Ofte stilte spørsmål

Lurer du på hva likestilling har med funksjonshemmede å gjøre? Om det er diskriminering at samfunnet ikke tilpasser alt for funksjonshemmede? Hva det betyr 'å ha rett til hjelpemidler'? Eller hva brukerstyrt personlig assistanse er? Hvorfor vi er opptatt av universell utforming? Eller inkludering i skolen? Eller driver bistandsarbeid eller innsamling? Svarene på disse spørsmålene og mye, mye mer får du her!
04. mai 2017

Likeverd og likestilling

Diskriminering

Universell utforming

Hjelpemidler

BPA - Brukerstyrt Personlig Assistanse

Barnehage og skole

Utdanning og arbeid

Bolig

Transport og parkering

Bioteknologi og selektiv abort

NHFs internasjonale bistand

NHFS inntektsarbeid


Likeverd og likestilling

Hva har likestilling med funksjonshemmede å gjøre?

Likestilling betyr at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet. Ordet likestilling har tradisjonelt vært brukt i betydningen likestilling mellom kvinner og menn, såkalt kjønnslikestilling, men nå rommer begrepet mye mer, for eksempel funksjonsevne, kjønnsuttrykk, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion.

Er ikke funksjonshemmede likestilt, de har vel ikke færre rettigheter fordi de er funksjonshemmet?

Likestilling handler om rettigheter, og formelt sett har funksjonshemmede i de fleste tilfeller like rettigheter som alle andre. Men likestilling handler også om muligheten til å benytte seg av disse rettighetene. For eksempel har alle barn i Norge rett til å gå på nærskolen sin, også funksjonshemmede barn. Men hvor lett er det å benytte seg av denne retten om nærskolen din er full av trapper og du sitter i rullestol? Slike gap mellom rettigheter og muligheter finnes det mange av i samfunnet vårt, og det resulterer i at funksjonshemmede i Norge ikke er likestilt andre.

Hva mener dere med likeverd? Har ikke alle mennesker lik verdi da? Ingen er vel imot det?

Nei, svært få vil tenke at de ikke er for likeverd. I praksis opplever mange funksjonshemmede likevel at de blir behandlet som om de er mindre verdt enn andre. Hvorfor er det greit at en rullestolbruker blir avvist når hun skal inn på bussen, eller at unge mennesker av økonomiske hensyn blir plassert på gamlehjem i stedet for å få verdig assistanse i eget hjem? Det hadde vi ikke akseptert for noen andre grupper mennesker. Slike eksempler tilsier at funksjonshemmedes liv ikke har en verdi som er like stor som andres.

Hva gjør dere for å sikre likeverd og likestilling for funksjonshemmede?

Vi jobber aktivt for å påvirke politikere, myndigheter og fagfolk til å jobbe for likeverd og likestilling av funksjonshemmede. Vi jobber spesielt mye med for eksempel rett til hjelpemidler, assistanse o.l., slik at funksjonshemmede kan leve et likeverdig liv. Det betyr for eksempel at man selv kan bestemme når man vil legge seg, gå på do når man må tisse og spise når man er sulten. Handikapforbundet jobber for at funksjonshemmede skal leve aktive og selvstendige liv. Det innebærer at funksjonshemmede skal ha de samme mulighetene som andre på alle arenaer i samfunnet. Målet er at politikere og folk flest skal se at funksjonshemmede har en selvfølgelig og naturlig plass i det offentlige rom.

Til toppen av siden


Diskriminering

På hvilke måter blir funksjonshemmede diskriminert? Det finnes vel ingen 'nei til funksjonshemmede'-skilt?

Jo, det gjør det faktisk – i alle fall indirekte. Tenk deg for eksempel at du har førerhund og kommer til en cafe hvor det står et «hund forbudt» skilt, da blir du som blind effektivt utestengt. I mange tilfeller er det kanskje ikke et faktisk skilt, men konsekvensen er den samme. Trapper og trinn er for mange bevegelseshemmede et vel så effektivt utestengelsesmoment som et skilt hadde vært, tenk bare på skole- og busseksemplene nevnt over. Fysiske hindringer er med på å utestenge og diskriminere funksjonshemmede på mange områder i samfunnet. I tillegg er det mange fordommer mot funksjonshemmede. Det er for eksempel ikke så lett å få seg jobb som rullestolbruker, fordi det regjerer en del misoppfatninger blant folk flest om at funksjonshemmede har mye sykefravær og at det krever mye og dyr tilrettelegging når man ansetter noen med funksjonsnedsettelser.

Er det diskriminering at samfunnet ikke tilpasser alt for funksjonshemmede?

Ja, det kan det være. Både menneskerettighetene og norsk lov fastslår at funksjonshemmede skal ha de samme mulighetene som andre har, og at det er diskriminering når så ikke er tilfelle.
Dårlig tilgjengelighet hindrer funksjonshemmede i å delta i samfunnet som arbeidstakere, skoleelever, foreldre, cafegjester, butikkunder osv, og er derfor diskriminering.

Til toppen av siden


Universell utforming

Universell utforming – hva er det?

Enkelt forklart er det å utforme samfunnet slik at alle kan komme til overalt. Alle skal kunne bruke den samme inngangsdøra til et offentlig bygg eller en arbeidsplass, gå på den samme nærskolen og ta det samme toget. Ingen skal være nødt til å holde seg hjemme, bruke bakdøra eller bli sendt på en skole i nabokommunen.

Er det ikke tilpasset nok i dag da?

Nei, bare se deg rundt. Har bygget du skal inn i rampe? Er det heis? Er toalettene tilgjengelige for rullestolbrukere? Er det ledelinjer i bakken slik at blinde kan finne frem? Er det teleslynge for hørselshemmede? Ofte har bygg og uteområder dessverre trapper, terskler, smale dører og trange passasjer, noe som betyr at store deler at samfunnet er stengt for funksjonshemmede.

Hvorfor må alt tilpasses noen få? Er ikke det å ta litt hardt i?

Nei. Hvorfor er det «greit» at noen skal holdes utenfor? I Norge er det et mål at alle skal ha de samme mulighetene til å ferdes overalt og delta i samfunnslivet. Det er til og med nedfelt i lovverket.

Men det er jo så dyrt?

Bygger man nytt, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge universelt utformet, men det kan bli veldig dyrt å rette opp i ettertid. Vi er mer opptatt av at det koster å holde mennesker utenfor. Både enkeltmennesker og samfunnet taper på at funksjonshemmede ikke får muligheten til å gå på skole, være i jobb, reise til og fra steder, finne en ok bolig til en grei pris – rett og slett til å delta og bidra i samfunnet.

Til toppen av siden


Hjelpemidler

Hva er et hjelpemiddel?

Et hjelpemiddel er utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede, som for eksempel rullestol, høreapparat og krykker. Slike hjelpemidler gjør det mulig å gjøre helt vanlige ting som er vanskelig eller umulig på grunn av funksjonshemmingen, som å dusje, kle på seg, spise og komme seg dit man skal. 

Hva betyr 'å ha rett til hjelpemidler'?

At du som funksjonshemmet skal «ha rett til» hjelpemidler betyr at du etter loven skal få de hjelpemidlene som er nødvendige for å dekke behovet ditt. Dersom du har eller får en varig funksjonsnedsettelse, så har du rett på hjelpemidler som gjør at du likevel kan fungere i arbeids- og dagligliv.

Hvorfor mener Handikapforbundet at funksjonshemmede skal få hjelpemidler?

Fordi hjelpemidler er nødvendige for å fungere i hverdagslivet og bidrar til at mange kan leve et aktivt og selvstendig liv. Hjelpemidler øker livskvaliteten og muligheten for å delta i samfunnet, ta utdanning, jobbe og være sammen med venner og familie. Det er både bra for dem som trenger hjelpemidlene og for samfunnet som helhet.

Er det gratis?

Ja, noen ganger, men ikke alltid. Hjelpemidler som gjør det mulig å fungere i barnehage, skole, arbeid og dagligliv lånes ut gratis fra hjelpemiddelsentralen. Man kan imidlertid ikke velge og vrake, men får dekket det billigste alternativet. Småhjelpemidler til å spise, drikke, kle på seg, lage mat osv, må man skaffe selv. Man får et tilskudd, men hvis det koster mer, må man selv dekke resten. Det finnes også hjelpemidler for å drive fysisk aktivitet. Barn og unge får slike hjelpemidler til gratis utlån, mens voksne over 26 år må betale egenandel. Hvis man ikke kan benytte offentlige transportmidler til arbeid eller utdanning, regnes også bil som et hjelpemiddel. Da kan det gis støtte til å kjøpe og få tilpasset en bil.

Hva er problemet med den ordningen vi har i dag?

Problemet er sammensatt. For det første har sortimentet blitt stadig mer innskrenket de siste årene, slik at det blir vanskelig å få de hjelpemidlene man faktisk trenger. Det hjelpemidlet som fungerer best for en, er ikke nødvendigvis det beste for en annen, så det er viktig å ha et individuelt tilpasset hjelpemiddel som dekker det behovet hver enkelt har. For det andre må mange gjennom et tungrodd byråkrati og må vente altfor lenge før de får helt nødvendige hjelpemidler. Et tredje problem er at det de siste årene har blitt innført egenandel på stadig flere hjelpemidler. Dette kan føre til store ekstrakostnader og at mange ikke har råd til de hjelpemidlene de trenger.

Hvis det er så mange problemer med dagens ordning – hvorfor er dere da så redde for å gjøre den kommunal?

Fordi det å overføre ansvaret for hjelpemidler til kommunene ikke løser de problemene vi har i dag. I tillegg har dagens ordning gode sider som vi frykter at vi kan miste. Slik det er i dag, skal alle få de hjelpemidlene de har rett til, enten de bor i Oslo eller på Andøya. Hvis kommunene får ansvaret for hjelpemidlene, blir de også ansvarlige for finansieringen. Det betyr at hvis kommunen har dårlig råd, kan det hende at du ikke får det hjelpemidlet du trenger og har rett til, eller at du får et som ikke passer. Vi er også bekymret for at de gode fagmiljøene vi har på hjelpemiddelsentralene blir svekket. De som jobber på hjelpemiddelsentralene har viktig spesialkompetanse som både funksjonshemmede og kommunene trenger.

Til toppen av siden


BPA - Brukerstyrt Personlig Assistanse

Hva er egentlig BPA?

Brukerstyrt personlig assistanse, forkortet til BPA, er en assistanseordning for funksjonshemmede. Personlige assistenter gjør ting man ikke kan gjøre selv, fordi man har en funksjonsnedsettelse, for eksempel kle på seg og gjøre husarbeid, komme seg til skole og arbeidsplass, handle og lage mat, bistå så man kan være sammen med venner og familie og engasjere seg i samfunnet. Det er den funksjonshemmede selv som bestemmer når og hvordan han eller hun vil ha hjelp.

Det kan man vel ha hjemmehjelp til?

Med hjemmehjelp er man avhengig av når det passer kommunen best at du står opp, spiser eller legger deg. Med BPA bestemmer du det selv. Hjemmehjelpen kan dessuten bare gi bistand hjemme og kan ikke hjelpe deg å handle, assistere i å følge barna til barnehagen eller gå på kino osv.

Det høres ut som luksus? Hvorfor skal man ha det?

Det handler om å kunne ha et aktivt og selvstendig liv. Er det luksus å stå opp når man vil, legge seg når man er trøtt, spise når man er sulten eller gå på do når man må? Er det luksus å kunne være sammen med venner utenfor eget hjem, eller å kunne delta i for eksempel fritidsaktiviteter?

Betaler man noe selv?

Ja, noen ganger. Man skal ikke betale for bistand til personlig stell og andre grunnleggende behov, men kommunene kan fastsette en egenandel for andre oppgaver.

Må assistentene gjøre alt de blir bedt om?

Nei, det er ikke sånn det fungerer. Assistenten og den han eller hun skal assistere blir enige om hvilke oppgaver ordningen skal inneholde. Arbeidsoppgavene kan være mange og varierte, som for eksempel påkledning, husarbeid og matlaging, kjøring og handling eller å bistå i sosiale sammenhenger, på fritidsaktiviteter og på reiser. Assistentene skal ha ryddige og gode arbeidsforhold, i tråd med arbeidsmiljøloven, slik som alle andre arbeidstakere.

Hvorfor skal noen få det og ikke andre?

Vi mener at alle som trenger BPA skal få det, men per i dag er det bare de som har aller størst bistandsbehov som har en klar rett til en BPA-ordning. Det kan variere fra kommune til kommune hvor mange timer man får innvilget og dermed også om man får BPA eller ikke. Dette gir store forskjeller i tilbudet funksjonshemmede får avhengig av hvor de bor, og i verste fall at enkelte må flytte for å få det tilbudet de trenger.

Til toppen av siden


Barnehage og skole

Hvorfor insisterer dere på at funksjonshemmede barn skal gå i vanlig barnehage og skole?

I Norge har alle barn rett til å gå i ordinær barnehage og skole, sammen med venner og søsken fra nærmiljøet og få et tilrettelagt tilbud der de er. De barna som går i spesialskoler og -barnehager, mister muligheten til å delta i hverdagen og leken med sine jevnaldrende. Mye av det sosiale livet foregår jo på skolen og i barnehagen. De barna som blir holdt utenfor, lærer helt fra de er små at de er annerledes. Også omverden venner seg til å se på disse barna som annerledes. Dermed blir de ikke regnet med. Vi vet også at mange funksjonshemmede dropper ut av skolen og faller utenfor arbeidslivet. De får aldri muligheten til å leve i tråd med sine ønsker og drømmer og bruke sine ressurser. Hvis vi ikke tenker inkludering helt fra begynnelsen, bevarer vi et samfunn der funksjonshemmede står utenfor fellesskapet.

Er det ikke mye bedre å tilrettelegge noen barnehager og skoler enn å kreve at alle skal være tilgjengelige?

En viktig grunn til manglende inkludering i barnehagen og på skolen, er at byggene ikke er tilgjengelige. Vi vet at kommuner som har spesialskoler som er tilgjengelige, har en tendens til å sluse de funksjonshemmede barna dit, for å unngå å måtte tilrettelegge de andre skolene. Dermed opprettholder vi et delt samfunn, der noen blir stående utenfor. Det er derfor vi er så opptatt av universell utforming av alle norske skoler. Vi vil at myndighetene skal gjøre de viktigste arenaene i samfunnet tilgjengelige for alle og skape et samfunn der alle kan delta på lik linje.

Blir ikke de barna som trenger tilrettelegging bedre ivaretatt i et skreddersydd opplegg?

I Norge har alle barn rett til tilgjengelig og tilrettelagt undervisning der de er. Langt de fleste funksjonshemmede barn har best utbytte av å bli inkludert i nærskolen og fellesskapet sammen med barna de forholder seg til i dagliglivet ellers. Likevel får de ikke anledning, fordi de blir henvist til spesialskoler eller spesialgrupper. Vi kan ikke forsvare et samfunn som deler mennesker i grupper, og der noen skal få lov til å tilhøre fellesskapet og andre blir sluset ut i periferien.

Hvorfor skal de andre barna måtte ta den belastningen det er å måtte tilpasse seg barn med spesielle behov?

Forskning viser at et inkluderende miljø er en styrke og kommer alle barna til gode, både faglig og sosialt. De barna som omgås funksjonshemmede lærer å ta hensyn til at mennesker er forskjellige og har ulike forutsetninger. Dessuten er funksjonshemmede barn først og fremst barn, som alle andre, og er en like verdifull del av fellesskapet som et hvert annet barn.

Til toppen av siden


Utdanning og arbeid

Hvorfor skal funksjonshemmede få ekstra støtte til utdanning? Kan de ikke bare ta studielån som alle andre? 

Sjansen for at mennesker med nedsatt funksjonsevne får jobb, øker drastisk jo høyere utdanning man har. Det sier litt, når vi vet at bare 43 % av personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, mot 74 % i befolkningen generelt. Da er det ekstremt viktig at det legges til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan ta høyere utdanning, når vi vet at dette gir større sjanse for å komme ut i arbeidslivet.

Studenter med nedsatt funksjonsevne har ofte høyere levekostnader enn andre studenter, på bolig, transport etc. I tillegg gjør funksjonsnedsettelsen det vanskeligere, eller umulig, for mage å få seg en jobb ved siden av studiene. I Norge er det nå slik at lån gjøre om til stipend etter endt eksamen, og det måles også opp imot hvor mye inntekt du har hatt. Har du tjent for mye får du ikke lånet gjort om til stipend. Det kinkige for funksjonshemmede studenter, er at mange trygdeytelser regnes som lønn. Problemet er at inntektsgrensene ikke er det samme for trygd eller ordinært lønnsarbeid. Som trygdemottaker settes grensen for inntekt til nesten halvparten av det den er for en student som kanskje jobber i butikk eller bar ved siden av studiene.

Det koster jo så mye å tilrettelegge arbeidsplasser! Det blir jo en byrde for arbeidsgiver, er det ikke like greit å bare la dem gå på trygd?

Det vil koste samfunnet ufattelig mye mer å betale noens uføretrygd et helt liv enn å legge til rette en arbeidsplass. Ikke bare går man glipp av verdifulle ressurser den aktuelle arbeidstakeren måtte ha, men kommer man seg i arbeid, betaler man også skatt. Alle vinner! Det finnes dessuten statlige ordninger som arbeidsgiver kan søke på som i stor grad vil dekke opp evt. utgifter man måtte ha i forbindelse med tilrettelegging.

Er det ikke litt risikosport å ansette en med funksjonsnedsettelser? Har de ikke veldig høyt sykefravær f.eks.?

Nei, dette er en myte. I NHF, der vi har mange ansatte med funksjonsnedsettelser, har vi f.eks. et sykefravær på rundt 3,5% – som er mindre enn gjennomsnittet, og for mange bedrifter uten en eneste ansatt med funksjonsnedsettelser.

Til toppen av siden


Transport og parkering

Kan de ikke bare ta taxi? (Ofte tror folk at funksjonshemmede har ubegrenset med taxi)

Man har ikke ubegrenset med taxiturer som funksjonshemmet, og det er slett ikke gratis. Funksjonshemmede tilbys nå et dårligere tilbud til høyere pris.

Tilrettelagt transport (TT) er enkelt forklart kollektivtransport for mennesker med nedsatt funksjonsevne som i liten grad kan benytte seg av ordinær kollektivtrafikk. Det er et stort problem at TT gir et dårligere tilbud enn ordinær kollektivtrafikk, og som oftest til en mye høyere pris. Er det greit, når majoriteten av funksjonshemmede kunne ha reist kollektivt dersom kollektivtrafikken var tilgjengelig?

I tillegg er TT organisert som et kommunalt tilbud. Det betyr at du ikke kan bruke TT ut over kommunegrensene. Bor du utenfor Oslo for eksempel, så kan du ikke benytte deg av TT i Oslo dersom du besøker noen her. Tenk om mennesker uten nedsatt funksjonsevne skulle bli nektet å bruke trikk og t-bane når de er på besøk i Oslo…

Vi ønsker at alle skal kunne benytte seg av kollektivtrafikken. For at det skal skje må hele reisekjeden være tilgjengelig/universelt utformet. Det betyr alt fra billettkjøp, til ombordstigning fra plattform og plass inne på buss/bane/trikk. Det handler om å ta del i samfunnet på lik linje med alle andre, selv om man kanskje har en funksjonsnedsettelse.

Store byer i Norge vurderer dieselforbud. HC-biler er svært ofte dieselbiler. Hvis kollektivtrafikken var tilgjengelig, ville også funksjonshemmede kunne få ta miljøvennlige valg. Slik det er nå må de få dispensasjoner for å kjøre bilene som staten formidler.

Funksjonshemmede «får» gratis bil?

Nei. Det gjør de ikke. De får støtte til å kjøpe biler som er tilpasset deres behov, men de betaler egenandel for den, i tillegg til driftskostnader.

Parkering: HC-plassene er jo «alltid» ledige, hvorfor må det være så mange av dem?

Halvårlige undersøkelser i Oslo viser at plassene er ledige i mellom 65% og 31% av døgnet, avhengig av hvilken tid det er. Fordi kollektivtrafikken ofte ikke er tilgjengelig er funksjonshemmede avhengige av å ha muligheten til å parkere.

Det må være mange HC-plasser fordi mange funksjonshemmede ikke kan komme seg «til fots» over lengre strekninger, enten det er på grunn av egne begrensninger eller hindre i samfunnet.

Hvorfor skal funksjonshemmede stå parkert gratis?

Det er kun på kommunale plasser man står gratis. Dette handler igjen om at man ikke kan gå/ta kollektivt som et alternativ. I private parkeringshus/på private plasser er det ikke gratis. Visste du at mange funksjonshemmede opplever å få bot på disse plassene? Ikke fordi de ikke vil betale, men fordi de ikke kan? Betalingsautomatene er ofte nemlig plasser oppe på små kanter/plattformer, eller displayet og kortleser er for høyt.

Kan de ikke bare be om hjelp fra noen i parkeringshuset da?

Nei. Ville du gitt fra deg bankkort og kode til en tilfeldig forbipasserende? Funksjonshemmedes deltakelse i samfunnet skal ikke være avhengig av andre/ avhengig av barmhjertige samaritaners presumptive tilstedeværelse i enhver situasjon.

Til toppen av siden


Bolig

Hvorfor må alle boliger være tilgjengelige? Alle er da ikke handikappa?

Over 90 % av boligene på markedet i Norge er ikke tilgjengelige for funksjonshemmede. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har forsvinnende liten valgfrihet på dagens boligmarked, særlig på «bruktmarkedet». Man kan ikke bygge om alle gamle bygårder, men man kan i alle fall sørge for at det som bygges nytt, kan brukes av alle. Om man ikke har en funksjonsnedsettelse selv, så kanskje man har en venn eller slektning som er det. Mange funksjonshemmede kan ikke delta i sosiale aktiviteter/gå på besøk, fordi de ikke kommer inn der vennene bor.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne fastslår at funksjonshemmede, på lik linje med alle andre, skal kunne velge hvor og med hvem de skal bo. Myndighetene er også pliktige til å gjøre det de kan for å sikre at funksjonshemmede får den samme tilgangen til boligtilbudet som andre.

Det handler om å bygge for fremtiden. I Norge i dag øker boligmassen med 1% i året. Ved å sørge for at alle disse boligene er tilgjengelige, sørger man for at man i fremtiden- med eldrebølgen vi vet kommer, kan klare seg hjemme lenger. 

Alle nye boliger må bygges tilgjengelige, slik at folk kan bo lengst mulig hjemme i fremtiden. Boliger bygget etter gammel og dårlig standard er det mer enn nok av.

Jeg trenger ikke snusirkel på mitt bad, jeg sitter ikke i rullestol!

Nei, men hadde det ikke vært deilig med et bad der du har plass til både vaskemaskin, tørketrommel, tørkestativ eller kanskje stellebord? Det er ingen som kommer og sjekker om «snusirkelen» din er åpen, dersom du ikke trenger den selv. Jeg personlig foretrekker et større bad fremfor en «lugarløsning», der jeg kan sitte på do og dusje…

Kan man ikke bare bygge noen tilgjengelige blokker/områder i hver by, så kan de funksjonshemmede bo der?

Funksjonshemmede har like stor rett til å velge hvor og med hvem de vil bo som alle andre. Tenk om noen hadde foreslått å gjøre det samme med alle enslige somaliske menn, eller at alle som er homofile skal bo i samme område, hadde det vært greit?

Kan man ikke bare bygge tilgjengelig i første og andre etasje? Det er jo så vanskelig med etasjer høyere opp ift brann og sånt?

Da kan vi ikke bygge høyere hus enn 2 etasjer da, for alle kan jo havne i en ulykke/få en funksjonsnedsettelse i løpet av livet. Dessuten dreier det seg ikke bare om folk i rullestol. Det kan være eldre med rullator, eller folk som kan gå trapper hvis de absolutt må. Folk med kols for eksempel…

Det er jo så dyrt å bygge tilgjengelig. Man kan jo ikke bygge leiligheter under 40m2?

Det er ikke tilgjengeligheten som driver opp boligprisen. Det er ikke dyrt å bygge tilgjengelig når det bare er planlagt for det på forhånd. Problemet er de høye tomteprisene og den generelle boligmangelen. 

Hvis det bygges nok boliger kan en 40m2 leilighet selges for det samme som en på 28m2 gjør i dag- til samme pris og mye større komfort, og den kan brukes av alle!

Til toppen av siden


Bioteknologi og selektiv abort

Hvorfor vil ikke NHF bruke moderne bioteknologi for å hindre at det blir født barn med funksjonsnedsettelser?

Vårt utgangspunkt er at funksjonshemmede er likeverdige med alle andre. Vår erfaring er også at funksjonshemmede ofte lever fullverdige, lange og gode liv til tross for funksjonsnedsettelsen. Vi opplever det som en feilslått og uverdig rangering av mennesker når man bruker teknologi til å sortere vekk fostre. Det å bruke bioteknologi i behandling, slik at man kan unngå eller redusere sykdom og helseplager, er noe annet.

Antakelsene om at barn med funksjonsnedsettelser vil få dårlig livskvalitet, er ofte først og fremst basert på frykt og fordommer. Likeverdige holdninger og inkludering av funksjonshemmede i samfunnet, er den viktigste forutsetningen for å kunne leve et godt liv med funksjonshemming. Vi frykter at det å finansiere og tilby abort for fostre man mener har «uønskede avvik», svekker samfunnets vekt på likeverd, toleranse og respekt for de som er annerledes.

Vi vil ikke stille oss som dommere overfor gravide og deres partnere som får påvist at det barnet de venter, vil bli født med det mange opplever som en alvorlig funksjonshemming. Vi forstår de vanskelige valgene de står overfor. Likevel mener vi at den kunnskapen vi har om muligheten for å leve lange, gode og fullverdige liv med en funksjonsnedsettelse, gir samfunnet og helsevesenet et ansvar for å reflektere over disse dilemmaene og velge handlingsalternativer som ikke bygger på fordommer og frykt. Vårt standpunkt favner videre enn bare enkeltindividet og familien, og det mener vi også at samfunnets bør gjøre.

Årlig aborteres 15 000 fostre. Er det da verre å abortere fostre med funksjonsnedsettelser?

Det er et svært viktig skille mellom det som kalles selvbestemt abort, det vil si svangerskapsavbrudd innen utgangen av tolvte svangerskapsuke, og selektiv abort, som foretas etter tolvte svangerskapsuke.

Ved selvbestemt abort er det ikke fosterets tilstand, men kvinnens livssituasjon som begrunner ønsket om abort. I sum dreier det seg hvert år om ca. 15 000 aborter. Blant disse aborterte fostrene vil man finne både friske, syke og fostre med ulike former og grader av funksjonsnedsettelser.

Ved selektiv abort er det derimot fosterets tilstand som begrunner ønsket om abort. Statistikkgrunnlaget for denne typen aborter er dårlig, men en rapport fra Helsedirektoratet i 2013 tyder på at det i 10 % av svangerskapene ble foretatt fosterdiagnostikk. I 82% av de svangerskapene der det ble påvist diagnosen Trisomi 21 (eller Down syndrom), ble det foretatt abort.

Vi frykter at innføringen av nye og mer effektive testmetoder som har til hensikt å finne fostre med såkalt uønskede egenskaper, fører oss stadig lenger inn i et sorteringssamfunn som blir mindre tolerant og preges av mindre aksept og respekt for mennesker som er annerledes.

For NHF, som sloss for et samfunn hvor ingen skal diskrimineres på grunn av sine arveanlegg eller biologiske egenskaper, er det viktig å argumentere mot en abortpraksis som gir mindre rettsvern for fostre med funksjonsnedsettelser. Vi tar sterkt til orde for et samfunn som ønsker alle barn velkommen til livet, uavhengig av deres biologiske egenskaper.

Til toppen av siden


Handikapforbundets internasjonale bistand

Hvorfor i all verden vil Norges Handikapforbund bruke ressurser på funksjonshemmede i andre land?

Det bor ca 1 milliard funksjonshemmede i verden i dag, og om lag 80 % av dem bor i utviklingsland. De fleste lever i fattigdom. De har dårlige levekår og få muligheter til å gå på skolen, få jobb, stifte familie eller delta i lokalsamfunnet. De blir glemt og holdes utenfor. Norges Handikapforbund vet hva som trengs for å bedre funksjonshemmedes levekår og rettigheter. Vi vil bidra med våre erfaringer overfor funksjonshemmede i fattige land. Arbeidet finansieres i hovedsak med Norad-midler.

Er dere sikre på at hjelpen faktisk når fram til dem som trenger den?

Norges Handikapforbund støtter bistandsprosjekter som bidrar til at funksjonshemmede blir inkludert i det utviklingsarbeidet som ellers foregår og får bedre levekår og sterkere rettigheter. Alt arbeidet vi gjør, uansett om det er spare- og lånegrupper, foreldregrupper, hjelpemiddelformidling og landsbruksprosjekter, er lokalt forankret. En viktig del av arbeidet vårt handler om å bygge opp sterke organisasjoner lokalt som selv kan fremme funksjonshemmedes rettigheter. Vi samarbeider også med lokale myndigheter for å endre samfunnene innenfra, slik at innsatsen kan gi varige resultater. Vi kan skilte med gode resultater og har blitt en svært anerkjent bistandsaktør både nasjonalt og internasjonalt. Innsatsen vår internasjonalt er viktig. Vi trengs.

Så hvorfor gjør dere ikke mer for funksjonshemmede i andre land, som virkelig sliter? Norge er tross alt verdens beste land å bo i.

Norge er verdens beste land å bo i for de aller fleste. Det er veldig mange i verden som har dårligere vilkår enn oss. Samtidig er det slik at funksjonshemmede ikke har fått være med på den velstandsutviklingen de fleste nordmenn opplever. Funksjonshemmede har ikke den samme tilgangen til utdanning og arbeid som andre, og levekårene er dårligere. Det er vanskelig, om ikke umulig, å bruke kollektivtransporten og finne en bolig som fungerer. De siste årene har vi også sett at myndighetene har forsøkt å snevre inn viktige velferdsordninger og budsjettene kuttes stadig. Innsatsen vår her hjemme i Norge er viktig. Vi trengs både her hjemme og internasjonalt.

Til toppen av siden


Handikapforbundets inntektsarbeid

Hvorfor driver Norges Handikapforbund med inntektsarbeid? Får dere ikke støtte av staten?

Handikapforbundet har et stort apparat av ansatte, tillitsvalgte og medlemmer som arbeider for å bedre samfunnsforholdene for funksjonshemmede. Påvirkningsarbeid, kartlegginger, utvalgsarbeid, informasjon, veiledning og kursing, er bare noen av de oppgavene våre tillitsvalgte og ansatte gjør. Vi vil ikke tjene penger på å bidra til et bedre samfunn, men trenger penger for å finansiere det viktige arbeidet vi gjør.

Hvorfor driver dere spill- og lotterivirksomhet?

Myndighetene har gitt oss og andre ideelle organisasjoner en mulighet til å skaffe inntekter gjennom spill og lotterier. Vi har god kunnskap og erfaring i dette markedet og har i mange år hentet store inntekter derfra. Vi har Quick-lotteriene, bingoer og er en av flere organisasjoner som får en andel av Norsk Tippings overskudd. NHF deltar i spillmarkedet på en måte som kombinerer engasjement og glede. NHF er varsomme i forhold til avhengighetsproblematikken og følger naturligvis alle regler og lover på området.

Hvorfor ber dere privatpersoner om penger?

Frivilligheten i dens tradisjonelle form av dugnad, går ned i Norge. Flere og flere personer ønsker å engasjere seg i saker gjennom økonomiske bidrag. Derfor har vi gjort som veldig mange andre organisasjoner, som for eksempel Kreftforeningen, Røde Kors og Blindeforbundet, og har begynt med innsamlingsarbeid.

Blir dere sponset av næringslivet?

Samarbeid med næringslivet er et nytt satsningsområde for oss. I tillegg til at det kan skape inntekter, vil vi utveksle erfaringer med bedrifter og spre kunnskap og gode holdninger.

Til toppen av siden