Hva koster det å være funksjonshemmet?

Hva koster det å være funksjonshemmet?

Vår rapport viser at ekstrakostnadene mange funksjonshemmede har, gjør at hverdagen blir en kamp for å få økonomien til å gå rundt.
03. august 2017

De siste årene har Norges Handikapforbund fått mange tilbakemeldinger fra funksjonshemmede om at levekårene deres har blitt verre. Innføring av nye egenandeler og fjerning av velferdsordninger gjør at mange opplever at hverdagen har blitt en kamp for å få økonomien til å gå rundt. Dette finnes det imidlertid lite dokumentasjon om. Derfor har vi sammenfattet en rapport om funksjonshemmedes levekår i Norge.

Der tidligere rapporter ofte har sett på inntektssiden, det vil si regulering av uføretrygd med mer, har vi gått inn på utgiftssiden og sett på egenandeler, merutgifter og så videre, og kort sagt svart på spørsmålet – Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge i dag? Våre tall viser at det ikke er snakk om småsummer.

Rapporten er ikke en forskningsstudie, men en situasjonsbeskrivelse bygget på tre enkelthistorier. Eksemplene vi bruker er virkelige mennesker, som ikke representerer andre enn seg selv, men som er ganske typiske eksempler på hvilke merkostnader som påløper på grunn av funksjonsnedsettelse.

Eksemplene er:

  • Camilla (37), som har cp og bruker rullestol. Camilla er ugift, fulltidsarbeidende, bor alene og trenger praktisk bistand. Hun har 498.000,- kr i årslønn og løpende merkostnader på kr. 67.806,- pr. år.
  • Sadia (30), som har polio og bruker vekselvis krykker og rullestol. Sadia er ugift, bor alene og er uføretrygdet som ”ung ufør”, noe som per april 2017 tilsvarer en årsinntektpå kr. 269.396,-. Etter våre beregninger har Sadia netto løpende merkostnader på kr. 91.866,- pr. år, det vil si - mer enn en tredel av en i utgangspunktet svært lav inntekt.
  • Familie bestående av mor, far og tre barn på 12, 15 og 18 år, der det minste barnet har omfattende funksjonsnedsettelser og behov for bistand 24 timer i døgnet. Denne familien har netto løpende merkostnader på kr. 97.872,- pr. år.

I tillegg har de tre eksemplene hatt engangsutgifter på mellom 50.000 og 3 millioner kroner, direkte relatert til funksjonsnedsettelsene.

Klikk her for å laste ned rapporten.

Flere nyheter
  • Stem på en skole for alle
    01. juli 2019
    Mange barn med funksjonsnedsettelser får ikke gå på nærskolen og blir stengt ute fra den utdannelsen de burde få. En viktig årsak er måten norske skolebygg er bygd på.
  • Stem på frihet og selvstendighet
    01. juli 2019
    Når det er hvilken kommune du bor i som avgjør om du får leve et fritt og selvstendig liv, forstår alle at noe er riv ruskende galt.
  • Kalenderen og et nytt nummer av Handikapnytt er på vei til deg!
    19. august 2019
    Nå er Handikapforbundets kalender for 2020 klar. Denne gang har vi valgt engasjement og deltagelse som en rød tråd gjennom kalenderen. Dette er vist med flotte bilder og gode historier hentet fra tidligere utgaver av Handikapnytt.
  • Vil oppheve 67 års-grensen for BPA
    02. juli 2019
    Sylvi Listhaug har foreslått at personer med BPA skal få beholde ordningen etter fylte 67 år. - Et skritt i riktig retning, sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik.
  • Bli med på valgkampdugnad!
    01. juli 2019
    Vil du bidra til at politikerne skal fremme en politikk som fører til likestilling og ikke diskriminering? Bli med på dugnad for å sette funksjonshemmedes menneskerettigheter på dagsorden i valgkampen!
  • Uttalelser fra landsmøtet
    17. juni 2019
    Skolen må være for alle, kommunene må ta ansvar for BPA og Norge må sikre likestilling - ikke bare velferd. Landsmøtet 2019 har avgitt tre politiske uttalelser, og vil også hilse til organisasjonen.
Flere artikler