• Likestilling og diskriminering
• Universell utforming
• Transport
• Bygg og uteområder
• Skole og arbeid
• Tekniske hjelpemidler
• Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
  • Nyheter
  • Politiske krav
  • Fakta og dokumentasjon
• Rehabilitering
• Valg 2013
• Politisk rapport
• Politiske innspill

 Lytt til teksten

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gir mennesker mulighet til å få leve et fritt og selvstendig liv. Retten til et fritt og selvstendig liv er en grunnleggende menneskerettighet og dermed ukrenkelig. Derfor mener NHF at funksjonshemmede som trenger assistanse må få rettskrav på BPA.

Et fritt og selvstendig liv

Med brukerstyrt personlig assistanse kan hver enkelt styre sin egen hverdag og ha et aktivt liv. Funksjonshemmede med assistansebehov kan selv bestemme hvem som skal være assistenter, når assistansen skal utføres og hva assistansen skal brukes til. NHF mener prinsipielt at individuelle tjenester som fremmer likestilling og samfunnsmessig deltakelse, må gjøres til en individuell rettighet gjennom lovgivningen. Det gjelder også BPA.

Dagens situasjon

Funksjonshemmede som ønsker en BPA-ordning har i dag ingen individuell rett til BPA. BPA-tildelingen varierer urimelig mye fra kommune til kommune. Kommunalt skjønn avgjør hvem som får BPA, hvilket timeantall som blir innvilget og hvem som skal være arbeidsgiver. Det finnes heller ingen tidsrammer i forhold til kommunenes klagebehandling av BPA-avslag.

NHF mener at manglende rettighetsfesting av BPA fører til diskriminering av funksjonshemmede. Alternativet (hjemmehjelp) hindrer funksjonshemmede som selv ønsker det i å leve et aktivt og fritt liv.

Funksjonshemmede som trenger assistanse må få rett til BPA

På tross av bred politisk enighet om å styrke den individuelle retten til BPA, og mange politiske løfter om å rettighetsfeste ordningen, har vi fremdeles ikke kommet i mål.

I 2007 sendte regjeringen på høring et lovforslag om rettighetsfesting av BPA. I forslaget var retten til BPA begrenset til de som har et assistansebehov på mer enn 20 timer i uka. NHF mener at alle som trenger assistanse og selv ønsker BPA for å leve aktivt, må få denne retten.

Da den sittende regjeringen var i opposisjon, lovet de å styrke retten til BPA. Løftene ble gjentatt både i Soria Moria I og II, men ikke fulgt opp. I 2010 la Regjeringen fram et lovforslag om ny helse- og omsorgslov uten forslag om rettighetsfesting av BPA.
Svaret fra funksjonshemmede og deres organisasjoner ble å intensivere kampen for retten til BPA. Den felles innsatsen ble styrket bl.a. gjennom ”Mitt Liv- kampanjen” og resulterte til slutt (juni 2011) i et anmodningsvedtak i Stortinget. Her påla Stortinget Regjeringen å komme tilbake med forslag om rettighetsfesting av BPA til brukere med stort behov, og innenfor dagens økonomiske rammer.  I tillegg ber Stortinget om at kostnadene ved rettighetsfesting utredes og drøftes med KS, brukerorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene.

Siden vedtaket i juni 2010 har det foregått en prosses for å få utrede BPA-rettigheten. Organisasjonene har deltatt og bidratt med ulike innspill. Saken ligger nå i Helse- og omsorgsdepartementet og vi forventer utålmodige at lovforslaget legges frem innen kort tid.

Du finner mer informasjon om individuelle rettigheter til BPA på temasiden rettigheter.

Del |