Skuffende handlingsplan

Skuffende handlingsplan

Målet om universell utforming innen 2025 er ikke med i regjeringens handlingsplan for universell utforming. Og regjeringen vil satse stort på IKT og velferdsteknologi.
02. februar 2016

Fredag 29. januar presenterte Solveig Horne regjeringens nye handlingsplan for universell utforming. Det aller mest påfallende med planen er at målet om at Norge skal være universelt utformet innen 2025, formulert av den rødgrønne regjeringen i handlingsplanen som utløp i 2013, er borte. I den nye planen er ingen tidsfrister å finne, annet enn 2025-fristen Statsbygg har valgt å beholde på egne vegne. Dermed blir planen betydelig mer diffus enn det som er nødvendig for å gi samfunnsutformingen et realt løft.

Det nest mest påfallende med handlingsplanen er at regjeringen satser tungt på IKT og velferdsteknologi. Med det representerer denne planen en dreining mot helse- og omsorgstjenester og eldre. Dette er helt i tråd med de signalene regjeringen tidligere har gitt, spesielt tydelig kommunisert i presentasjonen av fjorårets statsbudsjett. Den gangen gikk Handikapforbundet hardt ut og påpekte at det å investere i IKT og velferdsteknologi alene ikke er nok, hvis vi skal skape et samfunn der funksjonshemmede kan delta på lik linje med andre. Til det trengs en aktiv satsing på mange samfunnsområder.
Klikk her for å lese fjorårets kommentar om handlingsplanen.

Den nye handlingsplanen har rett nok innlemmet flere områder enn tidligere signaler tydet på. Spesielt nevnes satsingen på nasjonal transportplan, med gode tiltak for universell utforming av veier, tog, ferger, flyplasser og jernbanestasjoner. Planen viser dessuten til at universell utforming fordrer et tverrsektorielt fokus. Videre har KS fått nytt ansvar, ved å overta nettverkssamarbeidet mellom kommunene som tidligere ble ledet av to departementer. Det kunne altså vært verre. Innvendingen er bare at det burde vært så mye, mye bedre.

De tiltakene regjeringen nevner i planen er ikke nye, de har allerede eksistert noen år. Det er ordinære ordninger, som eksempelvis Husbankens grunnlån og boligtilskudd, det refereres til. Nysatsinger gjennom friske midler til nye tiltak finner vi lite av. Og nettopp nye midler er det som trengs for å gi samfunnsutformingen et ordentlig løft. Dette er også noe kommunene som har vært med i pilotprosjektet om universell utforming stadig har etterlyst. Planen burde inneholdt både konkrete mål om og midler til store, gjennomgripende samfunnsendringer.

Handlingsplanen nevner dessuten ingen tiltak for universell utforming av skolebygg, noe Handikapforbundet har kjempet for i en årrekke og spesielt siden likestillings- og diskrimineringsloven kom i 2008. Det er forstemmende, når vi vet at 80 % av norske skoler fortsatt ikke er tilgjengelige for funksjonshemmede barn. De samme dystre tallene finner vi når det gjelder eksisterende bygningsmasse. Regjeringen oppgir selv i planen at kun 7% av offentlige bygg har tilgjengelig inngangsparti.

Det er med god grunn det har blitt satset på universell utforming de siste årene. Det finnes mye og god dokumentasjon på at funksjonshemmede ikke har de samme mulighetene som andre til å skaffe seg en egnet bolig, gjennomføre et utdanningsløp, være i arbeid eller ha en meningsfylt fritid. Fysiske barrierer i samfunnet må bygges ned for at funksjonshemmede skal få reelle muligheter til å utfolde seg på alle livets områder. Hvis ikke, fortsetter vi å bryte menneskerettighetene for funksjonshemmede, som Norge har forpliktet seg til gjennom FN-konvensjonen.  

Regjeringen handlingsplan for universell utforming er nå engang det verktøyet regjeringen vil bruke framover. Uansett hva vi mener om den, er vi nødt til å forholde oss til den som den er. Det betyr at vi må se etter muligheter og handlingsrom der det finnes. Vi må fortsette å insistere på betydningen av å bevilge midler til universell utforming i forbindelse med statsbudsjettene. Vi må holde årvåkent øye med og gi innspill til KS og nettverkssamarbeidet i kommunene. Vi kommer ikke til å gi oss i kampen for universell utforming.

Klikk her for å laste ned handlingsplanen fra regjeringens nettsider.

Flere nyheter
  • Bli med på påvirkningsdugnad!
    30. mai 2018
    Mangelfulle assistansetilbud og utestengelse fra nærskolene utgjør store utfordringer for funksjonshemmede i kommunene. Vi har laget egne innspill med punkter om BPA og inkluderende skole som vi oppfordrer de politiske partiene til å legge inn i sine partiprogrammer.
  • Dine fem minutter er med på å skape en attraktiv organisasjon for alle
    06. september 2018
    Hva vil gjøre medlemskapet givende for deg? Dette er ett av spørsmålene vi trenger svar på i vår nye undersøkelse.
  • Kritisk til endringsforslag om bil
    01. juni 2018
    Regjeringen har foreslått å endre bilstønadsordningen for gruppe 2-biler, og Handikapforbundet har sendt et svært kritisk høringssvar. Forslaget går blant annet ut på å endre dagens låneordning til en tilskuddsordning, noe som kan gjøre bilordningen både dårligere og dyrere.
  • Overraskende skuffende budsjett
    08. oktober 2018
    Likestilingsløftet glimret med sitt fravær når statsbudsjettet for 2019 ble lagt fram. Stikkordene i år er: store ord, lite innehold og manglende reell satsning.
  • Ny leiar valt i Noregs Handikapforbunds Ungdom
    17. oktober 2018
    I helga vart Tamarin Varner (28) frå Sotra valt til ny leiar på landsmøtet til Noregs Handikapforbunds Ungdom (NHFU). Med seg på laget får ho Marianne Knudsen (19) frå Trondheim som 1. nestleiar og Gabriel Wilhelmsen Hoff (22) frå Drøbak som 2. nestleiar.
  • Kalenderen og et nytt nummer av Handikapnytt er på vei til deg
    24. august 2018
    Nå er Handikapforbundets kalender for 2019 klar. Denne gang har vi valgt engasjement og deltagelse som en rød tråd gjennom kalenderen. Dette er vist med flotte bilder og gode historier hentet fra tidligere utgaver av Handikapnytt.
Flere artikler