Sprikende blågrønn plattform

Den blågrønne regjeringsplattformen inneholder alt fra positive signaler til farlige utviklingstrekk, mener NHF-leder Arne Lein. Han synes satsingen på inkluderende arbeidsliv er bra, men bekymrer seg for regjeringens tanker om å kommunalisere velferdssystemene.
15. januar 2018

Arne Lein

Arne Lein. Foto: Ivar Kvistum

Forbundsleder Arne Lein har lest den politiske plattformen for Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre for å få et inntrykk av hvilken betydning den nye regjeringens politikk vil få for funksjonshemmede.

Han synes det er bra at den blågrønne regjeringen vil satse på et arbeidsliv som inkluderer funksjonshemmede, men reagerer på at utdanning ikke er nevnt i denne sammenheng og at plattformen er svak når det gjelder universell utforming. Han er også bekymret for regjeringens tanker om å kommunalisere flere velferdstjenester.

- Men mye av det som skrives er på «overskriftsnivå», og det gjenstår å se helt hva dette betyr realpolitisk, sier han.

Inkluderende arbeidsliv

Det har lenge vært politisk bekymring for at store grupper faller utenfor arbeidslivet. Blant funksjonshemmede er andelen sysselsatte nede i 43 %, mot 73 % i befolkningen for øvrig.

Allerede under regjeringsforhandlingene presenterte de tre partilederne nyheten om at de ville invitere til inkluderingsdugnad for å sørge for at grupper som står utenfor arbeidslivet i dag, blant annet funksjonshemmede, får mulighet til å delta. Denne intensjonen er konkretisert i den regjeringsplattformen som ble lansert 14. januar. I tillegg har regjeringen satt som mål at minst 5 prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller «hull i CVen».

Funksjonshemmede omtales også i et eget avsnitt, der satsingen er konkretisert gjennom syv kulepunkter som gir signaler om en blågrønn regjeringen med klare ambisjoner. Punktene som regjeringen sier at de vil gjennomføre er å:

  • Legge bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, blant annet gjennom å styrke funksjonsassistentordningen og traineeordninger i offentlig forvaltning.
  • Styrke tilbudet om varig tilrettelagt arbeid (VTA).
  • Forbedre tilgangen til hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne, slik at det blir lettere å delta i arbeid, utdanning og dagligliv.
  • Inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet blant annet gjennom bedre tilrettelegging og mer bruk av personlige tilretteleggingsavtaler.
  • Arbeide videre for et universelt utformet samfunn, og spesielt prioritere skoler og undervisningsbygg.
  • Vurdere å utvide den nasjonale TT-ordningen.
  • Vurdere Kaldheimutvalgets (NOU 2016:17 På lik linje) anbefalinger og ulike tiltak som kan forbedre levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming.

Saken fortsetter under bildet

Logoene til høyre, fremskrittspartiet og venstre

Usikker på effekten

Forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund, er glad for at den blågrønne regjeringen anerkjenner behovet for tiltak som gjør at funksjonshemmede får bedre muligheter til å delta i arbeidslivet, men er usikker på det reelle innholdet i formuleringene og hvilken effekt de nevnte tiltakene vil få.

- Det vi ser i regjeringsplattformen er svært positive intensjoner, men det gjenstår å se hvilke virkemidler regjeringen setter inn for å nå målene, sier Lein. – Det er lett å bli begeistret for festtaler, men det er ikke dermed sagt at vi vil se en reell forskjell framover.

Skiftende regjeringer har i flere år snakket om å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet, uten at dette har ført til konkrete resultater, og funksjonshemmedes organisasjoner har etterlyst involvering og tiltak som treffer bedre.

Utdanning mangler

Både tilrettelegging, funksjonsassistanse og hjelpemidler er viktige og gode tiltak, påpeker Lein. Samtidig stusser han over at behovet for å styrke funksjonshemmedes utdanningsmuligheter ikke kommer tydeligere fram.

- Vi vet at funksjonshemmede faller utenfor i skolen og at dette får store konsekvenser senere i livet. Frafallet blant funksjonshemmede elever i videregående skole er på hele 64 %, mot 17 % blant andre elever. Og utdanning betyr enda mer for funksjonshemmede enn for andre for å få en jobb. Da er det forstemmende å se at regjeringen ikke nevner inkludering av funksjonshemmede i skolen eller ser utdanning og arbeid i sammenheng, sier Lein.

Svakt om universell utforming

Han registrerer også at regjeringsplattformen ikke inneholder noen tydelige forpliktelser og tidsfrister for universell utforming.

- Manglende tilgjengelighet gjør at funksjonshemmede blir stengt ute på mange områder og universell utforming er avgjørende for muligheten til deltakelse. Dette temaet er knapt nevnt i regjeringsplattformen, og da blir det hele litt selvmotsigende, sier Lein.

Truet velferdsstat?

Det som bekymrer forbundslederen aller mest er likevel at de tre regjeringspartiene vil flytte makt og ansvar for velferdssystemene fra staten og over til kommunene. I regjeringsplattformen står det nemlig at regjeringen vil gi kommuner større ansvar og flere oppgaver for ulike tjenester.

- Kommunalisering av tjenester og ytelser vil være en farlig utvikling, sier Lein. – Det vil i praksis si en nedbygging av velferdsstaten til fordel for velferdskommuner av varierende kvalitet.

Han trekker en parallell til hjelpemiddelsaken, som var et hett tema i fjor høst, da den blåblå regjeringen ville overføre mer hjelpemiddelansvar til kommunene.

- Prinsippet om likhet i tilbudet er like viktig når det gjelder andre velferdsytelser og –tjenester. Og jeg ser med bekymring på at vi har en regjering som ikke er oppmerksom på farene ved å skape forskjeller i tilbudet fra sted til sted.

Han er spesielt bekymret for regjeringens ønske om å «vurdere en nasjonal forsøksordning hvor en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til utvalgte kommuner som får ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten, og får beholde besparelsen dersom de lykkes i å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet», som står omtalt på side 8 i regjeringsplattformen.

- Hvis ytelser til livsopphold blir avhengig av den enkelte kommunes økonomi, blir det fryktelig galt, sier Lein.

En politikk for større forskjeller

Flere opposisjonspartier har gått ut og kritisert den blågrønne regjeringsplattformen for å skape økte forskjeller mellom folk. Dette er Lein langt på vei enig i.

- De bekymringene vi har når det gjelder funksjonshemmedes levekår, er ikke omtalt i dette dokumentet i det hele tatt. Regjeringen nevner bostøtten, men ikke i forhold til våre målgrupper. Den snakker om skjermingsordninger når det gjelder egenandelen for kronikere, men er lite konkret med tanke på hva slike ordninger skal innebære. Og de negative konsekvensene av uførereformen, som vi lenge har bedt regjeringen om å gjennomgå, er ikke nevnt i det hele tatt, påpeker Lein. 

Oppfordrer til dialog og samarbeid

Lein synes det er merkelig at regjeringen ikke eksplisitt sier at den vil samarbeide med organisasjoner som taler på vegne av funksjonshemmede når de ellers gir funksjonshemmede stor plass i regjeringsplattformen. Han oppfordrer den blågrønne regjeringen til dialog og samarbeid når den skal iverksette politikken sin.

- Vi og de andre organisasjonene har viktig kunnskap og erfaring når det gjelder hva som virker og ikke virker for å sikre inkludering, deltakelse og gode levekår, og vi bidrar mer enn gjerne til å skape forbedringer, avslutter han.

Flere nyheter
  • Inviterer til dialog for å bedre BPA-ordningen
    08. februar 2018
    Flere undersøkelser viser at ordningen brukerstyrt personlig assistanse ikke fungerer etter hensikten. Tirsdag 27. februar arrangerer Handikapforbundet et BPA-seminar der hensikten er å drøfte hvordan ordningen kan bli bedre.
  • Midlertidige jobber får ikke funksjonshemmede i jobb
    15. februar 2018
    En ny rapport viser at økt bruk av midlertidige ansettelser ikke bidrar til at funksjonshemmede kommer i jobb. Nå er arbeidsmiljøloven oppe i Stortinget på nytt og Handikapforbundet foreslår flere viktige tiltak.
  • Ny diskrimineringslov og klageinstans
    19. januar 2018
    Nå gjelder den nye likestillings– og diskrimineringsloven, og det er diskrimineringsnemnda som skal behandle klager. Her får du oversikt over viktige endringer i loven og hvordan du kan gå fram for å klage.
  • Har du fått medlemskontingenten?
    16. januar 2018
    Nå skal alle medlemmene våre ha fått årets medlemskontingent i posten. Hvert eneste medlem er viktig for oss, så vi håper at flest mulig vil bli med oss videre!
  • 1. mars er det slutt på ferjerabatten for NAV-biler
    22. februar 2018
    Rabattordningen på ferjer for biler kjøpt med støtte fra NAV opphører 1. mars. Vegvesenet begrunner endringen med at rabattordningen blir teknisk krevende når autopass innføres på ferjene. Arne Lein mener begrunnelsen bygger på en objektiv feil, noe han har påpekt i et brev til Vegvesenet.
  • Lyse utsikter for hjelpemiddelformidlingen
    31. januar 2018
    Vil framtidens hjelpemiddelordning preges av enklere formidling og mer brukermedvirkning enn i dag? Svaret kan være ja, etter at Stortinget tirsdag vedtok å be regjeringen sørge for flere forbedringer på hjelpemiddelområdet.
Flere artikler