Individuell klagerett til FN-konvensjonen

Sju organisasjoner står samlet bak anbefalingen om at Norge skal ratifisere tillegsprotokollen til FN-konvensjonen for funksjonshemmede, som gjør det mulig for enkeltpersoner å sende klage på menneskerettsbrudd til FN. På den måten styrkes funksjonshemmedes menneskerettigeter og Norge framstår med troverdighet i menneskerettighetsspørsmål.
25. september 2015

Utredning knyttet til valgfri protokoll om individuell klagerett til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Utenriksdepartementets ref.: 15/1307.
Oslo 14. september 2015

Organisasjonene som står bak denne høringsuttalelsen takker for muligheten til å kommentere utredningen.

Vi mener Kjetil M. Larsen, Konsekvenser ved eventuell norsk tilslutning til den valgfrie protokollen om individuell klagerett til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, gir en grundig og god oversikt over hvilke konsekvenser norsk ratifikasjon av den valgfrie protokollen kan få.

Blant annet gir utredningen en verdifull oversikt over hvor det kan være behov for å endre norsk lov for å sikre fullgod gjennomføring av konvensjonen og minske sjansene for klagesaker mot Norge etter en eventuell norsk aksept av klageadgangen (side 84-85).

Slike lovendringer mener vi vil være positive og bidra til å sikre full respekt for menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

Ved å ratifisere konvensjonen har norske myndigheter allerede tatt på seg de materielle forpliktelsene. Å akseptere individuell klageadgang vil først og fremst bidra til å bevisstgjøre om konvensjonens innhold blant relevante myndigheter, personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen for øvrig.

Det vil også gi Norge troverdighet i internasjonale menneskerettighetsfora og -spørsmål og gjøre det mulig for Norge å bidra «i en internasjonal dialog om rettighetene til en utsatt gruppe» (side 87).

Utredningen peker på at konvensjonsorganets praksis og generelle kommentarer (særlig knyttet til konvensjonens artikkel 12) legger opp til en offensiv tolkning av bestemmelsene i konvensjonen. Det er kritisk til om statene som har ratifisert konvensjonen fullt ut har forstått og/eller fullt ut har tatt konsekvensene av at konvensjonen legger opp til «supported decision-making» og ikke «substituted decision-making».

Det kan være ulike syn på konvensjonsorganets praksis, men vi mener at det har rett i at en av de viktigste endringene konvensjonen innvarsler nettopp er i det grunnleggende: å fremme en forståelse av personer med nedsatt funksjonsevne som «subjekter» og med fulle menneskerettigheter (side 30). Også for Norges del er dette en utfordring, jfr. punkt 4.4 i utredningen og Norges tolkningserklæringer angående artikkel 12 og artiklene 14 og 25.

Utredningen tar ikke uttrykkelig stilling til om Norge bør ratifisere den valgfrie protokollen, men gir et godt grunnlag for å vurdere dette spørsmålet. Vi er ikke i tvil om at Norge bør gjøre det:

  • Det vil være et viktig bidrag til å ta rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne på alvor. Norge ratifiserte konvensjonen i 2013. Norske myndigheter mente da at norsk lov var i tråd med konvensjonens bestemmelser og de krav de stiller. Likevel ser vi eksempler på at det er forskjell på å ha rett, og å få rett, også etter at Norge ratifiserte konvensjonen.
    • Funksjonshemmedes organisasjoner opplever at lover ikke går langt nok i å sikre denne gruppens rettigheter, at de ikke blir fulgt opp med forskrifter og at det ofte skorter på gjennomføringen av lovene i praksis.
    • Det ventede paradigmeskiftet etter ratifisering av konvensjonen har latt vente på seg. Norsk ratifisering av den valgfrie tilleggsprotokollen vil bidra til å vise at Norge mener alvor når det gjelder fullt ut å respektere og sikre rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

  • Det vil bidra til å styrke funksjonshemmedes rettsvern. Som utredningen uttrykker det, tilslutning «til tilleggsprotokollen vil oppfattes som en betydelig gevinst for denne gruppen... Ratifikasjon vil styrke rettsvernet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og dette er en vesentlig konsekvens.» (side 87)
  • Viktig signaleffekt. Norge er kjent for å være en pådriver for menneskerettighetene i sin utenrikspolitikk. Mange funksjonshemmedes organisasjoner arbeider med internasjonalt solidaritetsarbeid med støtte fra norske myndigheter. Det er et uttalt mål både for Norges og organisasjonenes internasjonale arbeid at man skal bidra til «å styrke gjennomføringen av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne» (Meld. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken).
    • Om Norge ratifiserer tilleggsprotokollen vil dette signalisere at Norge vil følge opp konvensjonen på hjemmebane og at myndighetene er villige til å underlegge seg (ytterligere) internasjonal kontroll.
    • Det er vanskelig å arbeide for at andre land skal signere og ratifisere konvensjoner og tilleggsprotokoller om Norge ikke gjør det selv. Hvis Norge mener at individklagerett er et sentralt virkemiddel for å styrke det internasjonale menneskerettighetsarbeidet så må Norge selv akseptere den.
    • Det fremgår av utredningen at selv om land som har akseptert klageadgangen ikke alltid er enig med konvensjonsorganet, så har klageadgangen hatt en positiv virkning ved at «myndigheter tvinges til å foreta en selvkritisk evaluering av eget lov- og regelverk» (side 79).

  • Protokollen bidrar ikke til å innsnevre nasjonalt handlingsrom utover det ratifikasjonen av konvensjonen gjorde. Norge forpliktet seg til å gjennomføre konvensjonen ved ratifiseringen i 2013. Det politiske handlingsrommet er også begrenset av eksisterende nasjonal lovgivning. Norge blir svært sjeldent funnet skyldig i å ha krenket menneskerettighetene av konvensjonsorganene. Hittil har FNs konvensjonsorganer konkludert med at Norge har krenket konvensjonsforpliktelser i bare seks saker (side 70). Det er lite trolig at det blir mange saker mot Norge om brudd på konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jfr. utredningens konklusjon: «Ja, det er grunn til å tro at klageretten kommer til å bli brukt, men neppe i veldig stor grad.» (side 85)

På denne bakgrunnen anbefaler organisasjonene at Norge ratifiserer protokollen.

Norges Handikapforbund og følgende organisasjoner i NGO-Forum for menneskerettigheter:
  • Den norske Helsingforskomité
  • Psykologforeningens menneskerettsutvalg
  • Juridisk rådgivning for kvinner, JURK
  • Plan Norge
  • Stefanusalliansen
  • Antirasistisk senter