Lovforslag om kommunale og fylkeskommunale råd

Regjeringen har foreslått å å legge lovverket om kommunale råd for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelser innunder kommuneloven i stedet for å ha egne lovverk, som ordningene med råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelser har nå. NHF ser både fordeler og ulemper med en slik endring. Det er enklere å forholde seg til en lov enn flere, og en felles lov likestiller de ulike rådene. På den andre siden vil flere bestemmelser måtte nedfelles i en forskrift som ikke vil ha like høy rettslig status som en lov. I høringsuttalelsen begrunner vi våre synspunkter.
18. mai 2016
Til Kommunal og- moderniseringsdepartementet

Høring – råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelser

Vi viser til høringsbrev av 15.02.16 vedlagt høringsnotat.

Om lovforslaget

NHF ser at det er både fordeler og ulemper med å oppheve lov om kommunale råd som egen lov og ta inn en ny bestemmelse om slike råd i kommuneloven. Fordelen er at det er enklere å forholde seg til en lov enn flere, samtidig som hjemling i kommuneloven i større grad likestiller råd for personer med funksjonsnedsettelse med andre folkevalgte organer i kommunen.

Ulempen med å oppheve egen lov kan være at de resterende bestemmelsene i den nåværende loven må nedfelles i en forskrift. En forskrift har ikke like høy rettslig status som en lov, endring av en forskrift er heller ikke underlagt den samme politiske behandling som en lov. 

NHF mener

Vi er ikke mot at lov om kommunale- og fylkeskommunale råd for personer med funksjonsnedsettelser oppheves som egen lov, og at bestemmelsen om opprettelse av slike råd flyttes til kommuneloven. Vi forutsetter imidlertid at vi blir involvert i utarbeidelsen av forskriften til lovbestemmelsen.

Lovforslaget som er på høring foreslår at det ikke lenger skal være mulig for kommunene å opprette «anna representasjonsordning» enn kommunale- og fylkeskommunale råd, slik den nåværende loven åpner for.

NHF mener

Vi støtter departementets vurdering rundt dette.

Dette kan likevel ikke være til hinder for at kommunale etater har egne brukerråd for begrensede områder av kommunens virksomhet. Disse rådene må imidlertid ikke begrense de kommunale rådenes virkeområde.

Ny forskrift

Selv om ny forskrift ikke er til høring nå, ønsker NHF å kommentere utkastet til forskriften, slik den er beskrevet i høringsnotatet.

Om formål

Her beskrives en endring i begrepsbruk i forhold til eksisterende lov. Medvirkning er endret til   brukermedvirkning.  Likeledes er kommunens og fylkeskommunens ansvar for å sørge for  endret til  å legge til rette for.

NHF mener

Funksjonshemmede er først og fremst borgere ikke brukere. Kommunale råd er en medvirkningsarena der formålet er at funksjonshemmede skal kunne uttale seg om alle sider av kommunens virksomhet, som har betydning for deres levekår. Av den grunn bør begrepet medvirkning beholdes i ny forskrift.

Å pålegge kommunen ansvaret for å sørge for, slik dagens lov er formulert, gir en mye sterkere føring enn at kommunen skal legge til rette for. Formuleringen sørge for bør beholdes i ny forskrift.

Om oppretting

I forslaget heter det at kommunen selv kan bestemme funksjonsperiode for rådet.

Kommunene gis også anledning til selv å bestemme hvilket geografisk område rådet skal etableres for.

NHF mener

Som et folkevalgt organ er det naturlig at rådets funksjonsperiode følger den politiske strukturen i kommunen, altså at rådet skal følge en valgperiode (4 år). Dette vil også gjøre det enklere å samkjøre opplæring av rådsmedlemmene og opplæring av valgte politikere.

Rådets geografiske virkeområde må følge kommunens øvrige styringsstruktur. Det innebærer primært at det bør være ett råd i hver kommune. Der kommunens styringsstruktur innebærer at det finnes bydelsutvalg, bør rådets geografiske virkeområde tilsvare bydelsutvalgenes virkeområde. Ingen områder i kommunen skal være unntatt fra å ha et kommunalt råd.

Om organisering

Det som omtales i forslaget ser greit ut. NHF har ingen merknader til dette.

Om valg og sammensetning

I forslaget heter det at: «Rådet utnevner selv leder og nestleder.» Det fremgår også at

flertallet av medlemmene bør være personer med funksjonsnedsettelser.

NHF mener

Kommunestyre bør velge leder og nestleder, slik det er i h.h.t. dagens lov.

Når det gjelder sammensetning av rådet er NHFs erfaring fra mange kommuner er at politikere som har liten kontakt med den løpende politikkutformingen i kommunen (f.eks. sitter som 4. eller 5. vara til kommunestyret) sitter som politiske representanter i rådet.  Dette fungerer dårlig. For å kunne bringe synspunkter og vurderinger gjort i rådet inn i de politiske beslutningene som gjøres i kommunen, bør det være sentrale politikere som sitter i rådet. Dette er for øvrig i tråd med anbefalingene i Rundskriv A-28/2007.

For å forhindre mulighetene for inhabilitet anbefaler NHF at administrasjonen verken skal ha forslagsrett til representanter til rådet, eller selv sitte som representanter i rådet. Drøfting av saker og kontakt og samarbeid bør heller skje i forbindelse med administrasjonens ansvar for saksforberedelse og informasjon til rådet.

NHF støtter at personer som representerer funksjonshemmede bør ha flertall i rådet, men vi mener at et krav om at flertallet skal bestå av personer som selv har en funksjonsnedsettelse vil ekskludere grupper som selv ikke kan delta i rådet. Dette kan for eksempel gjelde barn eller utviklingshemmede. 

Om oppgaver

NHF mener

Det bør framgå av forskriften at en av rådets oppgaver er å gi kommunen råd om hvordan FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse (CRPD) bør etterleves i kommunen.

Om felles råd

Forslaget åpner for at det kan etableres felles råd for funksjonshemmede og eldre.

NHF mener

at det ikke skal åpnes for muligheten til å etablere felles råd. I NIBR-rapport 2014:4 framkommer det at virksomhetsområdene til rådene er ulik. Det framkommer også at fellesrådene er mest aktive på saksfelt som er relevant for eldre.

Rådet for funksjonshemmede skal også representere unge mennesker. For ungdomsråd legges det opp til en øvre aldersgrense 18 år. Interesser og livsfase for personer over 18 år vil være svært ulikt sammenlignet med eldre, og fokus på innhold i tjenester kan derfor også være svært forskjellig. 

Med vennlig hilsen

Norges Handikapforbund

Arne Lein
Forbundsleder                                                                                                           

Arnstein Grendahl
Generalsekretær