Statsbudsjettet 2020 – et budsjett for å oppfylle funksjonshemmedes menneskerettigheter?

Mandag legger regjeringen fram sitt forslag til neste års statsbudsjett. Vi ønsker oss et budsjett som setter funksjonshemmedes menneskerettigheter i høysetet
03. oktober 2019



(Foto: Stortinget) 

Mange av de rettighetene funksjonshemmede har, er først og fremst rettigheter på papiret. I virkeligheten har funksjonshemmede som gruppe langt dårligere vilkår enn andre. I mars i år ble Norge hørt i FN om hvordan funksjonshemmedes menneskerettigheter blir ivaretatt. Konklusjonen var klar og brutal: Norske myndigheter blir kritisert for alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene overfor funksjonshemmede. Vi blir diskriminert. Diskrimineringen er en del av hverdagslivet, og foregår på flere områder. For å komme diskrimineringen til livs, trengs det konkrete tiltak på mange samfunnsarenaer, og en satsing av friske midler gjennom statsbudsjettet.

Sats på en skole for alle
Når du er barn, er skolen den viktigste arenaen i livet. Skolegang betyr at du får kunnskap og verktøy til å realisere potensialet i deg selv. Du utvikler sosiale ferdigheter og vennskap. Utdanning gir gode forutsetninger for voksenlivet. Sjansen for senere jobb og arbeidsinntekt er langt større. Det gir flere arbeidende hender og hoder som er med på å bidra til fellesskapet.

Når et flertall av norske skoler ikke er tilgjengelige for funksjonshemmede, betyr det at altfor mange blir henvist til egne avdelinger eller skoler utenfor nærmiljøet sitt. Uten søsken og nabobarn. Mulighetene for å delta i fellesskapet blir mindre år for år. Regjeringen har lansert et veikart med tiltak og planer for å gjøre skolene universelt utformet innen 2030. Penger til tiltakene har imidlertid latt vente på seg. Nå forventer vi at regjeringen satser friskt, slik at vi kan få en skole for alle.

Sats på å bygge ned barrierer for deltakelse
Arbeidslivet er den andre store samfunnsarenaen som funksjonshemmede systematisk stenges ute fra. Regjeringen har lansert en inkluderingsdugnad for å sørge for at blant annet funksjonshemmede kommer i arbeid, men et dugnadsinitiativ overfor arbeidsgivere og arbeidstakere monner så uendelig lite. Arbeidsgivernes holdninger er bare en av mange barrierer, og det er ikke funksjonshemmedes vilje det står på – 100 000 funksjonshemmede utenfor arbeidslivet ønsker å være i jobb. For å realisere dette ønsket, må du kunne komme deg opp om morgenen og ut av huset, reise til arbeidsplassen, og komme deg inn i bygget og gjøre jobben, og aller helst finne et tilgjengelig toalett når du trenger det. For å bygge ned de strukturene som hindrer funksjonshemmedes arbeidsdeltakelse, trengs det systematisk arbeid på samfunnsnivå. 

Sats på universell utforming
Manglende universell utforming er et gjennomgripende og alvorlig hinder for at alle kan bidra. Utfordringene er store, og gjelder både boliger og offentlige bygg, transportmidler, holdeplasser, knutepunkter og IKT. Regjeringen har annonsert at den skal lansere en handlingsplan for universell utforming i år. Her har vi høye forventninger til regjeringens ambisjoner om å ta et krafttak for å skape et samfunn der alle kan ferdes fritt.

Sats på anstendige levekår
Det er ikke alle som kan velge å være i jobb. For noen er uføretrygd den eneste mulige veien å gå for å få en inntekt. Vi har lenge sagt fra om at uføretrygden må ligge på et nivå som gjør det mulig å leve et aktivt liv. Slik er det ikke i dag. Likevel opplever vi at vi stadig må ta til motmæle mot kuttforslag fra regjeringen. De foreslår å kutte minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) for unge under 25 år, fjerne ung ufør-tillegget i AAP, fjerne skjermingstillegget til uføre pensjonister. Disse er noen av flere eksempler på en usosial kuttpolitikk som rammer mange funksjonshemmede hardt. Det blir stadig dyrere å være funksjonshemmet. Vår beskjed til regjeringen er: Ingen flere kutt! Legg fram et budsjett som sikrer at folk har anstendige levekår.

Sats på et fullgodt assistansetilbud
Like før valget så vi Brennpunkt-programmet Fallet, som viste hvordan Bergljot, 43 år gammel psykolog og forsker, får livet ødelagt etter en fallulykke – ikke først og fremst fordi hun har blitt lam, men fordi systemet fratar henne muligheten til å leve livet sitt. Med et BPA-tilbud på 11 timer i uka, blir hun innesperret i sitt eget hjem. Store kommunale forskjeller fører til et tilfeldig og varierende tjenestetilbud. Altfor mange blir forvist til en isolert og passiv hjemmetilværelse. Folk får ivaretatt de mest basale behovene, men livet handler om mye mer enn det. Regjeringen jobber langsiktig med et bedre regelverk og har foreslått noen mindre justeringer, men det trengs flere strakstiltak, og de trengs nå! Vi forventer å se en satsing i statsbudsjettet som gjør det mulig for funksjonshemmede å leve og ikke bare eksistere.

Sats på hjelpemidler til fysisk aktivitet
Friluftsliv og aktivitet er viktig for alle, og for noen er hjelpemidler en forutsetning for å være i aktivitet. Slike hjelpemidler er en investering i deltakelse og god helse. De siste to årene har det ikke vært nok penger til aktivitetshjelpemidler for voksne. Mange må klare seg uten og hindres i helsefremmende aktivitet. I neste års budsjett forventer vi en pott til aktivitetshjelpemidler som er stor nok til alle dem som trenger det.

Sats på opplæring om funksjonshemmedes rettigheter
I FN i mars fikk norske myndigheter kritikk for gjennomgående å omtale funksjonshemmede som pasienter, brukere og tjenestemottakere. Vi blir ikke tatt på alvor som fullverdige samfunnsborgere. Konsekvensen er at det ikke blir gjort nok for å sikre at vi funksjonshemmede har reelle muligheter til å leve selvstendig og delta i samfunnet. Undersøkelser viser at kunnskapen om funksjonshemmedes menneskerettigheter er lav. Det viste seg blant annet da Stortinget i våres stemte ned et forslag om å inkorporere funksjonshemmedes menneskerettigheter i norsk lov. Kunnskapsnivået må heves. Trine Skei Grande har lekket fra budsjettet at hun vil bevilge sju millioner til kommunene. Sju millioner, fordelt på over 400 kommuner blir i underkant av 20 000 kroner på hver! Vi skal like å se hvor mye likestilling som kommer ut av det. Her trengs det en større satsing.

En investering for framtiden
Det er både bra for den enkelte og god samfunnsøkonomi å investere i at alle får være med, bidra til fellesskapet og bruke sine ressurser. Men festtaler har liten verdi, vi kommer ingen vei uten planmessig og systematisk arbeid for å bygge ned diskriminerende barrierer. Regjeringen har forpliktet seg til å sørge for at alle norske innbyggere får oppfylt sine menneskerettigheter. Vi forventer et budsjett som viser at regjeringen investerer i å sørge for at det blir en realitet.

Flere nyheter
  • Dette betyr statsbudsjettet for funksjonshemmede
    07. oktober 2019
    Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett, er et budsjett som fortsetter å sette funksjonshemmede på sidelinjen. Her er en oversikt over tall og tale på noen av våre viktige områder.
  • Statsbudsjettet for 2020 – ikke et budsjett for likestilling av funksjonshemmede.
    07. oktober 2019
    Regjeringen har lagt fram sitt forslag til neste års statsbudsjett, og vi er skuffet! Vi ser et budsjett som fortsatt setter funksjonshemmede på sidelinjen.
  • Tove Linnea Brandvik med i BPA-utvalget
    20. september 2019
    Vår leder Tove Linnea Brandvik er med i utvalget som skal jobbe med å finne løsninger på hvordan BPA-ordningen kan innrettes så funksjonshemmede over hele landet kan leve livet fullt og helt, og ikke bare få dekket basale behov.
  • Statsbudsjettet 2020 – et budsjett for å oppfylle funksjonshemmedes menneskerettigheter?
    03. oktober 2019
    Mandag legger regjeringen fram sitt forslag til neste års statsbudsjett. Vi ønsker oss et budsjett som setter funksjonshemmedes menneskerettigheter i høysetet
  • Korrupsjonsvarsel i Malawi
    19. september 2019
    Vi har blitt varslet om korrupsjon knyttet til bistandsarbeidet vårt i Malawi. Sakene er under etterforskning, og vi samarbeider tett med norske myndigheter om å rydde opp.
  • Klassekampen: For mye frihet?
    18. september 2019
    Masterstudentene Gine Skurdal og Per Ingar Enger mener vi glemmer assistentenes arbeidsvilkår. NHF-leder Tove Linna Brandvik vil ikke akseptere den motsetningen de to studentene har konstruert mellom folks frihet og selvstendighet og assistentenes arbeidsvilkår, skriver hun i Klassekampen.
Flere artikler