Statsbudsjettet 2017
Foto: colourbox.com

Statsbudsjettet 2017

Funksjonshemmede blir nærmest oversett i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. Regjeringen tar ikke det utenforskapet funksjonshemmede opplever på alvor.
06. oktober 2016

Torsdag 6. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2017 – et budsjett som tydelig viser at funksjonshemmedes muligheter til å delta i samfunnet ikke blir prioritert. 

Gammelt nytt om likestilling og diskriminering

Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for å koordinere politikken overfor funksjonshemmede. Budsjettet deres er imidlertid svært magert når det gjelder funksjonshemmede.

Regjeringen foreslår å videreføre midler til generell likestilling og til handlingsplanen for universell utforming. Her vises det til de andre departementene, men der satses det jo heller ikke. Dette skal vi komme tilbake til.

Arbeidet mot hatprat og hatkriminalitet og ny, felles diskrimineringslov holdes fram av regjeringen som viktig. Statsbudsjettet inneholder rett nok flere gode tiltak på dette området, Stopp Hatprat-kampanjen som Handikapforbundet har sekretariatsfunksjonen for, kan nevnes som et godt eksempel. De tiltakene som nevnes er likevel ikke nye av året. Det dreier seg om tiltak som har pågått en stund og vi har visst om lenge.

Vold i nære relasjoner omtales grundig, og her vil regjeringen gjøre mye for barn. Funksjonshemmede barn er imidlertid ikke nevnt, til tross for at det er godt dokumentert at funksjonshemmede er spesielt voldsutsatt.

Avvikler sykdomslisten

Regjeringen fastslår gjennom statsbudsjettet at de ønsker å avvikle sykdomslisten i fysioterapiordningen – et forslag de hadde høringsfrist på så sent som i midten av september. Handikapforbundet støttet ikke forslaget i høringsrunden, men mente tvert imot at sykdomslisten må utvides med flere grupper, som ikke står på sykdomslisten i dag, men som har et stort og varig behov for fysioterapi.

Et viktig argument fra vår side var at funksjonshemmedes levekår har blitt forverret de siste årene, og at de endringene som nå er foreslått, vil bidra til en ytterligere forverring. Hvis regjeringen nå gjennomfører forslaget sitt, frykter vi at mange funksjonshemmede må droppe tjenester de virkelig trenger.

Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at beløpet regjeringen har beregnet at de sparer på å avvikle sykdomslisten, nærmest samsvarer med bevilgningene til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering – en ikke ubetydelig plan som vi skal komme tilbake til.

Ingen utsikter til bedre levekår

Vi finner ingen tiltak for å bedre funksjonshemmedes privatøkonomi i budsjettet. Mange grupper som har fått dårligere levekår de siste årene blir nevnt. Funksjonshemmede nevnes ikke.

Handikapforbundet har tidligere etterlyst kompensasjonsordninger for de mange som kom dårlig ut økonomisk etter uførereformen. Spesielt har vi vært opptatt av dem som mistet bostøtten som følge av økt inntekt. Regjeringen foreslår å videreføre den eksisterende kompensasjonen til de som ble rammet av uførereformen da den ble gjennomført, men har ikke foreslått noen nye ordninger for de som har kommet senere inn i uføreordningen. Dette vil det bli viktig for oss å følge opp framover.

Svakt på hjelpemiddelområdet

Hjelpemiddelområdet er ikke en hovedsak i dette budsjettet, som viser til det pågående arbeidet i ekspertutvalget på hjelpemiddelområdet.

De fleste hjelpemidler gis gjennom utlånsordninger via hjelpemiddelsentralene og blir dermed fullfinansiert. For noen områder er det imidlertid tilskuddordninger. Ofte er ikke tilskuddet tilstrekkelig, slik at man må dekke resten selv. I statsbudsjettet for 2017 er det justert for en prisøkning på 2,5 % for de fleste områder, mens tilskuddene er foreslått videreført uten prisjustering. Det betyr i praksis at tilskuddet blir redusert, slik at man må betale mer selv. Dette rammer både tilskuddsordningene for gruppe 1-biler og småhjelpemidler.

Den planlagte evalueringen av ordningen med støtte til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år nevnes ikke. Bevilgningene til hjelpemidler til arbeid og utdanning er heller ikke økt, noe som er helt nødvendig for å bidra til at funksjonshemmede kan ta utdanning og være i jobb.

Jobbtiltak uten funksjonshemmede

Regjeringen vil satse på arbeidslinja, og nevner tiltak for å bedre sysselsettingen overfor flere grupper som faller utenfor arbeidsmarkedet, som psykisk syke, flyktninger og ungdom som ikke fullfører videregående skole. Funksjonshemmede er imidlertid ikke nevnt, til tross for at det er godt dokumentert at svært mange funksjonshemmede står på sidelinjen i yrkeslivet.

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering

Regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering sammen med statsbudsjettet, og foreslår en bevilgning på 200 millioner kroner til planen i 2017. Hensikten er å bedre tjenestetilbudet fra og koordineringen i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Dette er for så vidt positivt, men det er et stort paradoks at bevilgningen nærmest tilsvarer de innsparingene regjeringen har beregnet ved å avvikle sykdomslisten i fysioterapiordningen. I realiteten har regjeringen her først og fremst flyttet penger, og det ved å kutte en ordning som er svært viktig for mange.

Vi er også skuffet over at opptrappingsplanen henviser til flere ordninger og planer som allerede har eksistert i utallige år, som ordningen med individuell plan og handlingsplanen for universell utforming. Et positivt islett her er at regjeringen nevner organisasjonenes likepersonsarbeid, men heller ikke dette er en stor nyhet for oss.

Pleiepenger til foreldre med alvorlig syke barn

Regjeringen har gjennom statsbudsjettet presentert en endring og utvidelse av ordningen med pleiepenger til foreldre med alvorlig syke barn. Handikapforbundet og Handikappede Barns Foreldreforening sa i sommer nei til de endringene som regjeringen da foreslo, fordi de innebar begrensninger overfor foreldre som har det svært vanskelig fra før, nemlig foreldre til barn med sammensatt og langvarig sykdom. Den ordningen som ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet, ser heldigvis noe bedre ut enn den forrige.

Det forslaget til pleiepengeordning som nå presenteres, innlemmer foreldre til barn med kontinuerlig og varig behov. Den gir også muligheter for en utvidelse av pleiepengeperioden til ti år, der de siste fem innebærer en gradert ordning. Men hovedproblemet består - foreldre til barn med et livslangt pleiebehov faller utenfor. Lovteksten er imidlertid ikke kjent for oss. Denne skal sendes på høring på nyåret, og vi vil følge nøye med da.

Satsingen på universell utforming uteblir – igjen

Flere budsjettposter viser at universell utforming ikke lenger er et prioritert område.

Regjeringen vil, som i fjor, bevilge ekstra tilskudd til kommuner med høy arbeidsledighet, som et sysselsettingstiltak spesielt rettet mot bygg og anlegg. Bevilgningen er på 650 millioner, men heller ikke i år er det lagt noen føringer om at prosjekter som midlene skal gå til, er universelt utformet.

Bevilgningen til skole- og svømmeanlegg, som har vært viktig for oss i arbeidet med å få til utbedringer av dårlig tilgjengelige skoler, er redusert med 111 millioner – fra fjorårets 334 millioner til 223 millioner for 2017.

Midlene til tilpasning av egen bolig, som ble slått sammen med etableringstilskuddet i fjor, er nå foreslått overført til kommunene fra 2020.

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, som har skullet bidra til vekst innenfor miljø, energivennlighet og universell utforming, er foreslått avviklet fra og med 2017.

Heistilskuddet er foreslått redusert fra årets 100 til 76 millioner neste år. Departementet begrunner kuttet med at nybygging fører til flere boligblokker med heis. Vår innvending er at økningen på ingen måte dekker behovet. Med dette kuttet ligger det nå an til å bli enda mer vanskelig for funksjonshemmede på boligmarkedet.

Komitehøringer kommende uker

I dagene som kommer, vil NHFs politiske rådgivere lese alle budsjettpostene grundig, for deretter å utarbeide innspill med våre kommentarer, som vil bli overlevert skriftlig og muntlig gjennom komitehøringer de kommende ukene. Samtlige innspill vil bli lagt ut på nettsidene så snart de foreligger.

Flere nyheter
  • Flere klagesaker og lite brukerstyring
    12. desember 2017
    Flere må klage på at de får for få timer eller får avslag på søknad. Fritid og aktivitet blir ikke prioritert, og folk får ikke en gang nok timer til personlig hygiene. BPA-ordningen fungerer ikke etter intensjonen, er konklusjonen i NHFs ferske BPA-rapport.
  • Ikke flytt hjelpemiddelansvaret til kommunene!
    30. oktober 2017
    Regjeringen vil gi kommunene mer ansvar på hjelpemiddelområdet. Handikapforbundet mener en slik endring vil skape store kommunale forskjeller og gjøre det dyrere og vanskeligere å få hjelpemidler man trenger.
  • - Får energi og krefter av å hjelpe andre
    02. november 2017
    Vigdis Grimsdottir Nielsen vet hvor viktig det er å ha noen å snakke med som forstår. Nå bruker hun egne erfaringer til å støtte og styrke andre.
  • Tilgjengelige bygg... i ny versjon
    16. november 2017
    Lurer du på hvordan du kan bygge tilgjengelig? Svaret finner du i det populære heftet vårt "Tilgjengelige bygg og uteområder". Heftet er nå oppdatert etter gjeldende lovverk og trykket opp i ny versjon.
  • 7 fremtidsrettede teser om bistand
    06. desember 2017
    "Verdensamfunnets 17 globale bærekraftsmål har som sin sentale nervetråd at «ingen skal utelates». Viktige mål, men er de mer enn besnærende retorikk?" Spørsmålet stilles i en kronikk i forbindelse med FN-dagen for funksjonshemmede.
  • Vi vil delta og bidra i fellesskapet!
    28. november 2017
    3. desember er funksjonshemmedes dag, den internasjonale FN-dagen for funksjonshemmede. Denne dagen sier vi fra om at funksjonshemmede vil være en del av fellesskapet!
Flere artikler