BPA-loven trenger en veileder

Sju funksjonshemmedes organisasjoner er enige om 16 punkter som skal forklare norske kommuner hva det betyr at BPA har blitt en rettighet. Punktene er sendt departementet som innspill til et BPA-rundskriv som skal veilede kommunene.
13. april 2015

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har blitt en rettighet, og et samlet Storting stilte seg i 2014 bak beskrivelsen av BPA som et verktøy som skal gjøre det mulig for funksjonshemmede å leve et aktivt og selvstendig liv. Loven er imidlertid ikke entydig på alle punkter. Mange kommuner utarbeider egne retningslinjer som ikke alltid harmonerer med intensjonene i regelverket, og praksis varierer fra kommune til kommune.

NHF har lenge bedt om at det blir laget klare retningslinjer for BPA-ordningen, som kan fungere som en veiledning for kommunene og sikre lik praksis. Regjeringen har varslet et nytt BPA-rundskriv, som vil fungere som en slik veileder.

Nå har Norges Handikapforbund gått sammen med seks andre organisasjoner om et innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, med 16 punkter som må være med i et slikt rundskriv. Her er en kortversjon av punktene:

  • Ingen funksjonshemmede skal oppleve at det er vanskeligere enn før å få BPA.
  • BPA er fremdeles ment for funksjonshemmede som har behov for praktisk assistanse for å delta aktivt i samfunnet. Det er ikke noe krav at en skal være arbeidsledere selv.
  • Formålet med BPA er uforandret: Å bidra til at funksjonshemmede får et aktivt og mest mulig uavhengig liv.
  • Meningen med BPA og meningen med å gjøre det til en rettighet, må komme tydelig frem.
  • «Hvem, hva, hvor og når» er opp til funksjonshemmede selv å bestemme når vi har BPA: hvem som skal assistere oss, hva de skal assistere oss med, hvor og når vi skal assisteres.
  • Arbeidslederansvaret må beskrives tydelig. Arbeidslederen skal være daglig leder i en BPA-ordning og har ansvar blant annet for arbeidsplaner og rekruttering av assistenter og vikarer.
  • Arbeidsgiveransvaret må også beskrives tydelig. Det innebærer ansettelse, lønnsutbetaling, kontroll med HMS-rutiner og at arbeidsmiljøloven og gjeldende tariffer følges.
  • BPA er ingen helsetjeneste. Kunne du gjort oppgaven selv hvis du ikke var funksjonshemmet, kan også assistenten gjøre oppgaven for deg.
  • Du skal kunne samle flere typer tjenester i BPA-ordningen og dermed få færre personer å forholde deg til i daglige gjøremål.
  • Du skal kunne ha BPA uavhengig av hvordan du bor. Hvis du bor i bofellesskap, kan du fremdeles ha BPA.
  • Livet leves ikke bare i hjemmet. Et aktivt liv innebærer gjerne å jobbe eller gå på skole. BPA kan være nyttig også i møte med andre tjenestetilbud – som skolefritidsordningen.
  • Den som skal lede assistansen, må få god opplæring i å være arbeidsleder. Kommunen må gi den enkelte tid og penger til å læres opp.
  • Arbeidslederen må få dekket kostnadene som følger med det å ha en assistanseordning: HMS-tiltak, annonsering, assistenters utgifter på jobbreiser etc.
  • Kommunene skal betale for BPA-tjenesten og for opplæringen av både assistenter og arbeidsledere, uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret.
  • Arbeidslederen skal lære opp sine assistenter, men kommunen har ansvar for å legge til rette for denne opplæringen.
  • I utgangspunktet bør ikke våre nærmeste jobbe som våre assistenter, men kunne utgjøre et nødvendig sikkerhetsnett som vikarer.

Følgende sju organisasjoner stiller seg bak denne lista: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Unge funksjonshemmede, Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen, Handikappede Barns Foreldreforening, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Uloba.

Last ned hele innspillet til Helse- og omsorgsdepartementet her.

Flere nyheter
  • Bli med på påvirkningsdugnad!
    30. mai 2018
    Mangelfulle assistansetilbud og utestengelse fra nærskolene utgjør store utfordringer for funksjonshemmede i kommunene. Vi har laget egne innspill med punkter om BPA og inkluderende skole som vi oppfordrer de politiske partiene til å legge inn i sine partiprogrammer.
  • Dine fem minutter er med på å skape en attraktiv organisasjon for alle
    06. september 2018
    Hva vil gjøre medlemskapet givende for deg? Dette er ett av spørsmålene vi trenger svar på i vår nye undersøkelse.
  • Kritisk til endringsforslag om bil
    01. juni 2018
    Regjeringen har foreslått å endre bilstønadsordningen for gruppe 2-biler, og Handikapforbundet har sendt et svært kritisk høringssvar. Forslaget går blant annet ut på å endre dagens låneordning til en tilskuddsordning, noe som kan gjøre bilordningen både dårligere og dyrere.
  • Overraskende skuffende budsjett
    08. oktober 2018
    Likestilingsløftet glimret med sitt fravær når statsbudsjettet for 2019 ble lagt fram. Stikkordene i år er: store ord, lite innehold og manglende reell satsning.
  • Ny leiar valt i Noregs Handikapforbunds Ungdom
    17. oktober 2018
    I helga vart Tamarin Varner (28) frå Sotra valt til ny leiar på landsmøtet til Noregs Handikapforbunds Ungdom (NHFU). Med seg på laget får ho Marianne Knudsen (19) frå Trondheim som 1. nestleiar og Gabriel Wilhelmsen Hoff (22) frå Drøbak som 2. nestleiar.
  • Kalenderen og et nytt nummer av Handikapnytt er på vei til deg
    24. august 2018
    Nå er Handikapforbundets kalender for 2019 klar. Denne gang har vi valgt engasjement og deltagelse som en rød tråd gjennom kalenderen. Dette er vist med flotte bilder og gode historier hentet fra tidligere utgaver av Handikapnytt.
Flere artikler