Innstramminger i trygderettighetene for flyktninger

Regjeringen har foreslått å stramme inn flyktningers rett til trygdeytelser. Norges Handikapforbund er helt uenig. Forslagene vil ha alvorlige konsekvenser for funksjonshemmede flyktninger, som allerede er i en svært sårbar situasjon.
27. oktober 2016

Arbeids- og sosialdepartementet
Postboks 8019 Dep
0030 OSLO

Vår dato: 27.10.16
Vår ref: GH

Høringssvar til forslag om endringer i trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen

Vi viser til høringsnotatet fra Arbeids- og sosialdepartementet, utarbeidet i samråd med Barne- og likestilingsdepartementet. Funksjonshemmedes organisasjoner står ikke på høringslisten. Forslagene vil ha vesentlige og alvorlige konsekvenser for flyktninger med funksjonsnedsettelser. Norges Handikapforbund sender derfor høringssvar.

NHFs HOVEDINNSPILL:

• Regjeringens forslag vil bety utenforskap og fattigdom for funksjonshemmede flyktninger. Forslagene innebærer at dagens rettighet og særbestemmelser i folketrygden fjernes og erstattes av langt svakere ordninger.
NHF mener at folketrygden, inkludert dagens særlige bestemmelser for å ivareta flyktninger, er avgjørende for selvstendig liv og forutsigbare levekår. Vi mener forslagene til endringer vil ramme funksjonshemmede flyktninger hardt og hindre likeverdige levekår og inkludering i arbeid og samfunn. Krav om 5 års botid for helt nødvendige ytelser er uakseptabelt. Vi mener endringsforslagene må avvises.

• Forslagene om å ta ytelser ut av folketrygden vil ha alvorlige konsekvenser for funksjonshemmede flyktninger. Forankring av ytelser og tjenester i folketrygdloven gir forutsigbarhet og fremmer selvstendig liv og deltakelse i utdanning og arbeid. Folketrygden er en universell ordning og sikrer innbyggerne like rettigheter. NHF mener at folketrygdlovens rolle må opprettholdes for flyktninger.

• Departementet har ikke utredet konsekvensene forslagene vil ha for flyktninger med funksjonsnedsettelser. Beslutningsgrunnlaget er mangelfullt fordi konsekvensene for funksjonshemmede flyktninger ikke er utredet eller tillagt vekt. NHF mener at konsekvensene må utredes og synliggjøres før politisk behandling.
• Internasjonale forpliktelser gjelder også for mennesker med funksjonsnedsettelser
Regjeringen viser til internasjonale forpliktelser, men nevner ikke CRPD; FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, ratifisert av Norge i 2013. Konvensjonen skal sikre at funksjonshemmede kan leve selvstendig og delta i samfunnet, på lik linje med andre. NHF mener at departementets forslag bryter med FN-konvensjonens formål og artikler, og vil svekke funksjonshemmede flyktningers stilling i samfunnet.

Omfattende kutt i rettigheter i folketrygden vil ramme funksjonshemmede

Forslagene vil i stor grad ramme funksjonshemmede flyktninger. Forslagene svekker dagens ordninger når det gjelder uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og grunn- og hjelpestønad. I tillegg foreslås det kutt i rettighetene for økonomiske ytelser som også er viktige for funksjonshemmede; alderspensjon, barnepensjon, ytelser til enslige forsørgere og ytelser til gjenlevende ektefeller.

Målsettingen om innstramninger skal skje ved å erstatte dagens rettigheter og ytelser i folketrygden med en behovsprøvd minsteytelse utenfor folketrygden, «supplerende stønad», når det gjelder alderspensjon og uføretrygd. Denne gis uten forsørgertillegg og man må søke årlig. Dagens særbestemmelser i folketrygdloven, der man ser bort fra krav om botid, foreslås fjernet og i tillegg skal botidskravet heves fra tre til fem år. Dette skal omfatte pensjoner, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, grunn- og hjelpestønad og andre ytelser. Det er gjort unntak for botidskrav for støtte til tekniske hjelpemidler.

Folketrygdens ordninger er svært viktig for funksjonshemmede. Dette gjelder også funksjonshemmede flyktninger. Forslagene rammer rettigheter og ytelser som er helt sentrale for funksjonshemmedes levekår, likestilling og inkludering. Forslagene vil ramme arbeidslinjen og den vil ramme alle funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet grunnet helsemessige årsaker eller diskriminering. Forslagene vil forverre levekårene til funksjonshemmede flyktninger gjennom hele livsløpet i Norge hvis man står utenfor arbeidslivet.

For funksjonshemmede flyktninger vil Regjeringens mål om innstramninger derfor få omfattende og alvorlige konsekvenser.

Departementet har lagt tre prinsipper til grunn. Disse følges ikke i praksis.

I arbeidet med å gjennomgå trygderegelverket, skriver departementet at det har lagt til grunn prinsippene likebehandling, arbeidsinsentiver og kostnadsplassering.

I høringsnotatet er likebehandling forstått som at flyktninger skal behandles likt med nordmenn som kommer tilbake fra lange utenlandsopphold. NHF mener at likebehandling må forstås som at funksjonshemmede flyktninger skal ha samme rettigheter og muligheter som alle andre personer med funksjonsnedsettelser i Norge. Folketrygden sikrer like muligheter, ytelser og kompenserer for funksjonsnedsettelser.

Forslagene fremmer ikke arbeidsinsentiver for funksjonshemmede flyktninger. Kutt i retten til arbeidsavklaringspenger og økonomiske levekår hemmer arbeidsmuligheter og aktivitet. Funksjonshemmede flyktninger vil ikke få tilgang til Nav sine arbeidsrettede tiltak før man har bodd 5 år i Norge. Dette vil i praksis bety varig utestengelse fra arbeidslivet og et liv på minimumsytelser.

Forslagene vil høyst sannsynlig føre til at kostnader går fra staten og til kommunene fordi midlene staten vil stille til rådighet for livsopphold gjennom supplerende stønad, samt kutt i andre ytelser, vil måtte suppleres med sosialstønad fra kommunen. Et botidskrav på 5 år for å få ytelser vil forsterke dette bildet og gjøre livet svært vanskelig for funksjonshemmede.

Folketrygdloven er avgjørende for levekår og inkludering

Folketrygden kan ikke erstattes av minsteytelsen supplerende stønad
Vi mener at folketrygden er av avgjørende betydning for likebehandling, levekår, selvstendig liv og inkludering. Ordningen «supplerende stønad» er vesensforskjellige fra folketrygden. Ordningen er sterkt økonomisk behovsprøvd og man må søke hvert år. Dette gir utrygghet. Ytelser som forsørgertillegg, barnepensjon og stønad til enslige forsørgere faller bort, noe som gir svake økonomiske levekår for mange mennesker med funksjonsnedsettelser.

Folketrygdloven har stor verdi for likestilling og forutsigbare levekår. Folketrygden er en universell ordning. Folketrygdloven sikrer alle de samme rettighetene og ytelsene hvis du fylle kriteriene. Folketrygdloven har strenge inngangskriterier og stønader og ytelser er underlagt solid kontroll i dag. Det er vektige grunner for at folketrygden har særlige bestemmelser for flyktninger i dag, bl.a. at det er urimelig å stille samme krav til opptjening til flyktninger som til øvrige innbyggere i landet. Flyktninger med funksjonsnedsettelser stiller på startstreken, har ikke med opptjening fra landet man flyktet fra, samtidig som behovet for folketrygdens ytelser i høy grad er til stede for å etablere et selvstendig liv.

For å sikre likebehandling må funksjonshemmede flyktninger sikres de samme rettighetene i folketrygden, på lik linje med andre borgere med funksjonsnedsettelser i Norge, og på lik linje med alle innbyggere i Norge. Å erstatte folketrygdens rettigheter og ytelser med  supplerende stønad, samt innføre botidskrav på 5 år,  vil innebære uforutsigbarhet og utrygghet. Ytelsen vil trolig bli vesentlig lavere enn folketrygdens ordning, siden målet er å stramme inn. For funksjonshemmede flyktninger vil dette føre til fattigdom, utestengning og isolasjon. Funksjonshemmede vil bli fratatt muligheter allerede på startstreken.

• NHF mener at folketrygdloven har avgjørende betydning for flyktninger med funksjonsnedsettelser og mener dagens ordning ikke må svekkes. Vi kan derfor ikke støtte departementets forslag.

Retten til hjelpemidler videreføres
Departementet foreslår å oppheve vilkåret om forutgående botid for rett til hjelpemidler. Bakgrunnen er at det i 2014 var 122 personer som mottok hjelpemidler og hadde botid under 3 år, hvilket utgjorde 0,12 pst av det totale antallet brukere.

• NHF mener at retten til hjelpemidler er svært viktig for å kunne delta i introduksjons-programmet, leve selvstendig og bli inkludert i samfunnet. Hjelpemidlene må være tilgjengelige når man trenger dem; uten ventetid og finansiert av folketrygden. Vi støtter at botidskravet oppheves slik at funksjonshemmede flyktninger får rett til hjelpemidler på lik linje med alle andre funksjonshemmede i Norge.

Regjeringen plikter å følge FN-konvensjonen for å sikre like muligheter

FN-konvensjonen (CRPD) forplikter myndighetene
Norge har ratifisere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Det betyr at norske myndigheter har forpliktet seg til å
sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter samt å fjerne barrierer som hindrer deltakelse i samfunnet. Loven forplikter; norsk lov og praksis må samstemme med konvensjonen.

Når det gjelder den aktuelle høringen vil vi særlig trekke fram tre artikler fra konvensjonen (utdrag):
o Artikkel 4. Staten skal treffe alle lovgivningsmessige tiltak som er hensiktsmessige for å virkeliggjøre rettighetene i konvensjonen. Menneskerettighetene skal vernes om og fremmes i all politikk.

o Artikkel 27 d. Å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til effektiv tilgang til arbeidsrettede veiledningsordninger, arbeidsformidling, yrkesopplæring og etter- og videreutdanning.

o Artikkel 28. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til en tilfredsstillende levestandard for seg og sin familie.

Likestillings- og diskrimineringsombudet avga høringssvar til endringer av utlendingsloven. Der omtalte også ombudet betydningen av CRPD og konsekvenser for funksjonshemmede.
http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/Horingsuttalelser/Arkiv/2016/asyl/

 

Vi vil her trekke fram enkelte utdrag fra LDO sin høringsuttalelse:

• Manglende individuell tilrettelegging og fravær av universell utforming vil gi flyktninger med nedsatt funksjonsevne dårligere forutsetninger for å gjennomføre introduksjonsprogrammet enn ikke-funksjonshemmede.

• På lik linje med etniske minoriteter er funksjonshemmede også en særlig utsatt gruppe når det gjelder diskriminering ved rekruttering til arbeidslivet. Denne gruppen blant flyktninger er derfor dobbelt diskrimineringsutsatt i arbeidslivet.

• Forslagene til innstramninger reiser vesentlige menneskerettslige spørsmål som krever bred vurdering. Særlig er det behov for vurdering i lys av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.


KONKLUSJON

Norges Handikapforbund mener at Regjeringens forslag om å oppheve flyktningers særskilte rettigheter i folketrygdloven, og erstatte disse med minimumsytelse utenfor folketrygden samt skjerpede botidskrav, vil svekke funksjonshemmede flyktningers rettsstilling og muligheter. Forslagene vil føre til en sterk forverring av levekårene og svekke mulighetene til å leve selvstendig, delta i arbeid og bli inkludert i samfunnet. Krav om 5 års botid for arbeidsavklaringspenger, grunn- og hjelpestønad og uførepensjon er urimelig.

Forslagene bryter med CRPD – konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne fordi funksjonshemmede flyktninger ikke får samme rettigheter og muligheter som innbyggere i Norge når det gjelder folketrygdens bestemmelser og ytelser.

Med unntak av forslaget om å beholde retten til hjelpemidler uten botidskrav, kan NHF ikke slutte seg til de aktuell forslagene. Vi vil sterkt oppfordre til at dagens ordninger videreføres.

Med vennlig hilsen
Norges Handikapforbund


Sign.
Arne Lein
Forbundsleder

Sign.
Arnstein Grendahl
Generalsekretær