Kommunereformen - vern retten til hjelpemidler!

Gjennom kommunereformen vil regjeringen overføre mer ansvar for hjelpemiddelformidlingen til større kommuner. Norges Handikapforbund frykter at tilbudet vil bli dårligere.
13. august 2015

20. mars presenterte regjeringen Stortingsmelding nr. 14 (2014-2015), som beskriver hvilke oppgaver man kan tenke seg å overføre til større kommuner. En av disse oppgavene er formidlingen av hjelpemidler i dagliglivet, også kalt basishjelpemidler. Stortingsmeldingen sier også at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken, inklusive en nærmere avgrensning av hva som skal regnes som basishjelpemidler. 9. juni vedtok Stortinget å utrede hjelpemiddelområdet for å finne en naturlig balanse mellom statlig og kommunalt ansvar. Stortinget ga føringer om at hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt. Utvalget som skal foreta utredningen blir nedsatt tidlig høsten 2015. Norges Handikapforbund har stilt krav om å sitte i utvalget.

Regjeringen argumenterer med at en flytting av oppgavene vil føre til større nærhet til brukerne og et mer helhetlig tilbud. Norges Handikapforbunds erfaring tilsier noe annet. En overføring av ansvaret til kommunene har som konsekvens at tilgangen til rett hjelpemiddel blir avhengig av den enkelte kommunes kompetanse og økonomi, og dermed av hvilken kommune du bor i. I Danmark, som har gjennomført en tilsvarende reform, er hjelpemiddeltilbudet nå katastrofalt forverret. Vi mener regjeringen bagatelliserer konsekvensene.

Hjelpemidler er grunnleggende i menneskers liv

Tekniske hjelpemidler gjør det mulig for funksjonshemmede å utføre vanlige aktiviteter som å dusje, kle på seg, spise og komme seg dit man skal. Tilgangen til hjelpemidler er derfor avgjørende for grunnleggende forhold i menneskers liv, og en forutsetning for god livskvalitet.

Hjelpemidler er imidlertid ikke bare essensielle i hverdagen og en forutsetning for god livskvalitet. Hjelpemidler gir funksjonshemmede mulighet til å delta aktivt i samfunnslivet, ta utdanning, være i jobb og ha et sosialt liv. En god hjelpemiddelordning er dermed ikke bare et gode for den som trenger hjelpemidlene, men også for samfunnet, som får dra nytte av at funksjonshemmede får bruke egne ressurser og bidra.

Retten til hjelpemidler for personer med varige funksjonsnedsettelser er i dag forankret i folketrygdloven, og hjelpemiddelordningen er statlig, for å sikre at den enkelte får nødvendige hjelpemidler, uavhengig av hvor man bor og hva slags hjelpemidler man trenger. Enkle og avanserte hjelpemidler utgjør en helhet, og kommuner og hjelpemiddelsentraler samarbeider om gode løsninger i den enkeltes liv.

Da det ble kuttet i tilbudet om småhjelpemidler for noen år siden, så man at flere hjelpemiddelbrukere fikk økt behov for hjemmetjenester. Det samme kan skje igjen. Hvis tilbudet om hjelpemidler som er helt nødvendige i hverdagen blir svekket, kan det også føre til isolasjon og passivitet. Flere kan få problemer med å være i jobb. Presset på samfunnsøkonomien vil i så fall øke. Det kan bli dyrt å spare på kompetansen og bygge ned tilbudet.

Norges Handikapforbund er opptatt av å sikre at vi beholder den hjelpemiddelordningen vi har i dag for hjelpemidler, der retten til hjelpemidler er forankret i folketrygden, hjelpemidlene er statlig finansiert og blir formidlet gjennom et samarbeid mellom kommunene og hjelpemiddelsentraler med god fagkompetanse. Dagens system har forbedringspotensial, men de sterke sidene må for all del ikke svekkes.

Vi vil ha en robust hjelpemiddelformidling!

Regjeringen ønsker robuste kommuner og systemer. Norges Handikapforbund vil at hjelpemiddelformidlingen skal være robust. Vi mener at en robust hjelpemiddelformidling skapes gjennom:

  • Klar finansiering og rettigheter

Folketrygdloven sikrer lik tilgang til riktige hjelpemidler og sikkerhet for at hjelpemidlene blir finansiert, uavhengig av hvilken kommune du bor i. Hvis ansvaret blir overført til kommunene, får kommunene finansieringsansvaret. Dette innebærer at du kan risikere å stå uten det hjelpemidlet du trenger hvis kommunens budsjett er brukt opp, uansett om du fyller vilkårene for å få det, eller at du får et som ikke passer, fordi det er det kommunen har råd til.

  • Likhet for loven

Alle må ha det samme tilbudet og lik rett til hjelpemidler, uavhengig av hvor i landet de bor. Dersom kommunene får ansvaret hjelpemiddelområdet tilsier det at de økonomiske rammene blir forskjellige. Det samme gjelder tilgangen på fagkompetanse og skjønn. Dermed vil også tilbudet variere fra kommune til kommune. En individuell rett til hjelpemidler i folketrygdloven, statlig finansiering og ankemulighet til Trygderetten gir derimot rettssikkerhet og likhet for loven.

  • Riktig hjelpemiddel til rett tid

Hjelpemiddelsentralene har en viktig rolle både overfor brukerne og kommunene. I samarbeid med kommunene sikrer sentralene et helhetlig tilbud av hjelpemidler i barnehage, skole, arbeid, hjem og fritid.

Stortingsmeldingen omtaler hjelpemidler som lagervare som det først og fremst er en logistikkoppgave å dele ut til brukerne. Hjelpemiddelområdet er imidlertid svært komplekst og brukernes behov er individuelle. I hjelpemiddelsentralenes sortiment inngår over 12 000 produkter. De ansatte på hjelpemiddelsentralene har opparbeidet en solid fagkompetanse over tid, som er helt nødvendig for å finne det hjelpemiddelet som fungerer for hver enkelt og som kan fremme en god livskvalitet. Funksjonshemmede må få tilgang til rett hjelpemiddel til rett tid og slippe lange ventetider. Dette krever spesialkunnskap om hjelpemiddelformidling og godt samarbeid. En oppsplitting av hjelpemiddelområdet og nedbygging av hjelpemiddelsentralene vil ha store ringvirkninger hva fagkompetansen angår. I Danmark er hjelpemiddelsentralene lagt ned fordi kommunene ikke har råd til å benytte seg av de tjenestene de leverer. Vi kan ikke risikere at det samme skjer i Norge. Bevar Navs Hjelpemiddelsentraler!

  • Hør på dem det angår!

Hjelpemiddelområdet er komplekst og eventuelle endringer vil få store konsekvenser. Funksjonshemmedes organisasjoner har i flere tiår samlet på hjelpemiddelbrukernes erfaringer. Ergoterapeutforbundet og Fysioterapeutforbundet sitter på solid fagkompetanse. Alle advarer vi mot å overføre ansvaret for hjelpemiddelformidlingen til kommunene. I det videre arbeidet må regjeringen lytte til funksjonshemmedes organisasjoner og de fagmiljøene som kan hjelpemiddelformidling. Spesielt viktig er dette med tanke på at Norge har forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som sier at funksjonshemmede skal være involvert i politiske beslutninger som angår dem.

Les mer

Les flere artikler om NHFs kamp for å bevare en sterk hjelpemiddelformidling på NHFs nettsider:

Last ned infoark om hva NHF mener om Kommunereformen på hjelpemiddelområdet.

Flere nyheter
  • Statsbudsjettet 2018 - regjeringen vil flytte hjelpemidler til kommunene
    12. oktober 2017
    Forslaget om å overføre hjelpemidler til kommunene dukket opp igjen i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. - Dette vil bety et alvorlig tilbakeskritt for funksjonshemmedes levekår, sier interessepolitisk rådgiver Guri Henriksen i NHF.
  • Hva koster det å være funksjonshemmet?
    03. august 2017
    Vår rapport viser at ekstrakostnadene mange funksjonshemmede har, gjør at hverdagen blir en kamp for å få økonomien til å gå rundt.
  • NHFs interessepolitiske program
    04. oktober 2017
    Det interessepolitiske programmet vårt, som forteller hva vi mener om samfunnsområder og saker som betyr mye for funksjonshemmedes levekår og hverdag, er nå ferdig.
  • Ny strategi #sammenomennytid
    01. september 2017
    På landsmøtet 2017 vedtok Norges Handikapforbund en strategi som skal gi ny giv og en kursendring.
  • Vinnvinn - nytt lotteri
    29. september 2017

    VINNVINN er Norges Handikapforbunds nye lotteri og erstatter QUICK-loddene som vi har hatt før.

  • Innspill til den nye regjeringen
    19. september 2017
    I forkant av regjeringsforhandlingene har vi sendt de borgerlige partiene et innspill om saker vi mener må prioriteres i den nye regjeringsplattformen.
Flere artikler