Midlertidige ansettelser

I St.Prop. 39 L (22014-2015): Endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven (adgang til midlertidig ansettelse mv. og vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold) foreslår regjeringen å utvide muligheten for midlertidige ansettelser, og begrunner dette blant annet med at det vil bli enklere for funksjonshemmede å ta del i yrkeslivet. Norges Handikapforbund tok sterkt til orde mot forslaget i en stortingshøring 21. januar.
27. januar 2015

Til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Vår dato: 21.01.2015

Notat til Arbeids- og sosialkomiteen ved høring 21. januar om Prop. 39 L (22014-2015):
Endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven (adgang til midlertidig ansettelse mv. og vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold)
  • Artikkel 27 i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) understreker funksjonshemmedes rett til arbeid og samfunnets forpliktelser for å oppnå dette.
  • Vi må involveres mer i tråd med FN-konvensjonens artikkel 3.
  • Personers ressurser må i fokus.
  • Tiltaksplass er noe annet enn fast ansettelse.
  • Må være juridisk bindende vedtak.
  • Mer midlertidighet fører kun til mer midlertidighet.

For Norges Handikapforbund (NHF) er det grunnleggende at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha de samme muligheter og rettigheter som alle andre i samfunnet, og retten til arbeid henger uløselig sammen med retten til likestilling. Segregeringen vi opplever er etter vår mening en viktig årsak til at noen blir holdt utenfor samfunnet i større grad enn andre.

Artikkel 27 i FN-konvensjonen

NHF er forundret over at Regjeringen i Prop.39 L ikke referer til artikkel 27 i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som Norge har ratifisert. Denne understreker funksjonshemmedes rett til arbeid og samfunnets forpliktelser for å oppnå dette.

Vårt eget mentorprosjekt uten finansiering

I NHF er vi opptatt av å skape muligheter for mennesker til å delta i arbeidslivet. Derfor har vi igangsatt et mentorprosjekt for personer med nedsatt funksjonsevne som er i ferd med å etablere seg i arbeidsmarkedet. Mentorene er andre som har vært gjennom tilsvarende prosess og som har lykkes. Flere av de som har deltatt i dette prosjektet har kommet seg inn i arbeidslivet, men nå ser det dessverre ut til at vi må stanse dette prosjektet på grunn av manglende bevilging.

Rydd opp og snakk med organisasjonene

I meldingsdelen av Prop. 39 L vises det til en rekke viktige og nødvendige forsøk innenfor arbeidsavklaringspenger som blir evaluert. Regjeringen melder at de vil komme tilbake til Stortinget når prosjekter er evaluert og etter at ekspertutvalget i NAV har avlevert sin rapport. Det er etter vår vurdering et stort behov for å rydde opp i mange tiltak, der hovedmålet med denne ryddingen må være at flere personer med nedsatt funksjonsevne må komme i arbeid i motsetning til å fokusere på virkemiddelapparatet. Brukerorganisasjonene er lite involvert i de pågående prosjektene og i begrenset grad inne i arbeidet som gjøres i «ekspertutvalget». Vi finner det rimelig at Stortinget minner regjeringen på at kommunikasjonen med funksjonshemmedes organisasjoner er viktig før de legger fram endringer i virkemiddelapparatet for Stortinget. 

Personers ressurser må i fokus

Som Prop. 39 L skriver er vurdering av arbeidsevne en viktig del av beslutningsgrunnlaget for velferdsytelser. Det er skuffende at «Helseproblemer og svakheter ved brukeren vektlegges fortsatt mer enn brukerens ressurser og muligheter.» NHF forutsetter derfor at Stortinget sørger for at personers ressurser settes i fokus når Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med den varslede gjennomgangen av NAV – dette er essensielt for oss.

Må stimulere til utdanning

Det er relativt mange unge som i dag blir uføretrygdet, og det er viktig å sette inn tiltak som forhindrer en lang trygdekarriere. Virkemiddelapparatet som settes inn må stimulere ungdom til utdanning. I dag hindres mang fra å bruke etablerte virkemidler for å få gjennomført et utdanningsløp, jfr. NOVA-rapport 8/14: «Hjelpe eller barrierer». Den såkalte 26 års-regelen må oppheves, og arbeidsavklaringspenger må innvilges slik at det kan gjennomføres et utdanningsløp gjennom denne ordningen.

Tiltaksplass er noe annet enn fast ansettelse

NHF er positive til økt bruk av det ordinære arbeidslivet til tiltaksplasser. Vi kan imidlertid ikke forstå sammenhengen mellom dette og midlertidige stillinger i og med at en tiltaksplass er noe annet enn fast ansettelse. Vi frykter at forskriftsendringen angående tiltaksplasser i det ordinære arbeidsliv og i de spesielle attføringsbedriftene vil gi store og ukjente konsekvenser for de mest utsatte gruppene. Vi ber Stortinget følge nøye med på hvilke konsekvenser denne endringen fører til, og gjøre nødvendige tiltak for å forhindre uheldige utslag.

Vi krever plan for fleksibilitet i faste stillinger

I Prop. 39 L drøfter Regjeringen økt bruk av graderte ytelser. NHF mener dette i utgangspunktet er et riktig prinsipp, men det forutsetter at myndighetene legger til rette for og stimulerer arbeidsgivere til å etablere stillinger som personer med graderte ytelser kan gå inn i. Dette forutsetter tilstrekkelig fleksibilitet fra arbeidsgivers side. Denne siden av debatten om graderte ytelser er i svært liten grad berørt i meldingen. Før det gjøres vedtak om økt bruk av graderte ytelser krever NHF at Stortinget får seg forelagt en plan for hvordan nødvendig fleksibilitet i faste stillinger kan gjennomføres og etableres i det ordinære arbeidsliv. At det vil være enklere i den nye uførestønaden å kombinere uføretrygd og arbeid krever at retten til arbeidsreiser og tilrettelegging av arbeidsplass også må omfatte personer som mottar 100 prosent uføretrygd. Skal denne muligheten bli reell må det sørges for en lik mulighet til å delta i arbeidslivet.

Må være juridisk bindende vedtak

Det siste jeg vil nevne fra meldingsdelen er forslaget om et nytt integreringstilskudd, tilretteleggings- og oppfølgingsavtale. Det er behov for tilrettelegging av arbeidsplass og det gis i dag tilskudd til dette, men detaljene er det vanskelig å få tak på. Det viktigste er imidlertid at regjeringen ikke ønsker å gjøre disse avtalene juridisk bindende, noe NHF mener må gjøres. En person som søker arbeid må få et juridisk bindende vedtak på hvilken tilrettelegging vedkommende er innvilget. Uten at dette er juridisk bindene vil det i realiteten være en serviceerklæring som sier at NAV eller annen offentlig myndighet skal gjøre jobben sin. En slik serviceerklæring har liten verdi for en arbeidsgiver som ansetter personer med nedsatt funksjonsevne, og like verdiløs som et dokument i en søkeprosess.

Vi må involveres mer i tråd med FN-konvensjonen

Meldingen fra regjeringen er omfattende og det antydes mange og omfattende endringer. For oss som representerer personer med nedsatt funksjonsevne er det viktig å bli involvert i det videre arbeidet på en tettere måte enn det vi har vært til nå. NHF vil derfor be Stortinget om å pålegge regjeringen samarbeid og kontakt med organisasjonene i det videre arbeidet fram til lovendringene kommer. Dette vil også være i samsvar med artikkel 3 i CRPD hvor det heter: «I arbeidet med å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som tar sikte på å gjennomføre denne konvensjonen, og i andre beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal partene aktivt trekke inn og rådføre seg inngående med mennesker med nedsatt funksjonsevne, gjennom de organisasjoner som representerer dem.»

Mer midlertidighet fører kun til mer midlertidighet

I likhet med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har NHF gått sterkt imot lovendringsforslaget i Prop. 39 L  om utvidet adgang til midlertidig ansettelse. Årsaken er at det ikke kan legges fram noen som helst dokumentasjon på at dette er et riktig grep for å øke arbeidsmuligheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen innrømmer dette og skriver at de tror det kan få en slik konsekvens. Lovendringer er nødt til å bygge på mer enn tro og antagelser. Det eneste sikre er at flere midlertidige ansettelser fører til flere midlertidige stillinger. Vi frykter dette er med på å forsterke det todelte arbeidsmarkedet, som for oss er en uønsket utvikling og som bryter med likestilling som prinsipp.
Det hører med i dette bildet at mange av de som, etter regjeringens intensjon, skal være målgruppe for denne type stillinger, allerede har vært gjennom midlertidighet gjennom arbeidsavklaringsperioder i opp til fire år. Så skal disse møtes med ytterligere midlertidighet i arbeidslivet. Vi vil derfor anmode komiteen om å avvise regjeringens forslag om utvidelse av midlertidige ansettelser i det norske arbeidsmarkedet. 

Med vennlig hilsen

Norges Handikapforbund