Stortingsaksjon satte funksjonshemmede på dagsorden
Illustrasjonsbilde: colourbox.com

Stortingsaksjon satte funksjonshemmede på dagsorden

Et tosifret antall spørsmål om funksjonshemmede og stormobilisering fra funksjonshemmedes organisasjoner preget Stortingets spørretime 6. april, da flere statsråder ble konfrontert med den mangelfulle politikken de fører.
06. april 2016

I Stortingets spørretime onsdag 6. april handlet langt over halvparten av de 21 spørsmålene SV, Senterpartet og Arbeiderpartiet stilte til ulike statsråder om den mangelfulle politikken regjeringen fører overfor funksjonshemmede. Bakgrunnsinformasjonen og spørsmålene hadde NHF, FFO og NFU skrevet og foret spørsmålsstillerne med. Organisasjonene stilte også mannssterke på Galleriet og i Vandrehallen. Funksjonshemmede gjorde seg dermed sterkt gjeldende på Stortinget denne dagen.

Tydelig markering

- Vi møtte på Stortinget fordi vi etterlyser en helhetlig politisk tankegang som gjelder funksjonshemmede i alle livsfaser og livssituasjoner; skole, utdanning, arbeid, bolig, assistenter, hjelpemidler, parkering, tilgjengelighet – alt som gjør at funksjonshemmede kan leve slik de selv vil og ønsker, sa forbundsleder Arne Lein i Handikapforbundet om organisasjonenes mobilisering.

Han retter en stor takk til alle som bidro og stilte opp, slik at denne spørretomen ble en tydelig markering.

Kom ikke inn

Det var nemlig et stort antall funksjonshemmede - tillitsvalgte, medlemmer, ansatte, venner og kjente av organisasjonene - stilte for å overvære seansen, men enda flere ville kommet om Stortinget hadde vært bedre tilgjengelig med rullestol. Kun seks rullestoler fikk plass på Galleriet, der publikum sitter, mens alle andre med rullestol måtte vente i Vandrehallen. Dette paradoksale beviset på manglende tilgjengelighet benyttet Karin Andersen (SV) anledningen til å ta opp da hun tok podiet for å stille Jan Tore Sanner spørsmål om regjeringens manglende tidfesting av universell utforming i den nye handlingsplanen.

Fra mobiliseringen på Stortinget 6. april

Per Einar Honstad (fra venstre), Henriette Nielsen, Magnhild Sørbotten, Marianne Knudsen, Kirsti Stenersen og Arne Olav Hope var blant dem som kom for å høre politkiernes svar i Spørretimen. Noen av dem måtte vente i vandrehallen. Foto: NHF.

Involverer ikke organisasjonene nok

Karin Andersen (SV) var en av flere stortingsrepresentanter som konfronterte statsrådene med at regjeringen ikke forholder seg til organisasjonene i saker som angår dem - ved at regjeringen vil presse gjennom flere endringer som organisasjonene er sterkt imot.

- Organisasjonene har all den kunnskapen og erfaringen som trengs for å legge en god politikk på deres respektive interesseområder, men det tar altså ikke denne regjeringa hensyn til, sier Arne Lein.

Flere statsråder viste da også tydelig gjennom sine svar at de ikke tar verken organisasjonenes eller forskeres kunnskap på alvor. Bagatellisering av organisasjonenes protester mot regjeringens forslag til ny, felles likestillingslov, kommunereformen og utenforskapet i skole og arbeidsliv preget spørretimen.

Siste ord er ikke sagt

Arne Lein understreker at organisasjonene kommer til å fortsette å legge press på regjeringen for å få til forbedringer:

- Det viktige i fortsettelsen er fortsettelsen, siste ord er ikke sagt! sier han.

Nedenfor finner du utdrag fra noen av spørsmålene og svarene på de områdene som er viktigst for Handikapforbundet.

Les mer

Spørrtimen ble videooverført og vil bli tilgjengelig på Stortingets videoarkiv her

Handikapnytt var også tilstedet på Stortinget under organisasjonenes spørretime-aksjon 6. april og intervjuet både politikere og aksjonister.

Styremedlem i NHFU Oslo, Salamatu Kamara (Sally blant venner), var en av de som måtte oppholde seg i Vandrehallen. Hun har vært på NRK Østlandssendingen for å snakke om dette paradokset.
Hør Sally via NRK Nettradio her.

I tillegg til at statsrådene måtte svare for seg i spørretimen, ble funksjonshemmede satt ytterligere på dagsorden på TV2. Se video under.

Saken vil bli oppdatert med lenke til flere mediesaker. Følg også med på facebooksiden vår.

Utdrag fra Spørretimen 6. april

Spørsmål 1. fra Karin Andersen (SV) til barne og - likestillingsministeren

Universell utforming er moderne, funksjonelt og frigjørende, da mange flere blir selvhjulpne, kan ferdes og bruke samfunnet fritt. I regjeringens nye handlingsplan er målet om at Norge skal være universelt utformet innen 2025, satt av den rød-grønne regjeringen, fjernet. Dette er en klar nedprioritering fra regjeringens side og et alvorlig tilbakeslag for målet om samfunnsmessig likestilling for funksjonshemmede. Hva er begrunnelsen for å utsette målet om universelt utformet samfunn på ubestemt tid?

Svar fra Solveig Horne:

Statsråden viser til at regjeringen arbeider for et universelt utformet samfunn, et samfunn der alle kan delta, og slutter opp om visjonen i den forrige regjeringens handlingsplan. Hun mener den nye handlingsplanen inneholder mange tiltak i flere departementer, viser til nye krav til universell utforming, satsingen på universell utforming i kommunene, særlig KS’ ansvar for kommunenettverket som en viktig måte å få satt dette på dagsorden i kommunene på, og ikke minst, roser hun Statsbyggs mål om at alle deres bygg skal være universelt utformet. Horne innrømmer at regjeringen har en vei å gå, blant annet viser hun til at kun 7% av offentlige bygg har et tilgjengelig inngangsparti. Hun sier det jobbes med å finne ut hvordan målet om universell utforming best kan nås, og mener det ikke er hensiktsmessig å kaste fram et årstall.

Oppfølgingsspørsmål- og svar

Andersen kommenterer at statsråden på denne måten viser at regjeringen ikke prioriterer å gjøre samfunnet universelt utformet, man trenger et mål for å komme i havn, tidsfrister gjør at alle departement må følge opp og holde fristen. Hun spør videre om statsråden har oversikt over arbeidet i de andre departementene. Andersen forteller i denne spørsmålsrunden at hun kjenner til 25 personer som trenger rullestol som ikke kommer inn på Galleriet for å overhøre spørretimen, men som gjerne ville hørt på.

Horne forsikrer flere ganger at hun følger med og følger opp og at det jobbes helhetlig. Karin Andersen konstaterer imidlertid at vi har en handlingsplan uten tidsfrist og virkemidler og at regjeringen ikke inkluderer organisasjonene slik de bør. Dette er naturligvis ikke statsråden enig i – hun de vektlegger et godt håndhevingsapparat og at de har virkemidler i handlingsplanen og har styrket politikken i budsjettet.

Spørsmål 2. fra Fredric Holen Bjørdal (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Før stortingsvalet lova Høgre og Framstegspartiet krig mot veksten i byråkratiet. Gjer ein opp status etter to og eit halvt år med Høgre/Framstegspartiet-regjering, er det tydeleg at den krigen aldri vart noko av. Det er sett ny norsk rekord i talet på tilsette i departement og direktorat, med over 1 500 nye statsbyråkratar sidan regjeringsskiftet i 2013. Kor mange av desse er menneske med funksjonsnedsettingar?

Svar fra Jan Tore Sanner:

Sanner henviser til at regjeringen lager en ny arbeidsgiverstrategi, med krav til virksomhetene som blant annet sier at man skal rekruttere bredt, sikre mangfold og styrke IA-arbeidet. Han viser også til at det blir et nytt trainee-program i 2016. Videre viser han til at arbeidet med økt mangfold må skje innenfor gjeldende regelverk. Man kan for eksempel ikke spørre jobbsøkere om helseopplysninger, dette er sensitive personopplysninger og noe det dermed er komplisert å samle opplysninger om, og dermed kan man heller ikke bruke slike opplysningskriterier til å rekruttere direkte. Sanner sier det oppfordres til at arbeidsgivere skal invitere minst en søker med funksjonsnedsettelse til intervju og derfor oppfordrer han også funksjonshemmede søkere til å opplyse om funksjonsnedsettelse. Han viser dessuten til at det per i dag er 8% funksjonshemmede i statsapparatet, det vil si en vekst i inneværende regjeringsperiode.

Oppfølgingsspørsmål- og svar

Bjørdal kommenterer at det er noe unnvikende i svaret fra statsråden, spesielt med tanke på at vi vet at det er påfallende lav yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede og mange som ønsker å jobbe. Han stiller spørsmål om hva regjeringen gjør med dette. Til dette gjentar statsråden mer eller mindre svaret han allerede har gitt.

Bjørdal gir uttrykk for at han synes statsråden burde vært mer konkret, han viser blant annet til at organisasjonene ber regjeringen om å iverksette flere tiltak og bruke flere virkemidler for å sikre funksjonshemmedes deltakelse i yrkeslivet. Han oppfordrer statsråden til å gripe muligheten til å bruke de varslede endringene i statsforvaltningen til inkludering.

 

Spørsmål 4. fra Magne Rommetveit (A) til samferdselsministeren

For mange reisande er mangelen på heile reisekjeder ei stor utfordring ved at overgangen mellom transportformene ikkje er universelt tilpassa, eller at det heilt eller delvis manglar assistentteneste. Kan statsråden avklara når, og på kva reisestrekningar, han kan lova universell utforming etter den standarden som til dømes er på jernbanestrekninga 'Østre linje'?

Svar fra Ketil Solvik-Olsen:

Statsråden henviser til at det er viktig å bidra til økt mobilitet for alle i samfunnet, og for funksjonshemmede er transportområdet viktig i så måte. Solvik-Olsen poengterer videre at det er viktig at flest mulig har mulighet til å delta selvstendig, uten bistand fra andre. Han viser til Nasjonal Transportplan, der det transportpolitiske målet om universell utforming ligger fast. Han erkjenner at mye av dagens infrastruktur er utdatert og ikke er god nok. Han viser igjen til NTP, som understreker at alt nytt som bygges skal være universelt utformet, men innrømmer at det å komme i mål er dyrt og vil ta tid. Her henviser han til kommunikasjon med organisasjonene, som vektlegger viktigheten av at hele reisekjeden er tilgjengelig – det holder ikke at transportmidlene er det. Inntil målet er nådd sier han at man i enda større grad vil bruke assistanseordninger som kompensasjon for å gjøre transportområdet tilgjengelig. Han forteller om et forestående møte med funksjonshemmedes organisasjoner der han ønsker at han og organisasjonene sammen kan se på løsninger.

Oppfølgingsspørsmål- og svar

Rommetveit konfronterer Solvik-Olsen med at det ikke er satt av tilstrekkelig bevilgninger til å utbedre tilgjengeligheten på transportområdet. Solvik-Olsen mener regjeringen gjør mye bra, men vil snakke videre med organisasjonene om hvordan man kan få pengene til å strekke lenger. Han sier han vil finne løsninger som er gode nok, men ikke ekstravagante.

Spørsmål 5. fra Rigmor Aasrud (A) til barne- og likestillingsministeren

I sivilsamfunnets alternative rapport til FN-komiteen om mennesker med funksjonsnedsettelser sies det at det er dårlig koordinering og manglende helhetlig, tverrfaglig tilnærming mellom sektorer i politikkutformingen på dette feltet. Er statsråden enig i denne beskrivelsen, og hvilke tiltak er gjort for å motvirke dette?

Svar fra Solveig Horne:

Horne viser til at målet er å få til en helhetlig og samordnet politikk, noe som forutsetter et tydelig sektoransvar og samarbeid mellom sektorene. Hun mener regjeringens viktigste grep er godt og helthetlig lovverk, god kunnskap, å følge opp departementene og å samarbeide med organisasjonene. Hun viser til regjeringens forslag til ny, felles likestillings- og diskrimineringslov, Bufdirs kunnskapsportaler, regjeringens handlingsplan for universell utforming og et godt samarbeid med organisasjonene gjennom avtalefestede møter og løpende samarbeid. Hun mener hun bidrar til demokratiske møtestrukturer og dialog og viser blant annet til et årlig rundebord som er et godt treffpunkt der organisasjonene får gitt innspill om viktige saker. Hun viser også til de kommunale rådenes viktige rolle overfor kommunene.

Oppfølgingsspørsmål- og svar

Aaserud konstaterer at hun ikke får svar på spørsmålet og tolker det slik at statsråden er uenig med organisasjonene når de sier politikken på dette området ikke er god nok, og at det på langt nær gjøres nok. Hun viser til at det bare er gjennomført en rundebordskonferanse så langt og stiller spørsmål ved om dette er nok, eller om det ikke bør iverksettes andre tiltak for å få til en bedre dialog.

Statsråden viser derimot til at det ikke bare har vært ett møte, men flere, der det er god anledning til å ta opp det de ønsker.

Spørsmål 6. fra Sonja Mandt (A) til barne- og likestillingsministeren

Hvordan ser statsråden for seg at vernet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne kan styrkes, samtidig som hun har sendt på høring et forslag om svekket formålsparagraf?

Svar fra Horne:

Kort fortalt mener Solveig Horne at regjeringen har presentert et styrket lovverk, selv om man i formålsparagrafen har fjernet formuleringen om å fjerne samfunnsmessige barrierer. Hun viser til nye rettigheter som f.eks. kravene til universell utforming av IKT i skolen.

Oppfølgingsspørsmål- og svar

Mandt kommenterer at statsråden tidligere har samarbeidet godt med organisasjonene, men ikke i denne saken, ifølge organisasjonene selv. Hun spør hva statsråden tenker om organisasjonenes innvendinger.

Solveig Horne viser til at lovforslaget har vært ute på høring, og at det nå jobbes med å gå gjennom høringssvarene. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget med et revidert lovforslag.

Mandt spør om Horne ville gjort ting annerledes når det gjelder utformingen av denne loven, om de kunne begynt på nytt. Horne svarer at det gjenstår å se, det kommer an på hva som kommer fram under behandlingen av høringsinnspillene. 

Spørsmål 8. fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig tilbud for å sikre likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. BPA betyr mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Den forrige regjeringen la fram forslag til rettighetsfesting av BPA. Nye regler trådte i kraft 1. januar 2015. Det meldes om styrker og svakheter fra kommunene. Hvordan har regjeringen fulgt opp BPA overfor kommunene?

Svar fra Bent Høie:

Statsråden sier seg enig i BPA-ordningens betydning for likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse. Han poengterer at regjeringspartiene derfor også la fram et styrket forslag om rettighetsfesting av BPA sammenliknet med den forrige regjeringen, der blant annet barnefamilier ble inkludert. Han viser også til at regjeringen har styrket satsingen på BPA med økte bevilgninger gjennom budsjettene. Brukere og kommuner har fått veiledning og ikke minst skal rettigheten evalueres, slik at man ser hvordan kommunene følger opp ordningen i praksis. En slik evaluering startet sommeren 2015 og skal gå i to år, dermed er det for tidlig å trekke konklusjoner.

Oppfølgingsspørsmål- og svar

Kjerkhol stiller et oppfølgingsspørsmål om statsråden synes dette er et betryggende opplegg for å følge utviklingen. Hun viser til brukerorganisasjonenes bekymring for alle dem som blir vurdert til å ha et assistansebehov under timegrensen som utløser rettigheten, og at organisasjonene allerede nå ser at dette har skjedd. Hva gjør statsråden med dette?

Høie innrømmer at det er viktig å følge med på om kommunene praktiserer ordningen etter hensikten og om det drives en praksis som gjør at flere settes under timegrensen.

Kjerkol ber Høie fortsette det arbeidet som nå er satt i gang og oppfordrer ham til å samarbeide tett med organisasjonene i dette arbeidet. Høie forsikrer at han vil ta denne oppgaven alvorlig.

Spørsmål 9. fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

I budsjettproposisjonen for 2016 varsla regjeringa at den tar sikte på å fremje ein opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i 2016. Helse- og omsorgsdepartementet fekk i 2014 innspel frå Helsedirektoratet til ein slik opptrappingsplan, som bygde på innspel frå brukar- , fag, og interesseorganisasjonar. Vil regjeringa fremje ein slik opptrappingsplan i 2016, korleis vil satsinga bli finansiert, og korleis vil regjeringa sikre utbygging av kompetanse og kapasitet i kommunane og spesialisthelsetenesta?

Svar fra Bent Høie:

Høie viser til handlingsplaner og veiledningsdokument og at det kommer en ny opptrappingsplan i løpet av året. Han viser til at han må komme tilbake til hvilke tiltak den inneholder.

Oppfølgingsspørsmål- og svar

Toppe spør igjen om det vil bli satt av øremerkede midler, eller bare noen øremerkede satsinger. Hun ønsker en presisering av finansieringen. Høie svarer at innholdet kan han ikke si noe om, men at det kommer når planen legges fram.

Toppe stiller deretter spørsmål om regjeringens ønske om å plassere mer ansvar til større kommuner. Hun viser til at pasienter skrives raskere ut fra sykehus enn før, men kommer til kommuner der spesialisttilbudene ikke er bygget opp. Høie på sin side tviler ikke på at større kommuner kan gi et bedre tilbud. Rehabilitering som sådant skal imidlertid ikke overføres i sin helhet til kommunene. Man trenger spesialisthelsetjenesten. Han viser til at det kommer et høringsnotat om fordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten til sommeren.

Spørsmål 13. fra Lise Christoffersen (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Statsråden avviste i januar at Norge burde ta imot en større andel flyktninger med funksjonsnedsettelser, til tross for at disse er blant de mest utsatte i krigs- og konfliktområder og har et særlig krav på beskyttelse etter FN-konvensjonen. Hun sa samtidig at vi må bli bedre til å bosette de få som kommer hit. De blir ofte værende i mottak lenge, fordi kommunene vegrer seg for å ta dem imot. Hva har statsråden tenkt å gjøre for å bedre denne situasjonen, som er lite verdig, både for samfunnet og for den enkelte?

Svar fra Sylvi Listhaug:

Statsråden roser engasjementet fra Christoffersen og innrømmer at funksjonshemmede flyktninger er en viktig gruppe som bør ivaretas. Hun mener også at regjeringen har trappet opp innsatsen overfor denne gruppen, men viser til at det er kommunene som tar avgjørelsene om bosetting av flyktninger – noe statsråden mener bør være fortsatt praksis. Hun viser også til at denne gruppen er kostnadskrevende og krever oppfølging.

Oppfølgingsspørsmål- og svar

Christoffersen konstaterer at statsråden mener man ikke kan forlange mer. Hun viser til Handikapnytt, som stadfester at det mangler oversikt over bosettingsplanene for funksjonshemmede flyktninger. Hun spør statsråden om hun mener at man har kartlagt behovet godt nok. Listhaug sier hun ser at det bør gjøres ytterligere kartlegginger. Hun mener imidlertid at kommunene gjør mye bra, de får jo også ekstra ressurser, men sier at det er ikke bare kostnader som kreves, men også personell.

Christoffersen henviser til at statsråden sier flyktninger med funksjonsnedsettelser bosettes innenfor rammen, men vi vet at familier ikke bosettes innen tre måneder, slik de skal, f.eks. familien det ble skrevet om i Handikapnytt. Hun spør: hvorfor lykkes vi ikke med å nå dette målet?

Listhaug svarer at det har vært en krevende tid, og bosetting av ressurskrevende flyktninger kan være veldig krevende for små kommuner. Hun vil jobbe videre med at disse flyktningene skal bosettes, men er motstander av tvang, dette må skje på frivillig basis og man må samarbeide med kommunene om å finne løsninger.

Spørsmål 16. fra Kirsti Bergstø (SV) til kunnskapsministeren

Hva gjør regjeringen for å sikre at alle elever i skolen skal få en likeverdig opplæring, hvor alle elevene får ta del i elevfellesskapet, hvor alle elevene inngår i statistikken som skal være styrende for norsk skoleutvikling, hvor alle elever har lærebøker, hvor også elevene som har størst behov for seksualundervisning, får slik opplæring?

Svar fra Torbjørn Røe Isaksen:

Isaksen sier seg enig i at dette er et viktig spørsmål, alle har rett til tilpasset opplæring, alle har rett til tilhørighet og et godt skolemiljø. Han gir deretter et bredt svar om tema langt utover våre målgrupper, snakker for eksempel lenge om nasjonale prøver og satsingen på etterutdanning av lærere.

Oppfølgingsspørsmål- og svar

Bergstø viser til en professor som har uttalt at kunnskapsskolen har avløst inkluderingsskolen – og viser også til regjeringens plan for en ny femårig lærerutdanning, med mindre fokus på pedagogikk, der hun frykter en skole der færre elever passer inn. Spørsmålet til statsråden er hvordan han vil sikre en inkluderende skole der alle blir sett.

Statsråden mener pedagogikken blir styrket i den nye lærerutdanningen og at fjerningen av masteren i spesialpedagogikk handler om at spesialpedagogikk bør komme inn i lærerutdanningen tidligere. Han sier seg sterkt uenig i motsetningen mellom kunnskap og inkludering. Han avviser nærmest problemstillingen.

Spørsmål 18. fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Den rød-grønne regjeringa la fram en jobbstrategi med nye tiltak og virkemidler i statsbudsjettet for 2012. Strategien blei utvikla i nært samarbeid med partene i arbeidslivet og de funksjonshemmedes organisasjoner. I aldersgruppen 15-66 år var bare 43 prosent av de funksjonshemmede i arbeid i 2. kvartal 2015. Andelen er fallende og mer enn 30 prosentpoeng lavere enn befolkninga samlet. Hva gjør statsråden for å følge opp jobbstrategien, og når skal det legges fram resultater og evaluering av virkemidlene?

Svar fra Anniken Hauglie:          

Statsråden påpeker at funksjonshemmedes arbeidstilknytning stort sett har vært den samme de siste tretten årene, så det er vanskelig å snakke om nedadgående trend. Men en lavkonjunktur er spesielt vanskelig for utsatte grupper, og regjeringen skal legge bedre til rette for å bidra til yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede. Hun viser til tiltakene i jobbstrategien, og mener flere av virkemidlene i den er styrket. Nevner blant annet utvidelsen av ordningene med lønnstilskudd og funksjonsassistanse og henviser til rapport om NAV som kommer i mai 2016.

Oppfølgingsspørsmål- og svar

Lundteigen uttrykker at han er foruroliget av svaret. Han viser til det store antallet funksjonshemmede som ønsker å komme i arbeid. Han viser til at man vet at med flere i arbeid minker antallet på stønad, noe som må være ønskelig. Han viser også til at funksjonshemmedes sårbarhet på arbeidsmarkedet øker med økt arbeidsledighet og påpeker hvordan utvidelsen av midlertidig ansettelse gjør funksjonshemmede enda mer utsatt.

Hauglie avviser derimot at regjeringen ikke tar oppgaven på alvor og gjentar mer eller mindre de svarene hun allerede har gitt.

Flere nyheter
  • Statsbudsjettet 2018 - regjeringen vil flytte hjelpemidler til kommunene
    12. oktober 2017
    Forslaget om å overføre hjelpemidler til kommunene dukket opp igjen i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. - Dette vil bety et alvorlig tilbakeskritt for funksjonshemmedes levekår, sier interessepolitisk rådgiver Guri Henriksen i NHF.
  • Hva koster det å være funksjonshemmet?
    03. august 2017
    Vår rapport viser at ekstrakostnadene mange funksjonshemmede har, gjør at hverdagen blir en kamp for å få økonomien til å gå rundt.
  • NHFs interessepolitiske program
    04. oktober 2017
    Det interessepolitiske programmet vårt, som forteller hva vi mener om samfunnsområder og saker som betyr mye for funksjonshemmedes levekår og hverdag, er nå ferdig.
  • Ny strategi #sammenomennytid
    01. september 2017
    På landsmøtet 2017 vedtok Norges Handikapforbund en strategi som skal gi ny giv og en kursendring.
  • Vinnvinn - nytt lotteri
    29. september 2017

    VINNVINN er Norges Handikapforbunds nye lotteri og erstatter QUICK-loddene som vi har hatt før.

  • Innspill til den nye regjeringen
    19. september 2017
    I forkant av regjeringsforhandlingene har vi sendt de borgerlige partiene et innspill om saker vi mener må prioriteres i den nye regjeringsplattformen.
Flere artikler