Nye oppgaver til større kommuner

Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner. NB! Denne høringen handler om boligtilskudd og kollektivtransport, ikke om tekniske hjelpemidler, rehabilitering og VTA. Sistnevnte saker følger egne løp.
30. september 2016

Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig

NHF er enige i målet om at boligpolitikken skal bidra til egnede boliger for personer med nedsatt funksjonsevne, samt generelt økt tilgjengelighet i boligmassen. En god og velfungerende bolig er en forutsetning for at en person eller en familie skal ha trygge og forutsigbare levekår. For funksjonshemmede handler dette i hovedsak om to forhold; fysisk utforming av boligen og økonomi. Når det gjelder den fysiske utformingen av boligen møter funksjonshemmede større barrierer enn befolkningen for øvrig. Statistikk viser at kun 7-10% av eksisterende boligmasse er tilgjengelige for rullestolbrukere.

Husbankens tilskuddsordninger skal bidra til etablering i egen bolig og til å sikre boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddene har også som formål å bidra til at husstander som har skaffet seg en nøktern bolig kan beholde denne gjennom nødvendige tilpasninger og eventuell refinansiering.

I høringsnotatet argumenteres det for at tilskuddsordningene skal overføres til kommunene for å gi kommunene et mer helhetlig ansvar for den boligsosiale politikken. NHF er av den oppfatning at kommunene ikke bør få større ansvar for dette området enn de har i dag. Kommunene har allerede et sørge for ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet i helse- og omsorgstjenestelovens § 3-7. Proba samfunnsanalyse sier i sin rapport 2014-14 at det er store variasjoner i hvordan kommunene i dag ivaretar dette ansvaret både når det gjelder bruk av tilskuddet og i hvilken grad kommunen tilbyr boligrådgivningstjeneste til aktuelle brukere. I noen kommuner brukes tilskuddet aktivt og det tilbys boligrådgivning, mens i andre kommuner er begge virkemidlene omtrent fraværende. Dette samsvarer med NHFs erfaringer, og det har som konsekvens at mange ikke får det bistanden de har behov for.

NHF mener Husbanken bør ha en pådriverfunksjon i kommunenes arbeid med å etablere god organisering og gode rutiner, og når det gjelder å anvende boligtilskuddene og sørge for en mer tilgjengelig boligmasse. Slik det kommer fram i rapporten til Proba samfunnsanalyse kan boligtilpasningssaker være krevende. Derfor er det behov for god kompetanse både når det gjelder kommunenes totale tjenestetilbud til den enkelte, husbankens virkemidler og hjelpemiddelsentralenes kompetanse om tekniske hjelpemidler for å få til gode løsninger for innbyggerne. NHF mener er godt og velfungerende samarbeid mellom kommunen, Husbanken og hjelpemiddelsentralene er nødvendig for sikre at innbyggernes behov ivaretas.

NHF er alvorlig bekymret for konsekvensene dersom ansvaret for boligtilskuddene overføres fra Husbanken til kommunene. Staten, gjennom Husbanken, sikrer i dag både finansiering og kompetanse til kommuner og enkeltpersoner. Behovet for tilskudd er stort og Husbankens rolle er svært viktig. For å komme fram til gode boligløsninger, er det ofte nødvendig å se Husbankens lån og tilskudd i sammenheng. Dersom ansvaret for boligtilskudd flyttes fra staten til kommunenes frie midler, vil dette frata målgruppene økonomisk støtte som er helt avgjørende for å skaffe seg egnet bolig eller bygge om eksisterende bolig. Dette vil også ha konsekvenser for boligpolitikken og målet om å gjøre eksisterende boligmasse fysisk tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser, inkludert det økende antall eldre mennesker. Det vil også ha konsekvenser for en inkluderende boligpolitikk, der økonomisk vanskeligstilte skal sikres en trygg og god bolig. En oppsplitting av Husbankens virkemidler og overføring til kommunalt ansvar vil svekke det boligsosiale arbeidet, både når det gjelder finansiering og kompetanse.

I denne sammenheng vil vi også nevne at fram til 2012 kunne personer med funksjonsnedsettelser trekke fra utgifter til boligtilpassing på skatten gjennom særfradraget for store sykdomsutgifter. Stortinget ga løfter om at om at målgruppene for boligtilskuddet skulle sikres støtte framover. Fra 2013 ble Husbankens ramme til tilskudd til tilpasning av bolig styrket med 47, 5 millioner, inkludert 17,5 millioner kroner som ble frigjort da særfradraget for store sykdomsutgifter ble faset ut. Boligtilskuddet fikk derfor ny aktualitet som virkemiddel i boligpolitikken for å bidra til tilgjengelige boliger.

Et av de uttrykte målene med kommunereformen er å gi innbyggerne bedre tilbud. NHF tror ikke forslaget om overføring av boligtilskuddene til kommunene vil bidra til dette, snarere tvert om. Det er vel verdt å merke seg at Proba samfunnsanalyse i sin rapport anbefaler at det utvikles en ordning i retning av den svenske modellen, som er rettighetsbasert for den enkelte og ikke gjenstand for økonomisk behovsprøving. Erfaringene her er at tilskuddet brukes mer aktivt.

Kollektivtransport

På grunn av manglende universell utforming av hele reisekjeden er TT-ordningen det eneste kollektivtransporttilbudet mange med nedsatt funksjonsevne kan benytte. En velfungerende TT-ordning er derfor avgjørende for at disse skal ha mulighet til å leve som andre og delta i samfunnet. I dag varierer TT-tilbudet svært fra fylke til fylke, i mange fylker er det ikke i nærheten av å dekke transportbehovet for den enkelte. NHF har gjennom flere år jobbet for å få til en kommune- og fylkesovergripende TT-ordning med nasjonale retningslinjer. Vi mener en slik ordning må ivareta følgende:

  • Sikre brukerne tilstrekkelig antall turer pr. år til å dekke deres transportbehov, minst 240, med mulighet til å søke flere turer ved behov
  • Egenbetaling for hver tur må være tilsvarende billettpris på kollektivtransport for tilsvarende strekning.
  • Ordningen skal kunne brukes over hele landet og i kombinasjon med kollektivtransport ved lengre turer. Ordningen må benytte ordinære drosjer, med mindre det på grunn av funksjonsnedsettelsen er behov for spesialbil. Det er viktig at man i ordningen inkluderer personer som trenger spesialbil.
  • Bestillingen av TT-drosje må utformes slik at det er mulig å bruke TT på kort varsel. Det er avgjørende for at ordningen skal bli fleksibel og gi folk muligheten til å leve aktive liv. Det må ikke nedfelles krav til samkjøring i ordningen.

For NHF er det ikke vesentlig om ansvaret for TT-ordningen legges til fylkene eller til større kommuner så lenge ordningen ivaretar det som omtales i punktene over.

Med vennlig hilsen
Norges Handikapforbund

Arne Lein Arnstein Grendahl
Forbundsleder Generalsekretær