• NHFs internasjonale arbeid
• Hvordan jobber vi?
• Hvor jobber vi?
  • Sør-Afrika
    • Fakta om Sør-Afrika
  • Malawi
  • Lesotho
  • Palestina
  • Uganda
  • Zambia
• Nyheter
• Bloggen Sterke Stemmer
• Nettsteder
• Støtt oss!
• NAD's international work

 Lytt til teksten

Fakta om Sør-Afrika

• Folketall: ca. 50 millioner
• Andel funksjonshemmede: Mellom 4 og 5 prosent
• Forekomst av hiv i befolkningen: 18,1 prosent (2007)
• 3.200.000 kvinner fra år 15 er hivsmittet
• Andel av befolkningen under fattigdomsgrensen: 50 prosent
• Forventet levealder, menn: 49,81 år
• Forventet levealder, kvinner: 48,13 år
• Human Development Index: 129 (2009)

Sørafrikanske funksjonshemmede står overfor en rekke utfordringer som kan knyttes til fortidens apartheid. Raseskillepolitikken favoriserte hvite borgere på bekostning av alle andre folkeslag. Apartheid overlot det demokratiske Sør-Afrika et politisk og økonomisk konkursbo. Myndighetene er tvunget til å foreta beinharde økonomiske prioriteringer. Det kan synes som om funksjonshemmede er blitt en salderingspost i likestillings- og menneskerettsarbeidet i landet.

I et Sør-Afrika der halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen er mennesker med funksjonsnedsettelse blant de fattigste av de fattige. Det mangler fremdeles mye med hensyn til likestilling og integrering. Forskjellsbehandlingen skjer til tross for at Grunnloven forbyr diskriminering. I Grunnlovens paragraf 9 heter det at staten ikke kan diskriminere på grunnlag av ”rase, kjønn, graviditet, etnisk og sosial bakgrunn, hudfarge, seksuell orientering, alder, funksjonsnedsettelse, religion, tro, kultur, språk eller fødsel.”

Selv om Grunnloven legger til rette for likestilling, har ikke myndighetene klart å følge opp. Landet har ikke i tilstrekkelig grad vedtatt lover som sikrer mennesker med funksjonsnedsettelse lik tilgang på utdannelse, arbeid og tjenester. Landet mangler i stor utstrekning lover som sikrer mennesker med funksjonsnedsettelse vern mot diskriminering i det praktiske liv.

Noen trekk ved funksjonshemmedes levekår i Sør-Afrika er at

• de er mer sårbare for fattigdom enn gjennomsnittsbefolkningen
  
  
• arbeidsløsheten blant mennesker med funksjonsnedsettelse er dobbelt så høy som blant gjennomsnittsbefolkningen
  
  
• hiv og aids utgjør en større fare for mennesker som lever med funksjonsnedsettelse. Dette skyldes mangel på tilgjengelig informasjon i tillegg til seksuelle overgrep
  
  
• til tross for store endringer siden demokratiet ble innført i 1994 er tilgangen til tjenester til en viss grad fremdeles avhengig av etnisitet
  
  
• funksjonshemmede har dårligere tilgang på utdanning
  
  
• kvinner som lever med funksjonsnedsettelse kommer aller dårligst ut med hensyn til utdanning, deltagelse i arbeidslivet og økonomisk myndiggjøring.

Sør-Afrika har ratifisert FNs Konvensjon om Rettighetene  til mennesker med nedsatt funksjonsevne og myndighetene har utviklet en egen Nasjonal strategi for funksjonshemmede. Det finnes dermed et minimum av juridiske virkemidler forkjemperne for likestilling og integrering kan bruke i sin kamp. Det skorter imidlertid på myndighetenes evne og vilje til å ta i bruk disse virkemidlene. Funksjonshemmedes organisasjoner har derfor en jobb å gjøre for å skape oppmerksomhet og kunnskap om funksjonshemmedes rettigheter, ressurser og muligheter. Dette er en oppgave som må gjøres overfor politiske myndigheter, befolkningen generelt og i funksjonshemmedes egne rekker

Del |