- Et puslete statsbudsjett

- Jeg er svært skuffet over at regjeringen i statsbudsjettet ikke setter inn nødvendige tiltak for å få flere funksjonshemmede i jobb, at det ikke satses på tilrettelegging for funksjonshemmede av bygg og transportmidler, og at det fortsatt ikke skal være noen begrensning på hvor mye kommunene kan avkreve funksjonshemmede i egenandeler på hjemmehjelp og andre kommunale tjenester, sier forbundsleder i Norges Handikapforbund, Eilin Reinaas.

Egenandeler

Det skal fortsatt være ubegrenset hva man kan betale i egenandel til helt nødvendige kommunale tjenester som hjemmehjelp. Fra 5000 til 90 000 kroner i året betaler funksjonshemmede i slike egenandeler, viste en kartlegging Norges Handikapforbund gjorde i fjor.

Ekskluderende arbeidsliv

Funksjonshemmede som kommer inn på arbeidsmarkedet kan ikke regne med å få innvilget funksjonsassistent, som for svært mange er helt nødvendig for å kunne jobbe. De 20 millioner kronene som er satt av holder kun til de som allerede har slik assistent.

Høyere utdanning gjennom attføring skal fortsatt bare kunne gis etter fylte 26 år, og i maks tre år. Disse innstramningene kom for to år siden, og regjeringen endrer ikke på det. For funksjonshemmede er det langt dyrere å studere enn for andre, blant annet fordi man må betale dyrt for leiligheter som er tilpasset. Å få dekket høyere utdanning gjennom attføring var derfor tidligere et godt virkemiddel, som gjorde at flere funksjonshemmede kunne studere.

Trening og fysisk aktivitet skal fortsatt være forbeholdt funksjonshemmede under 26 år, tross gjentatte krav fra Norges Handikapforbund om å oppheve denne kunstige og diskriminerende grensen. De over 26 år må selv dekke kostnadene til de ofte svært dyre fritidshjelpemidlene. Dette gir dårligere helse, og mindre mulighet til å jobbe og være aktiv.

Regjeringen har heller ikke etterkommet NHFs krav om at funksjonshemmede som trenger lengre tid på studiene, skal få dekket denne ekstratiden gjennom stipend.

- Regjeringens løfter om å komme med tiltak som inkluderer flere funksjonshemmede i utdanning og arbeidsliv, er altså ikke mer enn tomme ord, konstaterer Eilin Reinaas.

Ressurskrevende brukere

Det vil fortsatt lønne seg for kommunene å plassere funksjonshemmede med stort pleiebehov i institusjon, i stedet for å oppfylle det politiske målet om at flest mulig som ønsker det skal kunne bo hjemme. Regjeringen øker nå nemlig kommunenes utgifter til såkalte ressurskrevende brukere fra 745 000 kroner til 770 000 kroner per bruker per år. - Dette rammer blant andre unge funksjonshemmede, som nå lettere vil bli presset inn på institusjon mot sin vilje. Forslaget strider mot Soria Moria-erklæringen, mener Reinaas.

Universell utforming

Tilrettelegging av skolene for funksjonshemmede er ikke engang nevnt i budsjettet. Til utbedring av kollektivtransporten slik at den kan benyttes av funksjonshemmede, er det satt av så lite som 50 millioner kroner.

Det blir ingen gjeninnføring av et tidligere tilskudd til heis i eksisterende boliger. Dette til tross for fine formuleringer om satsning på universell utforming i boliger – og at det i Soria Moria-erklæringen sies at de vil gis tilskudd til bygging av heis for å sikre universell utforming i eksisterende boliger.

- Når vi vet hvilke enorme utfordringer som ligger i det å sikre deltakelse ved å gjøre samfunnet fremkommelig for funksjonshemmede, er budsjettet forferdelig puslete, sier Reinaas.

Media-uttalelser

Reinaas uttalte seg om statsbudsjettet i NRK Dagsrevyen 6.oktober. Sendingen kan ses på NRKs nettsider. Velg NETT-TV, søk på Dagsrevyen, og velg sendingen 6.oktober kl 19. Det er første innslag.

Se forøvrig uttalelser i nyhetsmelding fra Avisenes Nyhetsbyrå, som står i Dagsavisen, Tidens Krav, Hadeland, Byggaktuelt, Rana Blad og Finnmark Dagblad. NRK Møre og Romsdal intervjuet også Reinaas om statsbudsjettet.

Publisert 06.10.2006 Oppdatert 12.10.2006

Del |

Mer på nhf.no

Norges Handikapforbund | Schweigaardsgt. 12 | Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo

Tel: 24102400 | E-post: nhf@nhf.no | Laboremus Software