BPA-loven trenger en veileder

Sju funksjonshemmedes organisasjoner er enige om 16 punkter som skal forklare norske kommuner hva det betyr at BPA har blitt en rettighet. Punktene er sendt departementet som innspill til et BPA-rundskriv som skal veilede kommunene.
13. april 2015

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har blitt en rettighet, og et samlet Storting stilte seg i 2014 bak beskrivelsen av BPA som et verktøy som skal gjøre det mulig for funksjonshemmede å leve et aktivt og selvstendig liv. Loven er imidlertid ikke entydig på alle punkter. Mange kommuner utarbeider egne retningslinjer som ikke alltid harmonerer med intensjonene i regelverket, og praksis varierer fra kommune til kommune.

NHF har lenge bedt om at det blir laget klare retningslinjer for BPA-ordningen, som kan fungere som en veiledning for kommunene og sikre lik praksis. Regjeringen har varslet et nytt BPA-rundskriv, som vil fungere som en slik veileder.

Nå har Norges Handikapforbund gått sammen med seks andre organisasjoner om et innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, med 16 punkter som må være med i et slikt rundskriv. Her er en kortversjon av punktene:

  • Ingen funksjonshemmede skal oppleve at det er vanskeligere enn før å få BPA.
  • BPA er fremdeles ment for funksjonshemmede som har behov for praktisk assistanse for å delta aktivt i samfunnet. Det er ikke noe krav at en skal være arbeidsledere selv.
  • Formålet med BPA er uforandret: Å bidra til at funksjonshemmede får et aktivt og mest mulig uavhengig liv.
  • Meningen med BPA og meningen med å gjøre det til en rettighet, må komme tydelig frem.
  • «Hvem, hva, hvor og når» er opp til funksjonshemmede selv å bestemme når vi har BPA: hvem som skal assistere oss, hva de skal assistere oss med, hvor og når vi skal assisteres.
  • Arbeidslederansvaret må beskrives tydelig. Arbeidslederen skal være daglig leder i en BPA-ordning og har ansvar blant annet for arbeidsplaner og rekruttering av assistenter og vikarer.
  • Arbeidsgiveransvaret må også beskrives tydelig. Det innebærer ansettelse, lønnsutbetaling, kontroll med HMS-rutiner og at arbeidsmiljøloven og gjeldende tariffer følges.
  • BPA er ingen helsetjeneste. Kunne du gjort oppgaven selv hvis du ikke var funksjonshemmet, kan også assistenten gjøre oppgaven for deg.
  • Du skal kunne samle flere typer tjenester i BPA-ordningen og dermed få færre personer å forholde deg til i daglige gjøremål.
  • Du skal kunne ha BPA uavhengig av hvordan du bor. Hvis du bor i bofellesskap, kan du fremdeles ha BPA.
  • Livet leves ikke bare i hjemmet. Et aktivt liv innebærer gjerne å jobbe eller gå på skole. BPA kan være nyttig også i møte med andre tjenestetilbud – som skolefritidsordningen.
  • Den som skal lede assistansen, må få god opplæring i å være arbeidsleder. Kommunen må gi den enkelte tid og penger til å læres opp.
  • Arbeidslederen må få dekket kostnadene som følger med det å ha en assistanseordning: HMS-tiltak, annonsering, assistenters utgifter på jobbreiser etc.
  • Kommunene skal betale for BPA-tjenesten og for opplæringen av både assistenter og arbeidsledere, uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret.
  • Arbeidslederen skal lære opp sine assistenter, men kommunen har ansvar for å legge til rette for denne opplæringen.
  • I utgangspunktet bør ikke våre nærmeste jobbe som våre assistenter, men kunne utgjøre et nødvendig sikkerhetsnett som vikarer.

Følgende sju organisasjoner stiller seg bak denne lista: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Unge funksjonshemmede, Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen, Handikappede Barns Foreldreforening, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Uloba.

Last ned hele innspillet til Helse- og omsorgsdepartementet her.

Flere nyheter
  • Flere klagesaker og lite brukerstyring
    12. desember 2017
    Flere må klage på at de får for få timer eller får avslag på søknad. Fritid og aktivitet blir ikke prioritert, og folk får ikke en gang nok timer til personlig hygiene. BPA-ordningen fungerer ikke etter intensjonen, er konklusjonen i NHFs ferske BPA-rapport.
  • Ikke flytt hjelpemiddelansvaret til kommunene!
    30. oktober 2017
    Regjeringen vil gi kommunene mer ansvar på hjelpemiddelområdet. Handikapforbundet mener en slik endring vil skape store kommunale forskjeller og gjøre det dyrere og vanskeligere å få hjelpemidler man trenger.
  • - Får energi og krefter av å hjelpe andre
    02. november 2017
    Vigdis Grimsdottir Nielsen vet hvor viktig det er å ha noen å snakke med som forstår. Nå bruker hun egne erfaringer til å støtte og styrke andre.
  • Tilgjengelige bygg... i ny versjon
    16. november 2017
    Lurer du på hvordan du kan bygge tilgjengelig? Svaret finner du i det populære heftet vårt "Tilgjengelige bygg og uteområder". Heftet er nå oppdatert etter gjeldende lovverk og trykket opp i ny versjon.
  • 7 fremtidsrettede teser om bistand
    06. desember 2017
    "Verdensamfunnets 17 globale bærekraftsmål har som sin sentale nervetråd at «ingen skal utelates». Viktige mål, men er de mer enn besnærende retorikk?" Spørsmålet stilles i en kronikk i forbindelse med FN-dagen for funksjonshemmede.
  • Vi vil delta og bidra i fellesskapet!
    28. november 2017
    3. desember er funksjonshemmedes dag, den internasjonale FN-dagen for funksjonshemmede. Denne dagen sier vi fra om at funksjonshemmede vil være en del av fellesskapet!
Flere artikler