Landsmøteuttalelser om skole og levekår

Norges Handikapforbunds landsmøte har gitt to uttalelser - en om økonomiske levekår og en om inkluderende skole.
19. juni 2017

Inkluderende skole

Det foregår en markant utskilling av elever med funksjonsnedsettelse fra den ordinæres skolen i overgangene fra barneskolen til ungdomsskolen og fra ungdomsskolen til videregående skole.  64% av elever med funksjonsnedsettelse dropper ut fra videregående skole.
Alle barn i grunnskolen har rett til å gå på sin nærskole. Det skjer ikke. Mange elever med nedsatt bevegelsesevne utestenges fra nærskolen på grunn av fysiske hindringer. Andre henvises til særskoler fordi kapasitet og kompetanse ikke er tilgjengelig på skolen der nabobarn og lekekamerater går. Funksjonshemmede elever med minoritetsbakgrunn, møter som regel enda flere utfordringer.

I Barneombudets rapport «Uten mål og mening?» forteller elever som har spesialundervisning at de opplever en skole som ikke tar dem på alvor eller som ønsker dem der. Helt fra de er små lærer mange norske barn at de er annerledes enn andre, og ikke hører til i det naturlige felleskapet. 80% av alle grunnskoler er utilgjengelige for rullestolbrukere. Dette utestenger også foreldre med funksjonsnedsettelser fra å følge opp sine barns skolegang. Dette er selvfølgelig uakseptabelt. Kommunene må sørge for at alle skoler er universelt utformet.

Undervisningen i særskolene gis ofte av ufaglærte og læringsutbyttet for elevene blir minimalt. Kommunene må sørge for å heve ufaglærtes kompetanse.

Norge ratifiserte i 2013 FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Dette handler om menneskerettigheter, og konvensjonen forplikter Norge som land til å arbeide for at funksjonshemmedes rettigheter ivaretas.

Konvensjonens artikkel 9 pålegger Norge å sørge for at skoler er tilgjengelige for alle.
Konvensjonens artikkel 24 pålegger Norge å sikre at elever med nedsatt funksjonsevne får tilgang til god grunnutdanning i sitt lokalsamfunn på linje med andre.

Ofte er det slik at myndighetene fokuserer mer på mangler og begrensninger framfor muligheter og likestilling. Alle barn og unge har rett til individuell opplæring. Opplæringen må gis i lokalmiljøet, ressursene må organiseres slik at elever med funksjonsnedsettelse får delta på linje med andre på nærskolen og være en del av felleskapet med venner og nabobarn.  Skoleeiere må ha ta ansvar for å planlegge overgangen mellom skoletrinnene for den enkelte elev. Norges Handikapforbund krever at elever med funksjonsnedsettelser, også elever med annen etnisk bakgrunn, må ha den samme muligheten som andre til å velge skole og linje på videregående skole med utgangspunkt i egne interesser og anlegg.

Økonomiske levekår

Vi vet at mange funksjonshemmede sliter økonomisk. Årsaken er beskjeden inntekt og høye merkostnader på grunn av funksjonsnedsettelsen.  Norges Handikapforbund aksepterer ikke at personer gjennom store deler av livet får svekket kjøpekraft, samtidig som de stadig pålegges nye egenandeler og kostnader. 

Norge ratifiserte i 2013 FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Dette handler om menneskerettigheter, og konvensjonen forplikter Norge som land til å arbeide for at funksjonshemmedes rettigheter ivaretas.
Tilfredsstillende økonomiske levekår er fundamentet i den enkeltes livsvilkår. Uten at dette er ivaretatt er det ikke mulig å oppnå selvstendighet og deltakelse.
Artikkel 28 i FN-konvensjonen handler om at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til en tilfredsstillende levestandard, blant annet gjennom tilgang til hensiktsmessige og prismessig overkommelige tjenester og hjelp til utgifter knyttet til nedsatt funksjonsevne.

Gjennom flere år har velferdsytelser som har/har hatt til hensikt å redusere den enkeltes merkostnader på grunn av funksjonsnedsettelse blitt faset ut eller redusert. I tillegg har kommunale og statlige egenandeler for helse- og sosialtjenester økt, og tidligere  skattefradrag er fjernet.

Vi vet at det særlig er uføretrygdede som sliter. Utfallet av årets trygdedrøftinger var svært beskjedent. Regjeringen var ikke villig til å møte vårt krav om at det var særskilte forhold knyttet til fjorårets lønnsutvikling.

Det er alvorlig og slitsomt når en person år etter år har lite å rutte med samtidig som helt nødvendige utgifter til livsopphold øker, og disse utgiftene ikke blir kompensert. Det fører til forsterket utenforskap og reduserte muligheter til å delta i samfunnet.

Norges Handikapforbund krever at Regjeringen og Stortinget setter funksjonshemmedes økonomiske levekår på den politiske dagsorden ved å sette i gang et utredningsarbeid for å få kunnskap om situasjonen. Utredningsarbeidet må følges opp med nødvendige tiltak for å motvirke at funksjonshemmede straffes økonomisk for sin funksjonsnedsettelse.

Norges Handikapforbund krever at Stortinget omgjør praksis for de årlige trygdedrøftingene, slik at det blir reelle forhandlinger hvor partene kan få belyst de økonomiske forholdene og det tas hensyn til den reelle situasjonen uføretrygdede og andre pensjonister lever i.