Ny diskrimineringslov og klageinstans

Ny diskrimineringslov og klageinstans

Nå gjelder den nye likestillings– og diskrimineringsloven, og det er diskrimineringsnemnda som skal behandle klager. Her får du oversikt over viktige endringer i loven og hvordan du kan gå fram for å klage.
19. januar 2018

1. januar i år trådte den nye, felles likestillings– og diskrimineringsloven i kraft. Denne loven erstatter diskrimineringsloven om seksuell orientering, likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 

I følge loven er det forbudt å diskriminere noen på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene.

Lovteksten til den nye loven finner du her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51

Innholdet i den nye likestillings– og diskrimineringsloven er ikke så forskjellig fra den gamle diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, hva angår funksjonshemmede, men det er noen forskjeller som er verdt å merke seg. Det er også viktig å være klar over at diskrimineringsnemnda har overtatt ansvaret for å behandle klagesaker. 

Endringer

Gjelder også i privatlivet

Den nye loven gjelder på alle samfunnsområder, også i privatlivet. Tidligere gjaldt loven ikke i familielivet og andre rent personlige forhold. Det er ikke mulig å håndheve akkurat denne bestemmelsen, men det er likevel en styrking i forhold til DTL og et viktig signal om at diskriminering ikke aksepteres. Dette omtales i kapittel 1.

Dobbeltdiskriminering er forbudt

Forbudet mot å diskriminere gjelder også diskriminering på grunn av kombinasjoner av de grunnlagene loven omfatter. Dobbeltdiskriminering, eller interseksjonell diskriminering som det også heter, var tidligere ikke nevnt eksplisitt i loven. Det vil si at det er et styrket fokus på dette nå. Dette omtales i kapittel 2.

Universell utforming og individuell tilrettelegging

Kapittel 3 i loven handler om universell utforming og tilrettelegging og er et viktig kapittel for oss. Aktuelle paragrafer er:

§ 17.Universell utforming
§ 18.Særlig om universell utforming av IKT
§ 19.Plikt til å arbeide aktivt for å fremme universell utforming
§ 20.Rett til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester
§ 21.Rett til individuell tilrettelegging for elever og studenter

Disse paragrafene er i stor grad videreføring av bestemmelsene i DTL, men merk navnet og nummeret på paragrafene som gjelder. I tillegg har den nye loven en helt ny bestemmelse: 

§ 22.Rett til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere: Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet, på lik linje med andre.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på
a) tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b) kostnadene ved tilretteleggingen
c) virksomhetens ressurser

Forbud mot innhenting av opplysninger i ansettelsesprosesser

Det er forbudt å innhente opplysninger om arbeidssøkeres funksjonsevne i en ansettelsesprosess, med mindre slike opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket. Spørreforbudet i seg selv er ikke nytt, det nye er at det også omfatter funksjonsevne. Dette omtales i kapittel 5 - særlige regler i arbeidsforhold § 30.

Læremidler og undervisning

Det er nå en aktivitetsplikt knyttet til læremidler og undervisning. Loven sier at læremidler og undervisning skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. Dette er omtalt i kapittel 4 - §27

Oppreisning og erstatning ved diskriminering i arbeidslivet

Nytt er det også at man kan kreve oppreisning og erstatning ved diskrimineringssaker i arbeidslivet. Dette omtales i kapittel 6 Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner § 38.Oppreisning og erstatning, der det står:
Den som er blitt behandlet i strid med
a) bestemmelsene i kapittel 2, med unntak av § 13 sjette ledd
b) reglene om individuell tilrettelegging i §§ 20 til 23
c) §§ 29, 30, 33 og 34
kan kreve oppreisning og erstatning.

I arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, gjelder arbeidsgivers ansvar uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides. På andre samfunnsområder gjelder ansvaret dersom den ansvarlige kan bebreides.

Erstatningen skal dekke økonomisk tap som følge av den ulovlige behandlingen. Oppreisning for ikke-økonomisk skade fastsettes til det som er rimelig ut fra skadens art og omfang, partenes forhold og omstendighetene for øvrig.

Redegjørelsesplikten mangler

Redegjørelsesplikten er foreløpig ikke inne i ny lov. Dette skyldes at noen Stortingsrepresentanter glemte å stemme under Stortingsbehandlingen. Dermed fattet Stortinget et såkalt oppmodningsvedtak, der de oppfordret regjeringen til å komme tilbake til Stortinget for å få ordnet dette på egnet måte. Dette har enda ikke skjedd. Vi følger med på dette videre.

Slik klager du

Verken diskrimimeringsnemda eller likestillings- og diskrimineringsombudet har oppdatert nettsidene sine om klagesaksgangen enda, men Diskrimineringsnemda har oppgitt denne informasjonen om hvordan du går fram for å klage:

  1. Likestillings- og diskrimineringsombudet vil fortsatt gi råd og veiledning i diskrimineringssaker. Diskrimineringsnemda anbefaler å først kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet om du ønsker veiledning i din sak. Kontaktskjema finner du på www.ldo.no. Ønsker du å ta kontakt med ombudet per telefon, kan de nås på tlf. 23157300. 

  2. Dersom du, etter veiledning fra ombudet, får tilbakemelding på at forholdet du påpeker fortoner seg som en klagesak, utformer du en klage til Diskrimineringsnemnda. Klagen kan sendes per e-post til post@diskrimineringsnemnda.no.

I klagen må du oppgi:
- Navn
- Adresse
- Postnummer
- Sted
- Telefonnummer
- E-postadresse
- Om du har hatt en sak hos nemda tidligere
- Hvilket grunnlag du vil klage på, som nedsatt funksjonsevne, alder, graviditet/foreldrepermisjon, etnisitet, kjønn, politisk syn, seksuell orientering, religion/livssyn og/eller annet. 
- Hvis du vet hvem som er ansvarlig for forskjellsbehandlingen, bør du oppgi vedkommendes navn, arbeidsplass/adresse, rollen til den som er ansvarlig (f.eks. arbeidsgiver, lege, dørvakt etc.).
- En kort beskrivelse av hva som har skjedd, med relevant dokumentasjon som underbygger hendelsesforløpet.

Flere nyheter
  • Bli med på påvirkningsdugnad!
    30. mai 2018
    Mangelfulle assistansetilbud og utestengelse fra nærskolene utgjør store utfordringer for funksjonshemmede i kommunene. Vi har laget egne innspill med punkter om BPA og inkluderende skole som vi oppfordrer de politiske partiene til å legge inn i sine partiprogrammer.
  • Overraskende skuffende budsjett
    08. oktober 2018
    Likestilingsløftet glimret med sitt fravær når statsbudsjettet for 2019 ble lagt fram. Stikkordene i år er: store ord, lite innehold og manglende reell satsning.
  • Støtt arbeidet for en tilgjengelig skole
    01. november 2018
    80% av grunnskolene i Norge ikke er tilgjengelige for mange barn med funksjonsnedsettelser. Dette er ikke akseptabelt, og årets julekampanje handler om dette.
  • Sammen om tilgjengelige skoler!
    14. desember 2018
    Nå har flere organisasjoner gått sammen om et brev med krav til regjeringen og KRF om å sikre at alle barne- og ungdomsskoler skal være universelt utformet innen 2030. Sammen er vi sterke, og med din innsats så blir vi enda sterkere
  • Stor BPA-seier
    21. november 2018
    KRF og regjeringen er nå enige om at BPA skal utredes!
  • OXLO-prisen til funkis for første gang
    16. november 2018
    Vi gratulerer Sadia Jabeen Iqbal, NHFU-medlem og leder av NHFUs minoritetsprosjekt med OXLO-prisen. Hun har fått den for sitt enormt viktige arbeidet for at funksjonshemmet minoritetsungdom skal være en del av samfunnslivet.
Flere artikler