Statsbudsjettet 2018 - regjeringen vil flytte hjelpemidler til kommunene
Guri Henriksen: interessepolitisk rådgiver og hjelpemiddelekspert i Norges Handikapforbund. Foto: Ivar Kvistum/Handikapnytt

Statsbudsjettet 2018 - regjeringen vil flytte hjelpemidler til kommunene

Forslaget om å overføre hjelpemidler til kommunene dukket opp igjen i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. - Dette vil bety et alvorlig tilbakeskritt for funksjonshemmedes levekår, sier interessepolitisk rådgiver Guri Henriksen i NHF.
12. oktober 2017

I arbeids- og sosialdepartementets budsjett kan vi lese at regjeringen mener at det "bør arbeides videre med sikte på å gjennomføre ansvarsendringer for enkle og høyfrekvente hjelpemidler, tilrettelegging av bolig og velferdsteknologi. Dette vil kunne bidra til en mer effektiv hjelpemiddelformidling, og er også i tråd med regjeringens mål om å gi kommunene økt ansvar og myndighet."

Regjeringen viser her til forslagene fra ekspertutvalget for hjelpemidler, som leverte sin rapport med forslag til endringer på hjelpemiddelområdet i februar i år. Norges Handikapforbund kalte rapporten for et hardt angrep mot den gode ordningen Norge har i dag.

Forslaget innebærer:

  • å flytte enkle og høyfrekvente hjelpemidler, hjelpemidler til tilrettelegging av bolig og velferdsteknologi til kommunene
  • annen ansvarsdeling for tilrettelegging av boliger enn den man har i dag. Kommunene og Husbanken vil få et mer helhetlig ansvar for tilrettelegging av bolig
  • mer kompliserte og kostbare hjelpemidler vil fortsatt være rettighetsfestet i folketrygden
  • arbeids- og sosialdepartementet, kommunal- og moderniseringsdepartementet og helse- og omsorgsdepartementet skal foreta en nærmere utredning av disse tre områdene og komme tilbake med forslag til ansvarsoverføring og konkrete tiltak. Det skal blant annet vurderes hvordan brukernes rettigheter kan sikres. Forslaget inneholder imidlertid ingen signaler om hvorvidt hjelpemiddelbrukerne skal involveres i arbeidet.

Alvorlig tilbakeskritt

- Å komplisere tilgangen til helt nødvendige hjelpemidler viser manglende respekt og forståelse for funksjonshemmedes rolle i samfunnet og nødvendige virkemidler for å leve selvstendig, sier Guri Henriksen, som er opprørt over forslaget. Hun mener dette er et brudd med politiske mål om at alle skal ha et likeverdig tilbud til nødvendige hjelpemidler, uansett alder, bosted og økonomi og et brudd med statens forpliktelser i FN-konvensjonen om menneskerettighetene for funksjonshemmede.

Forslagene omfatter nemlig en omfattende del av alle de hjelpemidlene som i dag tildeles gjennom folketrygden og er ingen «liten justering», men endringer som vil ramme funksjonshemmede hardt.

- Dette handler om hjelpemidler for å spise, kle på seg, dusje, gå på toalettet, bevege seg rundt med rollator – helt grunnleggende gjøremål for oss alle. Og det handler om å leve og bo selvstendig ved å få tilgang til nødvendige hjelpemidler gjennom folketrygden som gjør at du kan komme deg inn og ut av egen bolig hvis du ikke kan gå i trapp – hjelpemidler som løfteplattform og trappeheis. Og hjelpemidler som gjør at du kan bruke kjøkkenet som rullestolbruker – hjelpemidler for å heve og senke benkeplate og skap, forklarer Henriksen.

Hun påpeker at den ansvarsendringen som er foreslått, vil bety et svært alvorlig tilbakeskritt for funksjonshemmede, og hun er bekymret for utviklingen.

- Det vil bety dårligere levekår for funksjonshemmede fordi mange vil måtte betale for hjelpemidler selv framover. Det betyr at mulighetene til å leve selvstendig blir avhengig av den enkelte kommunes økonomi. Hverdagen blir vanskeligere, dyrere og mindre forutsigbar. Vi vet jo mye om hvordan dette er ut allerede nå, når det gjelder for eksempel brukerstyrt personlig assistanse (BPA), med svært variert tilbud og mange som må kjempe slitsomme kamper for assistanse i sine kommuner.

Udemokratisk

Funksjonshemmede selv har protestert heftig på forslagene helt siden de ble lansert - aller først i 2010. Henriksen reagerer derfor på at forslaget er begrunnet med at endringen vil gi et bedre tilbud til funksjonshemmede.

- Det er ufint, sier hun og undertreker også at forslaget er i strid med flertallet av svarene i høringsrunden før sommeren.

- Det er udemokratisk når regjeringen gjennomfører en høringsrunde og ikke lytter til svarene – som er så entydige fra kommunene, brukersiden og fagsiden. Regjeringen har heller ikke tatt hensyn til synspunktene til brukersidens representant i Ekspertutvalget, sier Henriksen.

Klikk her for å lese mer om høringssvarene på handikapnytt.no.

Guri Henriksen minner også om den samfunnsøkonomiske utredningen fra Menon Economics fra 2017 om å flytte ansvaret for bolighjelpemidler til Husbanken/kommunene, som viste at nyttegevinsten av forslagene sannsynligvis vil bli lav og slå negativt ut for hjelpemiddelbrukerne.

Klikk her for å lese mer om utredningen fra Menon Economics.

Usosialt budsjett

Regjeringen har heller ikke tatt budsjettmessige grep for å sørge for at funksjonshemmedes økonomiske levekår blir bedre. Tvert imot ser vi at flere av forslagene, vil ramme funksjonshemmede direkte. Blant annet disse:

  • forslaget om å fjerne skatteklasse 2
  • en forholdsvis svak økning av grunnstønad til varige sykdomsutgifter, som ikke er i takt med reell prisøkning
  • bostøtteordningen, som blir stående på stedet hvil
Dette er forstemmende når vi vet at mange funksjonshemmede har ekstrakostnader som gjør at hverdagen blir en kamp for å få økonomien til å gå rundt.

Flere opposisjonspolitikere har da også kritisert regjeringen for å levere et usosialt budsjett. Blant dem er Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum, som sa til NRK Nyheter at: - Dette er et budsjett som gjør forskjellene mellom folk større. SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, sier til Dagsavisen at - Forslaget til statsbudsjett favoriserer de rikeste, og Bjørnar Moxnes i Rødt uttaler samme sted at: – For femte år på rad har denne dagen blitt dagen for økte forskjeller.

Flere nyheter
  • Dette betyr statsbudsjettet for funksjonshemmede
    07. oktober 2019
    Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett, er et budsjett som fortsetter å sette funksjonshemmede på sidelinjen. Her er en oversikt over tall og tale på noen av våre viktige områder.
  • Statsbudsjettet for 2020 – ikke et budsjett for likestilling av funksjonshemmede.
    07. oktober 2019
    Regjeringen har lagt fram sitt forslag til neste års statsbudsjett, og vi er skuffet! Vi ser et budsjett som fortsatt setter funksjonshemmede på sidelinjen.
  • Tove Linnea Brandvik med i BPA-utvalget
    20. september 2019
    Vår leder Tove Linnea Brandvik er med i utvalget som skal jobbe med å finne løsninger på hvordan BPA-ordningen kan innrettes så funksjonshemmede over hele landet kan leve livet fullt og helt, og ikke bare få dekket basale behov.
  • Statsbudsjettet 2020 – et budsjett for å oppfylle funksjonshemmedes menneskerettigheter?
    03. oktober 2019
    Mandag legger regjeringen fram sitt forslag til neste års statsbudsjett. Vi ønsker oss et budsjett som setter funksjonshemmedes menneskerettigheter i høysetet
  • Korrupsjonsvarsel i Malawi
    19. september 2019
    Vi har blitt varslet om korrupsjon knyttet til bistandsarbeidet vårt i Malawi. Sakene er under etterforskning, og vi samarbeider tett med norske myndigheter om å rydde opp.
  • Klassekampen: For mye frihet?
    18. september 2019
    Masterstudentene Gine Skurdal og Per Ingar Enger mener vi glemmer assistentenes arbeidsvilkår. NHF-leder Tove Linna Brandvik vil ikke akseptere den motsetningen de to studentene har konstruert mellom folks frihet og selvstendighet og assistentenes arbeidsvilkår, skriver hun i Klassekampen.
Flere artikler