BPA-loven trenger en veileder

Sju funksjonshemmedes organisasjoner er enige om 16 punkter som skal forklare norske kommuner hva det betyr at BPA har blitt en rettighet. Punktene er sendt departementet som innspill til et BPA-rundskriv som skal veilede kommunene.
13. april 2015

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har blitt en rettighet, og et samlet Storting stilte seg i 2014 bak beskrivelsen av BPA som et verktøy som skal gjøre det mulig for funksjonshemmede å leve et aktivt og selvstendig liv. Loven er imidlertid ikke entydig på alle punkter. Mange kommuner utarbeider egne retningslinjer som ikke alltid harmonerer med intensjonene i regelverket, og praksis varierer fra kommune til kommune.

NHF har lenge bedt om at det blir laget klare retningslinjer for BPA-ordningen, som kan fungere som en veiledning for kommunene og sikre lik praksis. Regjeringen har varslet et nytt BPA-rundskriv, som vil fungere som en slik veileder.

Nå har Norges Handikapforbund gått sammen med seks andre organisasjoner om et innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, med 16 punkter som må være med i et slikt rundskriv. Her er en kortversjon av punktene:

  • Ingen funksjonshemmede skal oppleve at det er vanskeligere enn før å få BPA.
  • BPA er fremdeles ment for funksjonshemmede som har behov for praktisk assistanse for å delta aktivt i samfunnet. Det er ikke noe krav at en skal være arbeidsledere selv.
  • Formålet med BPA er uforandret: Å bidra til at funksjonshemmede får et aktivt og mest mulig uavhengig liv.
  • Meningen med BPA og meningen med å gjøre det til en rettighet, må komme tydelig frem.
  • «Hvem, hva, hvor og når» er opp til funksjonshemmede selv å bestemme når vi har BPA: hvem som skal assistere oss, hva de skal assistere oss med, hvor og når vi skal assisteres.
  • Arbeidslederansvaret må beskrives tydelig. Arbeidslederen skal være daglig leder i en BPA-ordning og har ansvar blant annet for arbeidsplaner og rekruttering av assistenter og vikarer.
  • Arbeidsgiveransvaret må også beskrives tydelig. Det innebærer ansettelse, lønnsutbetaling, kontroll med HMS-rutiner og at arbeidsmiljøloven og gjeldende tariffer følges.
  • BPA er ingen helsetjeneste. Kunne du gjort oppgaven selv hvis du ikke var funksjonshemmet, kan også assistenten gjøre oppgaven for deg.
  • Du skal kunne samle flere typer tjenester i BPA-ordningen og dermed få færre personer å forholde deg til i daglige gjøremål.
  • Du skal kunne ha BPA uavhengig av hvordan du bor. Hvis du bor i bofellesskap, kan du fremdeles ha BPA.
  • Livet leves ikke bare i hjemmet. Et aktivt liv innebærer gjerne å jobbe eller gå på skole. BPA kan være nyttig også i møte med andre tjenestetilbud – som skolefritidsordningen.
  • Den som skal lede assistansen, må få god opplæring i å være arbeidsleder. Kommunen må gi den enkelte tid og penger til å læres opp.
  • Arbeidslederen må få dekket kostnadene som følger med det å ha en assistanseordning: HMS-tiltak, annonsering, assistenters utgifter på jobbreiser etc.
  • Kommunene skal betale for BPA-tjenesten og for opplæringen av både assistenter og arbeidsledere, uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret.
  • Arbeidslederen skal lære opp sine assistenter, men kommunen har ansvar for å legge til rette for denne opplæringen.
  • I utgangspunktet bør ikke våre nærmeste jobbe som våre assistenter, men kunne utgjøre et nødvendig sikkerhetsnett som vikarer.

Følgende sju organisasjoner stiller seg bak denne lista: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Unge funksjonshemmede, Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen, Handikappede Barns Foreldreforening, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Uloba.

Last ned hele innspillet til Helse- og omsorgsdepartementet her.

Flere nyheter
  • Statsbudsjettet 2018 - regjeringen vil flytte hjelpemidler til kommunene
    12. oktober 2017
    Forslaget om å overføre hjelpemidler til kommunene dukket opp igjen i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. - Dette vil bety et alvorlig tilbakeskritt for funksjonshemmedes levekår, sier interessepolitisk rådgiver Guri Henriksen i NHF.
  • Ledig stilling på Gjøvik
    19. oktober 2017
    Brenner du for et samfunn der alle har like muligheter? Ser du det som en selvfølge at funksjonshemmede skal kunne delta på alle samfunnsområder? Da er kanskje stillingen som organisasjonskonsulent på Gjøvik jobben for deg.
  • NHFs interessepolitiske program
    04. oktober 2017
    Det interessepolitiske programmet vårt, som forteller hva vi mener om samfunnsområder og saker som betyr mye for funksjonshemmedes levekår og hverdag, er nå ferdig.
  • Ny strategi #sammenomennytid
    01. september 2017
    På landsmøtet 2017 vedtok Norges Handikapforbund en strategi som skal gi ny giv og en kursendring.
  • Vinnvinn - nytt lotteri
    29. september 2017

    VINNVINN er Norges Handikapforbunds nye lotteri og erstatter QUICK-loddene som vi har hatt før.

  • Innspill til den nye regjeringen
    19. september 2017
    I forkant av regjeringsforhandlingene har vi sendt de borgerlige partiene et innspill om saker vi mener må prioriteres i den nye regjeringsplattformen.
Flere artikler