Ny diskrimineringslov og klageinstans

Ny diskrimineringslov og klageinstans

Nå gjelder den nye likestillings– og diskrimineringsloven, og det er diskrimineringsnemnda som skal behandle klager. Her får du oversikt over viktige endringer i loven og hvordan du kan gå fram for å klage.
19. januar 2018

1. januar i år trådte den nye, felles likestillings– og diskrimineringsloven i kraft. Denne loven erstatter diskrimineringsloven om seksuell orientering, likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 

I følge loven er det forbudt å diskriminere noen på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene.

Lovteksten til den nye loven finner du her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51

Innholdet i den nye likestillings– og diskrimineringsloven er ikke så forskjellig fra den gamle diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, hva angår funksjonshemmede, men det er noen forskjeller som er verdt å merke seg. Det er også viktig å være klar over at diskrimineringsnemnda har overtatt ansvaret for å behandle klagesaker. 

Endringer

Gjelder også i privatlivet

Den nye loven gjelder på alle samfunnsområder, også i privatlivet. Tidligere gjaldt loven ikke i familielivet og andre rent personlige forhold. Det er ikke mulig å håndheve akkurat denne bestemmelsen, men det er likevel en styrking i forhold til DTL og et viktig signal om at diskriminering ikke aksepteres. Dette omtales i kapittel 1.

Dobbeltdiskriminering er forbudt

Forbudet mot å diskriminere gjelder også diskriminering på grunn av kombinasjoner av de grunnlagene loven omfatter. Dobbeltdiskriminering, eller interseksjonell diskriminering som det også heter, var tidligere ikke nevnt eksplisitt i loven. Det vil si at det er et styrket fokus på dette nå. Dette omtales i kapittel 2.

Universell utforming og individuell tilrettelegging

Kapittel 3 i loven handler om universell utforming og tilrettelegging og er et viktig kapittel for oss. Aktuelle paragrafer er:

§ 17.Universell utforming
§ 18.Særlig om universell utforming av IKT
§ 19.Plikt til å arbeide aktivt for å fremme universell utforming
§ 20.Rett til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester
§ 21.Rett til individuell tilrettelegging for elever og studenter

Disse paragrafene er i stor grad videreføring av bestemmelsene i DTL, men merk navnet og nummeret på paragrafene som gjelder. I tillegg har den nye loven en helt ny bestemmelse: 

§ 22.Rett til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere: Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet, på lik linje med andre.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på
a) tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b) kostnadene ved tilretteleggingen
c) virksomhetens ressurser

Forbud mot innhenting av opplysninger i ansettelsesprosesser

Det er forbudt å innhente opplysninger om arbeidssøkeres funksjonsevne i en ansettelsesprosess, med mindre slike opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket. Spørreforbudet i seg selv er ikke nytt, det nye er at det også omfatter funksjonsevne. Dette omtales i kapittel 5 - særlige regler i arbeidsforhold § 30.

Læremidler og undervisning

Det er nå en aktivitetsplikt knyttet til læremidler og undervisning. Loven sier at læremidler og undervisning skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. Dette er omtalt i kapittel 4 - §27

Oppreisning og erstatning ved diskriminering i arbeidslivet

Nytt er det også at man kan kreve oppreisning og erstatning ved diskrimineringssaker i arbeidslivet. Dette omtales i kapittel 6 Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner § 38.Oppreisning og erstatning, der det står:
Den som er blitt behandlet i strid med
a) bestemmelsene i kapittel 2, med unntak av § 13 sjette ledd
b) reglene om individuell tilrettelegging i §§ 20 til 23
c) §§ 29, 30, 33 og 34
kan kreve oppreisning og erstatning.

I arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, gjelder arbeidsgivers ansvar uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides. På andre samfunnsområder gjelder ansvaret dersom den ansvarlige kan bebreides.

Erstatningen skal dekke økonomisk tap som følge av den ulovlige behandlingen. Oppreisning for ikke-økonomisk skade fastsettes til det som er rimelig ut fra skadens art og omfang, partenes forhold og omstendighetene for øvrig.

Redegjørelsesplikten mangler

Redegjørelsesplikten er foreløpig ikke inne i ny lov. Dette skyldes at noen Stortingsrepresentanter glemte å stemme under Stortingsbehandlingen. Dermed fattet Stortinget et såkalt oppmodningsvedtak, der de oppfordret regjeringen til å komme tilbake til Stortinget for å få ordnet dette på egnet måte. Dette har enda ikke skjedd. Vi følger med på dette videre.

Slik klager du

Verken diskrimimeringsnemda eller likestillings- og diskrimineringsombudet har oppdatert nettsidene sine om klagesaksgangen enda, men Diskrimineringsnemda har oppgitt denne informasjonen om hvordan du går fram for å klage:

  1. Likestillings- og diskrimineringsombudet vil fortsatt gi råd og veiledning i diskrimineringssaker. Diskrimineringsnemda anbefaler å først kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet om du ønsker veiledning i din sak. Kontaktskjema finner du på www.ldo.no. Ønsker du å ta kontakt med ombudet per telefon, kan de nås på tlf. 23157300. 

  2. Dersom du, etter veiledning fra ombudet, får tilbakemelding på at forholdet du påpeker fortoner seg som en klagesak, utformer du en klage til Diskrimineringsnemnda. Klagen kan sendes per e-post til post@diskrimineringsnemnda.no.

I klagen må du oppgi:
- Navn
- Adresse
- Postnummer
- Sted
- Telefonnummer
- E-postadresse
- Om du har hatt en sak hos nemda tidligere
- Hvilket grunnlag du vil klage på, som nedsatt funksjonsevne, alder, graviditet/foreldrepermisjon, etnisitet, kjønn, politisk syn, seksuell orientering, religion/livssyn og/eller annet. 
- Hvis du vet hvem som er ansvarlig for forskjellsbehandlingen, bør du oppgi vedkommendes navn, arbeidsplass/adresse, rollen til den som er ansvarlig (f.eks. arbeidsgiver, lege, dørvakt etc.).
- En kort beskrivelse av hva som har skjedd, med relevant dokumentasjon som underbygger hendelsesforløpet.

Flere nyheter
  • Inviterer til dialog for å bedre BPA-ordningen
    08. februar 2018
    Flere undersøkelser viser at ordningen brukerstyrt personlig assistanse ikke fungerer etter hensikten. Tirsdag 27. februar arrangerer Handikapforbundet et BPA-seminar der hensikten er å drøfte hvordan ordningen kan bli bedre.
  • Midlertidige jobber får ikke funksjonshemmede i jobb
    15. februar 2018
    En ny rapport viser at økt bruk av midlertidige ansettelser ikke bidrar til at funksjonshemmede kommer i jobb. Nå er arbeidsmiljøloven oppe i Stortinget på nytt og Handikapforbundet foreslår flere viktige tiltak.
  • Ny diskrimineringslov og klageinstans
    19. januar 2018
    Nå gjelder den nye likestillings– og diskrimineringsloven, og det er diskrimineringsnemnda som skal behandle klager. Her får du oversikt over viktige endringer i loven og hvordan du kan gå fram for å klage.
  • Har du fått medlemskontingenten?
    16. januar 2018
    Nå skal alle medlemmene våre ha fått årets medlemskontingent i posten. Hvert eneste medlem er viktig for oss, så vi håper at flest mulig vil bli med oss videre!
  • 1. mars er det slutt på ferjerabatten for NAV-biler
    22. februar 2018
    Rabattordningen på ferjer for biler kjøpt med støtte fra NAV opphører 1. mars. Vegvesenet begrunner endringen med at rabattordningen blir teknisk krevende når autopass innføres på ferjene. Arne Lein mener begrunnelsen bygger på en objektiv feil, noe han har påpekt i et brev til Vegvesenet.
  • Lyse utsikter for hjelpemiddelformidlingen
    31. januar 2018
    Vil framtidens hjelpemiddelordning preges av enklere formidling og mer brukermedvirkning enn i dag? Svaret kan være ja, etter at Stortinget tirsdag vedtok å be regjeringen sørge for flere forbedringer på hjelpemiddelområdet.
Flere artikler