Gladys Sanchez under lanseringen av BPA-rapporten

Tidligere interessepolitisk rådgiver Gladys Sanchez under lanseringen av BPA-rapporten 11. desember. Foto: Ivar Kvistum/Handikapnytt.

Klikk her for å lese mer om lanseringen på Handikapnytts nettsider.
Klikk her for å laste ned undersøkelsen fra NHFs nettsider.

De to nevnte undersøkelsene understøttes av andre funn. Staten har gjennomført en følgeevaluering av ordningen og KS, Kommunesektorens organisasjon, har utarbeidet et notat basert på kommunenes erfaringer. Begge konkluderer med at det er ulike forventninger om hva BPA-retten innebærer og anbefaler mer dialog mellom kommunene og organisasjonene.

Tirsdag 27. februar arrangerte Handikapforbundet et BPA-seminar nettopp for å få i gang en slik dialog, for dermed å finne veien videre og se etter gode løsninger. På seminaret deltok politikere som jobber med området i helse- og omsorgskomiteen, KS, Pasient- og brukerombudet og representanter fra ulike organisasjoner og flere av Handikapforbundets medlemmer som selv har en BPA-ordning. 

Tvilende til å flytte BPA ut av helselovgivningen

Uloba og enkelte andre miljøer har tatt til orde for at brukerstyrt personlig assistanse må flyttes ut av helselovgivningen, for å få dreid fokuset fra brukerne som pasienter og ordningen som en helsetjeneste, og over på BPA som et frigjøringsverktøy. Handikapforbundet, derimot, stiller seg tvilende til om en slik løsning i praksis vil løse de problemene vi ser.

Forbundsleder Arne Lein ser utfordringene det skaper at det er pasient- helseorienterte faginstanser som forvalter BPA-ordningen, men er bekymret for hva som vil skje i praksis hvis man nå setter alt inn på å få flyttet rettigheten til et annet lovverk.

- Det er praktiseringen av lovverket som er utfordringen, ikke lovverket i seg selv, påpeker han. - Her må vi skille mellom hva som er ideologisk riktig og hva som er praktisk gjennomførbart. Har for eksempel NAV, som har vært nevnt som mulig forvaltningsorgan, kompetanse til å gjøre gode vedtak?

Gladys Sanchez, som utarbeidet BPA-rapporten før hun pensjonerte seg fra stillingen som interessepolitisk rådgiver i Handikapforbundet, understreket at det aller viktigste er å sikre retten til samfunnsdeltakelse, både rettslig og økonomisk.

- Alle som har behov for BPA og ønsker det, skal ha rett til å få assistanse for å delta i samfunnet, sa hun i forbindelse med seminaret 27. februar. - Dagens regelverk gir ikke funksjonshemmede denne garantien, men det å flytte BPA til en annen lov, vil ikke automatisk løse de utfordringene funksjonshemmede møter. 

Vil styrke rettigheten gjennom forskrift

Lein fremhever at formålsparagrafen til Helse- og omsorgsloven fastslår at loven skal "bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre".

Han deler oppfatningen om at det er nødvendig å styrke BPA-rettigheten, men mener det er mer hensiktsmessig å gjøre dette ved hjelp av en forskrift, som fastslår hvilke forpliktelser kommunene har, og som presiserer at disse forpliktelsene innebærer å sørge for at ordningen gjør det mulig å delta aktivt i samfunnet. Det samme konkluderte Handikapforbundets sentralstyre med like over påske, da temaet var oppe til behandling der.