BPA-loven trenger en veileder

Sju funksjonshemmedes organisasjoner er enige om 16 punkter som skal forklare norske kommuner hva det betyr at BPA har blitt en rettighet. Punktene er sendt departementet som innspill til et BPA-rundskriv som skal veilede kommunene.
13. april 2015

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har blitt en rettighet, og et samlet Storting stilte seg i 2014 bak beskrivelsen av BPA som et verktøy som skal gjøre det mulig for funksjonshemmede å leve et aktivt og selvstendig liv. Loven er imidlertid ikke entydig på alle punkter. Mange kommuner utarbeider egne retningslinjer som ikke alltid harmonerer med intensjonene i regelverket, og praksis varierer fra kommune til kommune.

NHF har lenge bedt om at det blir laget klare retningslinjer for BPA-ordningen, som kan fungere som en veiledning for kommunene og sikre lik praksis. Regjeringen har varslet et nytt BPA-rundskriv, som vil fungere som en slik veileder.

Nå har Norges Handikapforbund gått sammen med seks andre organisasjoner om et innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, med 16 punkter som må være med i et slikt rundskriv. Her er en kortversjon av punktene:

  • Ingen funksjonshemmede skal oppleve at det er vanskeligere enn før å få BPA.
  • BPA er fremdeles ment for funksjonshemmede som har behov for praktisk assistanse for å delta aktivt i samfunnet. Det er ikke noe krav at en skal være arbeidsledere selv.
  • Formålet med BPA er uforandret: Å bidra til at funksjonshemmede får et aktivt og mest mulig uavhengig liv.
  • Meningen med BPA og meningen med å gjøre det til en rettighet, må komme tydelig frem.
  • «Hvem, hva, hvor og når» er opp til funksjonshemmede selv å bestemme når vi har BPA: hvem som skal assistere oss, hva de skal assistere oss med, hvor og når vi skal assisteres.
  • Arbeidslederansvaret må beskrives tydelig. Arbeidslederen skal være daglig leder i en BPA-ordning og har ansvar blant annet for arbeidsplaner og rekruttering av assistenter og vikarer.
  • Arbeidsgiveransvaret må også beskrives tydelig. Det innebærer ansettelse, lønnsutbetaling, kontroll med HMS-rutiner og at arbeidsmiljøloven og gjeldende tariffer følges.
  • BPA er ingen helsetjeneste. Kunne du gjort oppgaven selv hvis du ikke var funksjonshemmet, kan også assistenten gjøre oppgaven for deg.
  • Du skal kunne samle flere typer tjenester i BPA-ordningen og dermed få færre personer å forholde deg til i daglige gjøremål.
  • Du skal kunne ha BPA uavhengig av hvordan du bor. Hvis du bor i bofellesskap, kan du fremdeles ha BPA.
  • Livet leves ikke bare i hjemmet. Et aktivt liv innebærer gjerne å jobbe eller gå på skole. BPA kan være nyttig også i møte med andre tjenestetilbud – som skolefritidsordningen.
  • Den som skal lede assistansen, må få god opplæring i å være arbeidsleder. Kommunen må gi den enkelte tid og penger til å læres opp.
  • Arbeidslederen må få dekket kostnadene som følger med det å ha en assistanseordning: HMS-tiltak, annonsering, assistenters utgifter på jobbreiser etc.
  • Kommunene skal betale for BPA-tjenesten og for opplæringen av både assistenter og arbeidsledere, uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret.
  • Arbeidslederen skal lære opp sine assistenter, men kommunen har ansvar for å legge til rette for denne opplæringen.
  • I utgangspunktet bør ikke våre nærmeste jobbe som våre assistenter, men kunne utgjøre et nødvendig sikkerhetsnett som vikarer.

Følgende sju organisasjoner stiller seg bak denne lista: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Unge funksjonshemmede, Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen, Handikappede Barns Foreldreforening, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Uloba.

Last ned hele innspillet til Helse- og omsorgsdepartementet her.

Flere nyheter
  • Inviterer til dialog for å bedre BPA-ordningen
    08. februar 2018
    Flere undersøkelser viser at ordningen brukerstyrt personlig assistanse ikke fungerer etter hensikten. Tirsdag 27. februar arrangerer Handikapforbundet et BPA-seminar der hensikten er å drøfte hvordan ordningen kan bli bedre.
  • Midlertidige jobber får ikke funksjonshemmede i jobb
    15. februar 2018
    En ny rapport viser at økt bruk av midlertidige ansettelser ikke bidrar til at funksjonshemmede kommer i jobb. Nå er arbeidsmiljøloven oppe i Stortinget på nytt og Handikapforbundet foreslår flere viktige tiltak.
  • Ny diskrimineringslov og klageinstans
    19. januar 2018
    Nå gjelder den nye likestillings– og diskrimineringsloven, og det er diskrimineringsnemnda som skal behandle klager. Her får du oversikt over viktige endringer i loven og hvordan du kan gå fram for å klage.
  • Har du fått medlemskontingenten?
    16. januar 2018
    Nå skal alle medlemmene våre ha fått årets medlemskontingent i posten. Hvert eneste medlem er viktig for oss, så vi håper at flest mulig vil bli med oss videre!
  • 1. mars er det slutt på ferjerabatten for NAV-biler
    22. februar 2018
    Rabattordningen på ferjer for biler kjøpt med støtte fra NAV opphører 1. mars. Vegvesenet begrunner endringen med at rabattordningen blir teknisk krevende når autopass innføres på ferjene. Arne Lein mener begrunnelsen bygger på en objektiv feil, noe han har påpekt i et brev til Vegvesenet.
  • Lyse utsikter for hjelpemiddelformidlingen
    31. januar 2018
    Vil framtidens hjelpemiddelordning preges av enklere formidling og mer brukermedvirkning enn i dag? Svaret kan være ja, etter at Stortinget tirsdag vedtok å be regjeringen sørge for flere forbedringer på hjelpemiddelområdet.
Flere artikler