Skuffende handlingsplan

Skuffende handlingsplan

Målet om universell utforming innen 2025 er ikke med i regjeringens handlingsplan for universell utforming. Og regjeringen vil satse stort på IKT og velferdsteknologi.
02. februar 2016

Fredag 29. januar presenterte Solveig Horne regjeringens nye handlingsplan for universell utforming. Det aller mest påfallende med planen er at målet om at Norge skal være universelt utformet innen 2025, formulert av den rødgrønne regjeringen i handlingsplanen som utløp i 2013, er borte. I den nye planen er ingen tidsfrister å finne, annet enn 2025-fristen Statsbygg har valgt å beholde på egne vegne. Dermed blir planen betydelig mer diffus enn det som er nødvendig for å gi samfunnsutformingen et realt løft.

Det nest mest påfallende med handlingsplanen er at regjeringen satser tungt på IKT og velferdsteknologi. Med det representerer denne planen en dreining mot helse- og omsorgstjenester og eldre. Dette er helt i tråd med de signalene regjeringen tidligere har gitt, spesielt tydelig kommunisert i presentasjonen av fjorårets statsbudsjett. Den gangen gikk Handikapforbundet hardt ut og påpekte at det å investere i IKT og velferdsteknologi alene ikke er nok, hvis vi skal skape et samfunn der funksjonshemmede kan delta på lik linje med andre. Til det trengs en aktiv satsing på mange samfunnsområder.
Klikk her for å lese fjorårets kommentar om handlingsplanen.

Den nye handlingsplanen har rett nok innlemmet flere områder enn tidligere signaler tydet på. Spesielt nevnes satsingen på nasjonal transportplan, med gode tiltak for universell utforming av veier, tog, ferger, flyplasser og jernbanestasjoner. Planen viser dessuten til at universell utforming fordrer et tverrsektorielt fokus. Videre har KS fått nytt ansvar, ved å overta nettverkssamarbeidet mellom kommunene som tidligere ble ledet av to departementer. Det kunne altså vært verre. Innvendingen er bare at det burde vært så mye, mye bedre.

De tiltakene regjeringen nevner i planen er ikke nye, de har allerede eksistert noen år. Det er ordinære ordninger, som eksempelvis Husbankens grunnlån og boligtilskudd, det refereres til. Nysatsinger gjennom friske midler til nye tiltak finner vi lite av. Og nettopp nye midler er det som trengs for å gi samfunnsutformingen et ordentlig løft. Dette er også noe kommunene som har vært med i pilotprosjektet om universell utforming stadig har etterlyst. Planen burde inneholdt både konkrete mål om og midler til store, gjennomgripende samfunnsendringer.

Handlingsplanen nevner dessuten ingen tiltak for universell utforming av skolebygg, noe Handikapforbundet har kjempet for i en årrekke og spesielt siden likestillings- og diskrimineringsloven kom i 2008. Det er forstemmende, når vi vet at 80 % av norske skoler fortsatt ikke er tilgjengelige for funksjonshemmede barn. De samme dystre tallene finner vi når det gjelder eksisterende bygningsmasse. Regjeringen oppgir selv i planen at kun 7% av offentlige bygg har tilgjengelig inngangsparti.

Det er med god grunn det har blitt satset på universell utforming de siste årene. Det finnes mye og god dokumentasjon på at funksjonshemmede ikke har de samme mulighetene som andre til å skaffe seg en egnet bolig, gjennomføre et utdanningsløp, være i arbeid eller ha en meningsfylt fritid. Fysiske barrierer i samfunnet må bygges ned for at funksjonshemmede skal få reelle muligheter til å utfolde seg på alle livets områder. Hvis ikke, fortsetter vi å bryte menneskerettighetene for funksjonshemmede, som Norge har forpliktet seg til gjennom FN-konvensjonen.  

Regjeringen handlingsplan for universell utforming er nå engang det verktøyet regjeringen vil bruke framover. Uansett hva vi mener om den, er vi nødt til å forholde oss til den som den er. Det betyr at vi må se etter muligheter og handlingsrom der det finnes. Vi må fortsette å insistere på betydningen av å bevilge midler til universell utforming i forbindelse med statsbudsjettene. Vi må holde årvåkent øye med og gi innspill til KS og nettverkssamarbeidet i kommunene. Vi kommer ikke til å gi oss i kampen for universell utforming.

Klikk her for å laste ned handlingsplanen fra regjeringens nettsider.

Flere nyheter
  • Flere klagesaker og lite brukerstyring
    12. desember 2017
    Flere må klage på at de får for få timer eller får avslag på søknad. Fritid og aktivitet blir ikke prioritert, og folk får ikke en gang nok timer til personlig hygiene. BPA-ordningen fungerer ikke etter intensjonen, er konklusjonen i NHFs ferske BPA-rapport.
  • Ikke flytt hjelpemiddelansvaret til kommunene!
    30. oktober 2017
    Regjeringen vil gi kommunene mer ansvar på hjelpemiddelområdet. Handikapforbundet mener en slik endring vil skape store kommunale forskjeller og gjøre det dyrere og vanskeligere å få hjelpemidler man trenger.
  • - Får energi og krefter av å hjelpe andre
    02. november 2017
    Vigdis Grimsdottir Nielsen vet hvor viktig det er å ha noen å snakke med som forstår. Nå bruker hun egne erfaringer til å støtte og styrke andre.
  • Tilgjengelige bygg... i ny versjon
    16. november 2017
    Lurer du på hvordan du kan bygge tilgjengelig? Svaret finner du i det populære heftet vårt "Tilgjengelige bygg og uteområder". Heftet er nå oppdatert etter gjeldende lovverk og trykket opp i ny versjon.
  • 7 fremtidsrettede teser om bistand
    06. desember 2017
    "Verdensamfunnets 17 globale bærekraftsmål har som sin sentale nervetråd at «ingen skal utelates». Viktige mål, men er de mer enn besnærende retorikk?" Spørsmålet stilles i en kronikk i forbindelse med FN-dagen for funksjonshemmede.
  • Vi vil delta og bidra i fellesskapet!
    28. november 2017
    3. desember er funksjonshemmedes dag, den internasjonale FN-dagen for funksjonshemmede. Denne dagen sier vi fra om at funksjonshemmede vil være en del av fellesskapet!
Flere artikler