Hva koster det å være funksjonshemmet?

Hva koster det å være funksjonshemmet?

Vår rapport viser at ekstrakostnadene mange funksjonshemmede har, gjør at hverdagen blir en kamp for å få økonomien til å gå rundt.
03. august 2017

De siste årene har Norges Handikapforbund fått mange tilbakemeldinger fra funksjonshemmede om at levekårene deres har blitt verre. Innføring av nye egenandeler og fjerning av velferdsordninger gjør at mange opplever at hverdagen har blitt en kamp for å få økonomien til å gå rundt. Dette finnes det imidlertid lite dokumentasjon om. Derfor har vi sammenfattet en rapport om funksjonshemmedes levekår i Norge.

Der tidligere rapporter ofte har sett på inntektssiden, det vil si regulering av uføretrygd med mer, har vi gått inn på utgiftssiden og sett på egenandeler, merutgifter og så videre, og kort sagt svart på spørsmålet – Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge i dag? Våre tall viser at det ikke er snakk om småsummer.

Rapporten er ikke en forskningsstudie, men en situasjonsbeskrivelse bygget på tre enkelthistorier. Eksemplene vi bruker er virkelige mennesker, som ikke representerer andre enn seg selv, men som er ganske typiske eksempler på hvilke merkostnader som påløper på grunn av funksjonsnedsettelse.

Eksemplene er:

  • Camilla (37), som har cp og bruker rullestol. Camilla er ugift, fulltidsarbeidende, bor alene og trenger praktisk bistand. Hun har 498.000,- kr i årslønn og løpende merkostnader på kr. 67.806,- pr. år.
  • Sadia (30), som har polio og bruker vekselvis krykker og rullestol. Sadia er ugift, bor alene og er uføretrygdet som ”ung ufør”, noe som per april 2017 tilsvarer en årsinntektpå kr. 269.396,-. Etter våre beregninger har Sadia netto løpende merkostnader på kr. 91.866,- pr. år, det vil si - mer enn en tredel av en i utgangspunktet svært lav inntekt.
  • Familie bestående av mor, far og tre barn på 12, 15 og 18 år, der det minste barnet har omfattende funksjonsnedsettelser og behov for bistand 24 timer i døgnet. Denne familien har netto løpende merkostnader på kr. 97.872,- pr. år.

I tillegg har de tre eksemplene hatt engangsutgifter på mellom 50.000 og 3 millioner kroner, direkte relatert til funksjonsnedsettelsene.

Klikk her for å laste ned rapporten.

Flere nyheter
  • Inviterer til dialog for å bedre BPA-ordningen
    08. februar 2018
    Flere undersøkelser viser at ordningen brukerstyrt personlig assistanse ikke fungerer etter hensikten. Tirsdag 27. februar arrangerer Handikapforbundet et BPA-seminar der hensikten er å drøfte hvordan ordningen kan bli bedre.
  • Midlertidige jobber får ikke funksjonshemmede i jobb
    15. februar 2018
    En ny rapport viser at økt bruk av midlertidige ansettelser ikke bidrar til at funksjonshemmede kommer i jobb. Nå er arbeidsmiljøloven oppe i Stortinget på nytt og Handikapforbundet foreslår flere viktige tiltak.
  • Ny diskrimineringslov og klageinstans
    19. januar 2018
    Nå gjelder den nye likestillings– og diskrimineringsloven, og det er diskrimineringsnemnda som skal behandle klager. Her får du oversikt over viktige endringer i loven og hvordan du kan gå fram for å klage.
  • Har du fått medlemskontingenten?
    16. januar 2018
    Nå skal alle medlemmene våre ha fått årets medlemskontingent i posten. Hvert eneste medlem er viktig for oss, så vi håper at flest mulig vil bli med oss videre!
  • Lyse utsikter for hjelpemiddelformidlingen
    31. januar 2018
    Vil framtidens hjelpemiddelordning preges av enklere formidling og mer brukermedvirkning enn i dag? Svaret kan være ja, etter at Stortinget tirsdag vedtok å be regjeringen sørge for flere forbedringer på hjelpemiddelområdet.
  • Sørg for at også funksjonshemmede barn får utdanning!
    25. januar 2018
    Bare et av ti funksjonshemmede barn i fattige land får gå på skolen. Når Norge og andre bistandsland møtes på finansieringskonferansen for utdanning neste uke, bør de sikre at midlene de gir går til inkluderende utdanning.
Flere artikler