Universell utforming er mer enn teknologi

Universell utforming er mer enn teknologi

Regjeringen har en visjon om at alle skal delta og vil jobbe for et universelt utformet samfunn. Da er det et paradoks at handlingsplanen for universell utforming blir skalert ned i statsbudsjettet.
14. oktober 2014

I budsjettframlegget fra Barne- likestillings- og familiedepartementet står det at: «Regjeringa si visjon er eit samfunn der alle kan delta. Regjeringa vil arbeide vidare for eit universelt utforma samfunn.» Verktøyet man skal bruke i dette arbeidet er en handlingsplan for universell utforming.

Stortinget bestilte en slik handlingsplan allerede i 2012. Det er altså ikke noe nytt i at regjeringen skal jobbe med en slik plan. Tvert imot er dette en oppgave regjeringen vanskelig kan komme utenom. Hensikten med slike planer er å sikre at samfunnsplanleggingen fører til de endringene man ønsker. I dette tilfellet; til at Norge blir universelt utformet. Regjeringen har imidlertid valgt å skalere ned innsatsen ved å si at planen skal ha hovedvekt på IKT og velferdsteknologi. Det er på ingen måte nok, hvis vi skal skape et samfunn der alle kan delta.

Informasjonsteknologi som kan brukes av alle, er viktig og nødvendig og fortjener et løft gjennom handlingsplanen. Å gi velferdsteknologi så stor plass, virker imidlertid underlig. Teknologien skal legge til rette for at flest mulig skal kunne bli boende i egen bolig eller være trygge på institusjon. Velferdsteknologi er bra til sitt bruk, men er noe annet enn universell utforming.

Universell utforming handler om å utforme praktiske løsninger som alle kan bruke. Formuleringen «eit universelt utforma samfunn», som regjeringen nå gir løfte om at de vil arbeide for, tilsier at planleggingen må gjelde alle samfunnsområder. Teknologi er ikke nok. Også boliger, skolebygg og offentlig transport, må være en del av planen.

Det er med god grunn det har blitt satset på universell utforming de siste årene. Det finnes mye og god dokumentasjon på at funksjonshemmede ikke har de samme mulighetene som andre til å skaffe seg en egnet bolig, gjennomføre et utdanningsløp eller være i arbeid. Fysiske barrierer i samfunnet må bygges ned for at alle skal få de mulighetene de fortjener til å utfolde seg på alle livets områder.

Regjeringen gir signaler om at de ønsker å legge til rette for at alle skal delta, men viser først og fremst til arbeidslinja når det kommer til oppfølging. Vi har sagt det før og vi sier det igjen: det er flott om det kan gjøres enda mer for å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet. Flere gode virkemidler kan bidra til det – og universell utforming vil øke muligheten til å være i jobb for flere. På den andre siden vil det alltid være noen som ikke har mulighet til å være i jobb - ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke kan. Manglende universell utforming begrenser også muligheten til å være en del av fellesskapet. De tendensene vi nå ser gjennom statsbudsjettet vitner om en politikk som ekskluderer, og ikke inkluderer. Og det er en politikk som ikke gjør noe med en av de viktigste årsakene til at funksjonshemmede faller utenfor. Det kan universell utforming gjøre.

Samfunnet har beveget seg i positiv retning når det gjelder universell utforming. Kartverket har nettopp gjennomført en tilgjengelighetsanalyse som viser at vi er på riktig vei. Dette har imidlertid ikke skjedd av seg selv, men skyldes en bevisst politikk og en aktiv satsing på mange samfunnsområder. I fjor ble det presentert en evaluering av den forrige handlingsplanen for universell utforming. Den er tydelig på at det må være noen «drivere» for å opprettholde fokuset på universell utforming i samfunnsplanleggingen. I oppsummeringen fra fagmiljøer, forvaltning og interesseorganisasjoner, som regjeringen selv initierte for å få innspill til en ny handlingsplan, var anbefalingen at det var viktig med en ny handlingsplan for å utvikle feltet videre. Regjeringens dreining av fokus, slik det kommer til uttrykk gjennom statsbudsjettet, viser at vi står overfor et tilbakeskritt. Det kan koste regjeringen dyrt. Universell utforming er en investering i framtiden. Det å investere i et samfunn der alle kan bevege seg fritt og delta, gir gevinst. Det motsatte fører til at man skyver utfordringene foran seg. Det koster å holde mennesker utenfor.

Statsbudsjettet inneholder imidlertid også flere åpninger for å sikre universell utforming i andre og større dimensjoner enn gjennom det som sies eksplisitt om handlingsplanen per i dag. Noen eksempler på dette er:

  • Samferdselsområdet er en av budsjettvinnerne, og her sies det at man skal følge opp arbeidet med universell utforming, slik det er omtalt i Nasjonal transportplan. Prosjektmidlene til fylkeskommunene for å finansiere tiltak til universell utforming er imidlertid nullet ut. Regjeringen vil overlate til fylkene selv å opprettholde riktig fokus. Det mener vi er for sårbart i forhold til at universell utforming er et nytt og uetablert fagfelt. Handlingsplanen bør derfor også omhandle samferdselssektoren.
  • Rentekompensasjonsordningen for skoleanlegg, som gir kommunene større økonomisk spillerom til å utbedre skolene, har fått økte bevilgninger. Det ligger imidlertid ingen føringer om universell utforming knyttet til bruken av midlene. Å stille krav om at bruken av disse midlene må føre til bedre tilgjengelighet på skolene, er et enkelt grep for å komme nærmere målet om at skolen skal være for alle.
  • Husbanken er en viktig formidler av midler til universell utforming av boliger, og blant annet heistilskuddet til tilpasning av bolig er viktig å få med i en handlingsplan for universell utforming.

Regjeringen sier i statsbudsjettet at de skal arbeide for universell utforming. Nå gjelder det å gjøre det som skal til for å målbære visjonen. Det krever både bred og fokusert innsats å skape et samfunn for alle. Selv om statsbudsjettets omtale av handlingsplanen for universell utforming ikke tyder på reell satsing, er ikke planen skrevet enda. Det er fremdeles mulig å flette inn flere elementer og tiltak i budsjettet, og dermed sikre en handlingsplan med samlet fokus og styrke

Flere nyheter
  • Flere klagesaker og lite brukerstyring
    12. desember 2017
    Flere må klage på at de får for få timer eller får avslag på søknad. Fritid og aktivitet blir ikke prioritert, og folk får ikke en gang nok timer til personlig hygiene. BPA-ordningen fungerer ikke etter intensjonen, er konklusjonen i NHFs ferske BPA-rapport.
  • Ikke flytt hjelpemiddelansvaret til kommunene!
    30. oktober 2017
    Regjeringen vil gi kommunene mer ansvar på hjelpemiddelområdet. Handikapforbundet mener en slik endring vil skape store kommunale forskjeller og gjøre det dyrere og vanskeligere å få hjelpemidler man trenger.
  • - Får energi og krefter av å hjelpe andre
    02. november 2017
    Vigdis Grimsdottir Nielsen vet hvor viktig det er å ha noen å snakke med som forstår. Nå bruker hun egne erfaringer til å støtte og styrke andre.
  • Tilgjengelige bygg... i ny versjon
    16. november 2017
    Lurer du på hvordan du kan bygge tilgjengelig? Svaret finner du i det populære heftet vårt "Tilgjengelige bygg og uteområder". Heftet er nå oppdatert etter gjeldende lovverk og trykket opp i ny versjon.
  • 7 fremtidsrettede teser om bistand
    06. desember 2017
    "Verdensamfunnets 17 globale bærekraftsmål har som sin sentale nervetråd at «ingen skal utelates». Viktige mål, men er de mer enn besnærende retorikk?" Spørsmålet stilles i en kronikk i forbindelse med FN-dagen for funksjonshemmede.
  • Vi vil delta og bidra i fellesskapet!
    28. november 2017
    3. desember er funksjonshemmedes dag, den internasjonale FN-dagen for funksjonshemmede. Denne dagen sier vi fra om at funksjonshemmede vil være en del av fellesskapet!
Flere artikler