Innspill til den nye regjeringen

Innspill til den nye regjeringen

I forkant av regjeringsforhandlingene har vi sendt de borgerlige partiene et innspill om saker vi mener må prioriteres i den nye regjeringsplattformen.
19. september 2017

Brevet ble sendt til Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF onsdag 13. september. Allerede etter et par dager takket Høyre og FrP for innspillet og lovet at det ville bli tatt med inn i det videre arbeidet.

Nedenfor er innspillet gjengitt i sin helhet:

Gratulerer med valget!

Takk for samarbeidet de siste fire årene. Vi i Norges Handikapforbund ser frem til et konstruktivt og fruktbart samarbeid også i årene som kommer.

Norges Handikapforbund (NHF) arbeider for et mangfoldig samfunn der alle er likestilte og kan delta. Et samfunn der minoritetenes rettigheter er like viktige som flertallets. Et samfunn der alle får bidra med sine ressurser og der ingen faller utenfor. Et samfunn som tar ansvar for at alle inkluderes i det felles tjenestetilbudet, og der alle har en trygg og forutsigbar personlig økonomi. Et samfunn som sikrer retten til hjelpemidler og gode assistanseløsninger som fremmer likestilling.

Vi er en organisasjon der medlemmene skal kunne hente kunnskap, mot og trygghet til å snakke om og møte utfordringene de står overfor. Vi driver likepersonarbeid, vi styrker, skolerer og engasjerer hverandre - og på den måten skal vi være en tydelig og synlig stemme for funksjonshemmedes rettigheter for å sikre demokratiet. Vi ønsker ikke å ta over eller drive segregerte tjenester for funksjonshemmede, men vi samarbeider gjerne med offentlige myndigheter og med tjenesteapparatet for å skape et inkluderende samfunn. Vi ønsker derimot et Norge der politikerne anerkjenner og støtter arbeidet til interesseorganisasjoner som oss – det er viktig for et demokrati at alle har en stemme, og det er viktig at det finnes et mangfold også innenfor det frivillige landskapet.

Vi har mange viktige saker å diskutere med dere, men i dette brevet løfter vi frem to:

Skole og inkludering

Selv om norsk lov slår fast at alle barn har rett til individuelt tilpasset opplæring i sin nærskole, blir stadig flere barn med funksjonsnedsettelser flyttet til spesialskoler eller spesialklasser.

Dette er et brudd på internasjonale konvensjoner, og det fører til økt utenforskap og ensomhet, slik det dokumenteres i NTNU Samfunnsforsknings rapport fra 2017 «Rett til spesialundervisning eller rett til deltakelse?».

Barnekonvensjonens artikkel 23 gir barn med funksjonsnedsettelser rett til en opplæring og undervisning som fremmer barnets sosiale integrering og personlige utvikling.

Artikkel 24 i konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter slår fast at funksjonshemmede elever skal ha rett til en inkluderende, god og gratis utdanning i sitt lokalsamfunn, på lik linje med andre.

Salamanca-erklæringen fra 1994 representerer et paradigmeskifte i synet på spesialundervisning. Tidligere la man vekt på det enkelte barns særskilte behov, mens man nå innså at vanlige skoler med en inkluderende praksis er det mest effektive middelet for å bekjempe diskriminerende holdninger, utvikle tolerante nærmiljø og et inkluderende samfunn, samt å oppnå at alle barn får opplæring.

Barneombudets fagrapport fra 2017 med tittelen «Uten mål og mening?» konkluderer med at undervisning må gis av lærere med riktig kompetanse, at elevenes ønsker må ivaretas og at innhold og organisering er tilrettelagt elevens behov.

NHF krever derfor:

  • at alle elever skal tilhøre og oppleve tilhørighet i sin egen klasse og få tilpasset opplæring på sin egen nærskole som det står i Opplæringsloven § 8-1
  • at alle elever undervises av kvalifiserte lærere
  • at alle grunnskoler i Norge blir universelt utformet innen 2025 

Økonomiske levekår for funksjonshemmede

De siste årene har vi i NHF fått mange tilbakemeldinger fra funksjonshemmede om at deres økonomiske levekår har blitt verre. Reduksjon i og bortfall av økonomiske kompensasjonsordninger som grunnstønaden, stønad til bil og bilhold, særfradragsordninger, bostøtte og egenandeler har gjort hverdagen til en kamp for å få livet til å gå rundt for mange.

Dette er en realitet det faktisk ikke finnes forskning på. Den forskningen som finnes på økonomiske levekår handler om inntektsutvikling og variasjoner i inntekt mellom ulike grupper, noe som ikke viser hele bildet. Vi i NHF har derfor laget en rapport som heter «Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge i 2017?».

I denne møter vi blant andre Sadia. Hun er ung ufør og bruker 1/3 av inntekten sin på ekstrakostnader direkte relatert til funksjonsnedsettelsen. Det tilsvarer 91 866,- kroner i året i løpende merkostnader.

Et annet eksempel er Camilla som jobber 100 prosent og bruker rullestol pga. CP. Hennes løpende merkostnader er på 67 806,- kroner i året.

Og en trebarnsfamilie der ett av barna trenger bistand 24 timer i døgnet har 97 872,- kroner i løpende merkostnader i året.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) forplikter Norge til å sikre denne gruppen en tilfredsstillende levestandard, blant annet gjennom tilgang til hensiktsmessige og prismessig overkommelige tjenester og hjelp til utgifter knyttet til nedsatt funksjonsevne.

NHF krever derfor:

  • at det settes i gang forskning for å få kunnskap om hvilke merkostnader funksjonshemmede har på grunn av sin funksjonsnedsettelse
  • at det utvikles økonomiske kompensasjonsordninger som gir reell kompensasjon for merkostnader som er en følge av funksjonsnedsettelsen

 

Med vennlig hilsen

Signatur Arne Lein

Arne Lein
forbundsleder i Norges Handikapforbund

 

Flere nyheter
  • Bli med på påvirkningsdugnad!
    30. mai 2018
    Mangelfulle assistansetilbud og utestengelse fra nærskolene utgjør store utfordringer for funksjonshemmede i kommunene. Vi har laget egne innspill med punkter om BPA og inkluderende skole som vi oppfordrer de politiske partiene til å legge inn i sine partiprogrammer.
  • Dine fem minutter er med på å skape en attraktiv organisasjon for alle
    06. september 2018
    Hva vil gjøre medlemskapet givende for deg? Dette er ett av spørsmålene vi trenger svar på i vår nye undersøkelse.
  • Kritisk til endringsforslag om bil
    01. juni 2018
    Regjeringen har foreslått å endre bilstønadsordningen for gruppe 2-biler, og Handikapforbundet har sendt et svært kritisk høringssvar. Forslaget går blant annet ut på å endre dagens låneordning til en tilskuddsordning, noe som kan gjøre bilordningen både dårligere og dyrere.
  • Overraskende skuffende budsjett
    08. oktober 2018
    Likestilingsløftet glimret med sitt fravær når statsbudsjettet for 2019 ble lagt fram. Stikkordene i år er: store ord, lite innehold og manglende reell satsning.
  • Ny leiar valt i Noregs Handikapforbunds Ungdom
    17. oktober 2018
    I helga vart Tamarin Varner (28) frå Sotra valt til ny leiar på landsmøtet til Noregs Handikapforbunds Ungdom (NHFU). Med seg på laget får ho Marianne Knudsen (19) frå Trondheim som 1. nestleiar og Gabriel Wilhelmsen Hoff (22) frå Drøbak som 2. nestleiar.
  • Kalenderen og et nytt nummer av Handikapnytt er på vei til deg
    24. august 2018
    Nå er Handikapforbundets kalender for 2019 klar. Denne gang har vi valgt engasjement og deltagelse som en rød tråd gjennom kalenderen. Dette er vist med flotte bilder og gode historier hentet fra tidligere utgaver av Handikapnytt.
Flere artikler