er det svært mange funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet, til tross for at de ønsker å jobbe. NHF er opptatt av at funksjonshemmede skal ha reell adgang til arbeidsmarkedet og til stillinger de er kvalifisert for.
22. september 2014

SSBs Arbeidskraftundersøkelse 2016 viser at bare 43 prosent av funksjonshemmede i alderen 15-66 år var i arbeid i 2015, mot 74 prosent av befolkningen for øvrig. Det betyr en nedgang på nærmere tre prosent for funksjonshemmede siden 2002, mot bare to prosent for hele befolkningen. På den andre siden har over halvparten av funksjonshemmede som er i arbeid, fått arbeidssituasjonen tilpasset. Dette er en klar økning fra 2002.

Mange ønsker å jobbe

Av de 325 000 funksjonshemmede som ikke var i arbeid 2. kvartal 2015, var det 87 000, eller 27 prosent, som ønsket seg en jobb. Denne andelen har stort sett holdt seg på samme nivå siden 2002.

Undersøkelser viser at det er vanskeligere å bli innkalt til intervju hvis man sitter i rullestol enn om man er gående. Dette kan ha mange årsaker. Det kan dreie seg om utilgjengelige arbeidslokaler eller at den som skal ansette tror at rullestolbrukere ikke er like god arbeidskraft som andre. 

Arbeidsgivers plikter

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) som trådte i kraft i 2009 gir diskrimineringsvern for personer med nedsatt funksjonsevne, også i arbeidslivet. Diskrimineringslovverket fast at det er forbudt å diskriminere noen på grunn av nedsatt funksjonsevne ved ansettelse. Videre pålegger lovverket alle arbeidsgivere i offentlig sektor og alle private bedrifter med over 50 ansatte en aktivitets- og rapporteringsplikt. Aktivitetsplikten handler om å fremme likestilling for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Diskrimineringslovverket pålegger også arbeidsgivere å «foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver». 
 
Likestillings og diskrimineringsombudet skal håndheve diskrimineringsforbudene i lovverket. Opplever du som funksjonshemmet å bli diskriminert i arbeidslivet, kan du klage til ombudet. Ombudet kan også gi veiledning om tilrettelegging. Les mer på www.ldo.no

Hjelpemidler, assistanse og transport

For å bidra til at funksjonshemmede kan delta i arbeidslivet, er det viktig med tiltak og tjenester som kan veie opp for funksjonsnedsettelsen, og som gjør at man i større grad kan konkurrere på like vilkår i arbeidslivet. NHF arbeider med å fremme gode ordninger innenfor hjelpemidler, assistanse og transport. 

I dag er hjelpemidler til arbeid en rettighet i folketrygden. Det er viktig at denne rettigheten blir bevart, slik at ikke retten til hjelpemidler blir avhengig av årlige tiltaksrammer i NAV.
 
Kollektive transportmidler, eller infrastrukturen rundt (holdeplasser etc) er ofte utilgjengelige for bevegelseshemmede. Støtte til egen bil, TT-ordningen eller arbeids- og utdanningsreiser er derfor viktige ordninger.
 
Noen kompenserende ordninger kan det bli mindre behov for ved økt universell utforming eller tilrettelegging. Andre er nødvendige tillegg til universell utforming.

Godt koordinerte tjenester

En jobbsøker eller arbeidstaker med funksjonsnedsettelse skal kunne skaffe seg jobb og ha en karriere, og kunne flytte på grunn av jobb, uten å risikere vanskeligheter knyttet til de tjenestene som er nødvendige i hverdagen. NAV lokalt skal bidra til arbeidsevnevurderinger og gi veiledning. NHF jobber for at NAV lokalt skal få tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet, enten det dreier seg om samarbeidet internt i NAV eller på tvers av instanser