En av tre funksjonshemmede har opplevd hatytringer

En av tre funksjonshemmede har opplevd hatytringer

Konsekvensen av trakasseringen er at de isolerer seg, og unngår å gå på skole eller jobb. Noen må til og med flytte. Si fra at dette ikke er ok! Send sms ikkeok til 2160 og bidra med 50 kr.
03. april 2017
Torsdag 27. april er Handikapforbundet synlige på Jernbanetorget i Oslo for å ta et oppgjør med det brutale faktum at hatytringer og trakassering fører til at funksjonshemmede ser seg nødt til å flytte. 
 
Denne dagen vil vi sette ut ”flytteesker” som symboliserer flyttelasset disse menneskene har med seg. Der hvor det vanligvis ville stått ting som ”kjøkkenutstyr” eller ”bøker” vil det her stå for eksempel  ”min verdighet”, ”min identitet”, ”min livskvalitet”, ”min trygghet”. Ting som blir ødelagt av hatytringer og trakassering uansett om du faktisk flytter eller ikke.

Alvorlige konsekvenser

Stuntet med flytteesker bygger på en informasjonskampanje Handikapforbundet gjennomførte for noen uker siden, der vi viste til at så mange som en av tre funksjonshemmede opplever hatytringer og trakassering. Og av de som har opplevd hatytringer, har 10% sett seg nødt til å flytte!

Tallene har vi hentet fra en rapport utarbeidet av Nordlandsforskning på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Den samme rapporten forteller at trakasseringen funksjonshemmede opplever, får alvorlige konsekvenser. Funksjonshemmede som opplever dette holder seg mer hjemme, lar være å møte venner og unngår å gå på skole eller jobb. Over halvparten forteller at de får dårligere selvtillit, blir nedstemte og triste. I tillegg til at enkelte altså ser seg nødt til å flytte.

Vil vi virkelig ha det slik i Norge? Er det ikke på tide å reagere?

Si fra at dette ikke er ok - send ikkeok til 2160 og gi 50 kr til arbeidet for et samfunn der alle er inkludert og verdsatt.

Ble spyttet i ansiktet

Husker du historien om Tamarin Varner? Hun som ble spyttet i ansiktet på vei hjem fra byen i september i fjor?

Tamarin Varner
Tamarin Varner. Foto: Ivar Kvistum/Handikapnytt

Tamarin har cerebral parese, noe som gjør at hun har en del muskelspasmer, ufrivillige rykninger i kroppen, spesielt når hun er sliten. En fredag kveld i fjor, satt hun på siste trikk hjem, etter å ha vært sammen med en god venninne. På en av holdeplassene kommer en guttegjeng inn på trikken. Når de ser Tamarin, reagerer en av guttene med å spytte på henne. Etterpå ler de alle sammen.

Det som skjedde med Tamarin fikk mye oppmerksomhet i media og på sosiale medier. Folk reagerte med sjokk og vantro. Men bare noen måneder etter kom altså dokumentasjonen som viser at Tamarins historie ikke er unik. Funksjonshemmede i Norge opplever ofte krenkelser.

Politianmeldte hendelsen

Tamarin reagerte ikke der og da, men da hun kom hjem, skrev hun et sterkt blogginnlegg som ble lest av mange. En av dem som ble engasjert i saken var Handikapforbundets Jørgen Foss. Så grov trakassering som Tamarin ble utsatt for, defineres som hatkriminalitet, og Jørgen Foss oppfordret Tamarin til å kontakte politiet. Sammen dro de til Manglerud politistasjon for å anmelde hendelsen.

Jørgen Foss og Tamarin Varner utenfor Manglerud politistasjon

Handikapforbundets Jørgen Foss ble med Tamarin da hun politianmeldte hendenlsen. Foto: Jørgen Foss

Tamarins anmeldelse er den første som handler om hatkriminalitet rettet mot funksjonshemmede. Anmeldelsen fikk også mye mediefokus, og i kjølvannet av denne oppmerksomheten ble det kjent at svært få anmelder slike saker. Funksjonshemmede tier, slik også Tamarin holdt på å gjøre.

«Jeg visste ikke at dette var diskriminering før jeg ble fortalt det. Først tenkte jeg at det ikke var så viktig, og at jeg ikke trengte å gjøre en sak ut av det. Jeg hadde jo aldri hørt om noen slike saker før dette skjedde med meg.»

Vi kan ikke la være å snakke om dette!

Tamarin angrer ikke et sekund på at hun stilte opp med historien sin i media, og at hun anmeldte hendelsen.

- I ettertid har jeg fått mange meldinger fra andre som har opplevd lignende eller er forferdet over det som skjedde. Det betyr utrolig mye for meg å vite at andre også er opptatt av hva som er rett og galt, og hvordan vi skal behandle hverandre. Alt i alt er jeg utrolig stolt av meg selv, og jeg vet at jeg har vært til hjelp for andre som har opplevd det samme, forteller Tamarin.

Les blogginnlegg og medieoppslag av/om Tamarin Varner

Si fra at dette ikke er ok - send ikkeok til 2160 og gi 50 kr til arbeidet for et samfunn der alle er inkludert og verdsatt.

 

Flere nyheter
  • Inviterer til dialog for å bedre BPA-ordningen
    08. februar 2018
    Flere undersøkelser viser at ordningen brukerstyrt personlig assistanse ikke fungerer etter hensikten. Tirsdag 27. februar arrangerer Handikapforbundet et BPA-seminar der hensikten er å drøfte hvordan ordningen kan bli bedre.
  • Midlertidige jobber får ikke funksjonshemmede i jobb
    15. februar 2018
    En ny rapport viser at økt bruk av midlertidige ansettelser ikke bidrar til at funksjonshemmede kommer i jobb. Nå er arbeidsmiljøloven oppe i Stortinget på nytt og Handikapforbundet foreslår flere viktige tiltak.
  • Ny diskrimineringslov og klageinstans
    19. januar 2018
    Nå gjelder den nye likestillings– og diskrimineringsloven, og det er diskrimineringsnemnda som skal behandle klager. Her får du oversikt over viktige endringer i loven og hvordan du kan gå fram for å klage.
  • Har du fått medlemskontingenten?
    16. januar 2018
    Nå skal alle medlemmene våre ha fått årets medlemskontingent i posten. Hvert eneste medlem er viktig for oss, så vi håper at flest mulig vil bli med oss videre!
  • 1. mars er det slutt på ferjerabatten for NAV-biler
    22. februar 2018
    Rabattordningen på ferjer for biler kjøpt med støtte fra NAV opphører 1. mars. Vegvesenet begrunner endringen med at rabattordningen blir teknisk krevende når autopass innføres på ferjene. Arne Lein mener begrunnelsen bygger på en objektiv feil, noe han har påpekt i et brev til Vegvesenet.
  • Lyse utsikter for hjelpemiddelformidlingen
    31. januar 2018
    Vil framtidens hjelpemiddelordning preges av enklere formidling og mer brukermedvirkning enn i dag? Svaret kan være ja, etter at Stortinget tirsdag vedtok å be regjeringen sørge for flere forbedringer på hjelpemiddelområdet.
Flere artikler