Stopp hatprat!

Stopp hatprat-kampanjen i Norge ledes i dag fra Handikapforbundets Oslo-kontor. Les kampanjens beskrivelse av hva hatprat er og finn gode råd om hvordan du kan stoppe hatprat, i kampanjens egen bruksanvisning.
27. januar 2016

Hatprat er tekst, ord, bilder og symboler som senker menneskeverd. Internett er et offentlig rom, og selv om du poster noe på din private blogg eller facebook-konto ytrer du deg altså i det offentlige og må ta eventuelle konsekvenser av det. Hat avler hat, skaper diskriminering og får alvorlige konsekvenser i menneskers liv. Derfor er det viktig å stoppe spiralen av hatefulle ytringer på internett.

Oppskrift på hvordan vi skal møte hatprat og diskriminering

Å dele positive opplevelser og bruk av humor, fakta, kildekritikk og inkluderende ordbruk er de beste metodene å møte hatprat med.

Møter du hatprat på bloggen din, i kommentarfelt eller på facebook gjør du slik:

  • Svar direkte til hatprateren på en hyggelig måte for å fremme dialog fremfor debatt, f.eks. ved å rose vedkommende for at han eller hun er engasjert.
    Dialog handler om å lære og forstå, mens debatter handler om å vinne.
  • Bruk inkluderende ord for å beskrive samfunnet vårt som den helheten det faktisk består av med alle individers unike identiteter og karakteristika.
    F.eks.: De av oss som er funksjonshemmede, de av oss som er bevegelseshemmede, de av oss som er jøder, de av oss som er muslimer, de av oss som er kvinner, de av oss som er homofile etc.
  • Bruk fakta som støtter din sak og spør hatprateren hvilke kilder vedkommende bruker.
    Ingenting er mer troverdig enn å ha etablerte og respekterte eksperter og forskning på sin side.
  • Beskriv så mange positive opplevelser du har med den gruppen hatpratet gjelder.
    Da viser du at hatprateren ikke har noe å frykte når vedkommende møter mennesker han eller hun ikke har kjennskap til fra før.
  • FNs menneskerettsartikkel nr. 1 er et kraftig argument hvis hatprateren fortsetter:
    «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»
    Ytringsfriheten er altså bare én del blant mange deler som utgjør vårt menneskeverd og noe alle av oss har et ansvar for å bruke fornuftig, ikke noe å gjemme seg bak eller flagge høyt og aleine.
  • Bruk humor og selvironi som en siste utvei hvis hatprateren ikke gir seg.
    Ingenting er mer irriterende for hatprateren enn å vise at vi ikke tar det vedkommende sier inn over oss eller på alvor.
  • Hvis hatprateren ikke gir seg: anmeld til politiet og registrer det hele på ikkefinndegidet.no.
    Dette er veldig viktig å gjøre for at myndighetene skal forstå omfanget og alvoret av hatprat, og for at de skal få så nyttige verktøy som mulig (rapportering, statistikk o.l.) for å kunne følge opp og iverksette tiltak.

Hva er hatprat?

Hatprat er tekst, ord, bilder og symboler som senker menneskeverd. Internett er et offentlig rom, og selv om du poster noe på din private blogg eller facebook-konto ytrer du deg altså i det offentlige og må ta eventuelle konsekvenser av det.

Det er ikke intensjonen bak det en sier som betyr noe, det er konsekvensen for den eller de det snakkes til og om. Å unnskylde seg med at «det bare var tull» eller «ment som humor» holder altså ikke: det er det en faktisk får mennesker til å føle og gjøre med det en sier som er et hatefulle og diskriminerende. 

Hatprat oppstår ikke på internett

Hatet som ytres kommer fra en forståelse av hvordan samfunnets normer skal være og forventninger til disse normene.

Vi har jo alle sammen mange privilegier i kraft av hvilket land vi bor vi, kulturen vi arver og hvilke grupper man tilhører. Det at mange av oss kan bruke trapper istedenfor heis er for eksempel et privilegium. Også det at mange av oss har en hvit hudfarge er et privilegium. Felles for de fleste privilegier er at disse er usynlige for de av oss som har dem. Vi tenker ikke over dem i det daglige; det bare er sånn.

Felles for hatpraterne er at de blir redde når de føler at deres privilegier trues. De tenker «Hvorfor endre noe som alltid har vært sånn og som fungerer fint?» For eksempel når de aller fleste nye boliger skal bygges tilgjengelige for rullestolbrukere, eller når det er religionsfrihet. 

De tenker altså ikke over at verden er i stadig utvikling og endring, og at nye behov og tilpasninger må imøtekommes så ingen føler seg utenfor brorskapet som FN-konvensjonen sier.

Denne tenkningen fører til redsel, og for mange av oss blir denne redselen så sterk at den kommer til uttrykk gjennom å søke sammen med andre som er like redde som oss selv, og i alt for mange tilfeller: også gjennom hatprat.

Hat avler hat

Det viser seg at hatet vokser når man søker sammen med andre som hater det samme, og når hatet blir møtt med krass motstand tilbake.

Debatter i kommentarfelt modereres altså ikke av seg selv som man tidligere har trodd. Det lille av forskning på hatprat-feltet i Norge som finnes viser at dialog, altså det å lære og forstå gjennom de overstående fakta, er veien å gå.

Det er en lang vei å gå, og vi må derfor hele tiden minne oss selv på at hatpraterne bare er redde og at de trenger vår kunnskap og våre erfaringer for å forstå at deres privilegier ikke er truet, og at de ikke behøver å være redde for at de skal bli det.

Stopp hatprat-kampanjen

Norges Handikapforbund samarbeider tett med Stopp hatprat-kampanjen her i Norge, og det er deres bruksanvisning og forklaring vi har gjengitt her.

Ingrid Aspelund er leder i Stopp hatprats norske sekretariat, og leder for tiden kampanjen fra Norges Handikapforbunds Oslo-kontor. Du kan les mer om Ingrid og kampanjen, som blei starta av Europarådets ungdomsavdeling, i nettutgaven av vårt medlemsblad Handikapnytt, og mer om eksempler og flere tips på www.facebook.com/stopphatprat.  

Husk også å rapportere hatprat på ikkefinndegidet.no, og ikke minst: anmeld hatprat til politiet!

Flere nyheter
  • Flere klagesaker og lite brukerstyring
    12. desember 2017
    Flere må klage på at de får for få timer eller får avslag på søknad. Fritid og aktivitet blir ikke prioritert, og folk får ikke en gang nok timer til personlig hygiene. BPA-ordningen fungerer ikke etter intensjonen, er konklusjonen i NHFs ferske BPA-rapport.
  • Ikke flytt hjelpemiddelansvaret til kommunene!
    30. oktober 2017
    Regjeringen vil gi kommunene mer ansvar på hjelpemiddelområdet. Handikapforbundet mener en slik endring vil skape store kommunale forskjeller og gjøre det dyrere og vanskeligere å få hjelpemidler man trenger.
  • - Får energi og krefter av å hjelpe andre
    02. november 2017
    Vigdis Grimsdottir Nielsen vet hvor viktig det er å ha noen å snakke med som forstår. Nå bruker hun egne erfaringer til å støtte og styrke andre.
  • Tilgjengelige bygg... i ny versjon
    16. november 2017
    Lurer du på hvordan du kan bygge tilgjengelig? Svaret finner du i det populære heftet vårt "Tilgjengelige bygg og uteområder". Heftet er nå oppdatert etter gjeldende lovverk og trykket opp i ny versjon.
  • 7 fremtidsrettede teser om bistand
    06. desember 2017
    "Verdensamfunnets 17 globale bærekraftsmål har som sin sentale nervetråd at «ingen skal utelates». Viktige mål, men er de mer enn besnærende retorikk?" Spørsmålet stilles i en kronikk i forbindelse med FN-dagen for funksjonshemmede.
  • Vi vil delta og bidra i fellesskapet!
    28. november 2017
    3. desember er funksjonshemmedes dag, den internasjonale FN-dagen for funksjonshemmede. Denne dagen sier vi fra om at funksjonshemmede vil være en del av fellesskapet!
Flere artikler