Bidrar i desperat flyktningsituasjon

Bistandsrådgiver Lisbeth Albinus har vært på feltreise til Libanon. Der møtte hun funksjonshemmede syriske flyktninger med et desperat behov for hjelp og lokale frivillige som gjerne vil hjelpe.
11. mars 2016

Fra en flyktningleir med fillete telt og gjørmete dekke

Krigen i Syria har ført halve befolkningen på flukt. Flere millioner mennesker har forlatt landet. De hundretusenvis som har kommet til Europa og Norge er imidlertid bare en liten andel av alle dem som er på flukt. Det store flertallet befinner seg i flyktningeleire og bosettinger i Syrias naboland. I disse leirene og bosettingene finnes det funksjonshemmede som blir glemt og oversett og som ikke kommer seg videre.

Funksjonshemmede er ekstremt utsatt i krise og konfliktsituasjoner. Funksjonshemmede på flukt er betydelig mer utsatt enn andre for reduserte levekår og dårlig helse. Det å miste hjelpemidler, familiemedlemmer eller medisiner kan få fatale konsekvenser. Funksjonshemmede er også langt mer utsatt for misbruk og overgrep.

- Når vi vet det vi vet, burde funksjonshemmede stå forrest i køen når nødhjelpen fordeles. I realiteten står de ofte bakerst. De humanitære organisasjonene som Handikapforbundet er i kontakt med, har en stor vilje til å få til inkludering, men klarer det ikke, forteller Lisbeth Albinus.

Lisbeth Albinus

En viktig årsak til at funksjonshemmede er utsatt i krise og konfliktsituasjoner er at de ikke involveres i planlegging og gjennomføring av katastrofearbeidet. Funksjonshemmede blir svært ofte oversett når man lager evakueringsplaner, setter opp flyktningleirer, distribuerer mat, hygienepakker og klær og gir flyktninger utdannings- og jobbtilbud. 

I leirene i Libanon er for eksempel toalettene plassert utenfor rekkevidde for funksjonshemmede, og bakken er så gjørmete at det blir umulig å ta seg fram utendørs. Funksjonshemmede blir dermed isolert inne i svært kummerlige boliger, uten å ha noe å gjøre, uten nødvendig behandling og uten muligheter for å livnære seg.

- Dette er mennesker med desperat behov for hjelp, forteller Albinus.

Ali

Ali

Ali og familien bor i en bosetting i Bekaa dalen, Libanon, med omkring 100 telt. I Syria i 2013 ble Ali skutt i nakken og ble lam på hele venstre side av kroppen. Han måtte bli i Syria i 6 måneder, men så snart han var i form til å reise flyktet de til Libanon i håp om å komme i trygghet og finne et rehabiliteringstilbud. Ali har fått tilgang til fysioterapibehandling, men de 10 behandlingene han kan få dekker ikke på langt nær behovet han har. Han har fått krykker så han skal kunne bevege seg rundt i bosettingen, men leiren ligger i en åsside og er dekket av dyp gjørme, så det er tilnærmet umulig for ham å ta seg fram.

Ali og kona har seks barn mellom 2 og 10 år. Kona jobber med jordbruk og tjener 35 kroner dagen. Barna plukker søppel og prøver å selge det de finner. Selv sammen med matkuponger og tepper de mottar fra FN, er det ikke nok til å dekke familiens behov. Ali er desperat etter å bli rehabilitert slik at han igjen kan forsørge familien. Slik situasjonen nå er, er han svært deprimert.

Hassan og Madleh

Madle, Hassan og deres yngste barn

Hassan og familien er opprinnelig fra Palestina, men måtte flykte fra den palestinske flyktningeleiren i Syria i desember 2013. De kom seg til Burj el Hammoud i Libanon hvor de først bodde i en fuktig kjeller full av rotter – det var det eneste de hadde råd til.

Hassan eide tidligere en parfyme butikk i Syria og forsørget tre husstander. Nå lever familien av sine siste sparepenger. Det er ulovlig for palestinere fra Syria til å jobbe i Libanon, og det er umulig for familien å reise tilbake.

Både Hassan og datteren på 15 har elefantsyken. Når familien har penger til behandling, prioriterer de datteren. Derfor er Hassan ofte ikke er i stand til å jobbe. Kona Madleh er familiens hovedforsørger. Tungt fysisk arbeid sammen med en svært psykisk belastende situasjon, førte til at Madleh brøt sammen og måtte slutte i jobben sin. Da familien fikk flytte til en palestinsk flyktningeleir fikk hun hjelp av Norges Handikapforbunds lokale samarbeidspartnere. Madleh har fått behandling og opplever at livet er mye bedre til tross for at fremtiden er uviss. «Vi aksepterer den skjebnen Gud har gitt oss, uansett hva den er», sier hun.

Manar

Manar

Manar jobber som frivillig i en libanesisk funksjonshemmedes organisasjon. Da de syriske flyktningene kom, bestemte Manar at hun ønsket å gjøre en forskjell. Som ung kvinne satt hun isolert i hjemmet sitt, men etter å ha fått rettighetsopplæring og arbeidstrening er hun nå en viktig ressursperson i det psykososiale arbeidet blant funksjonshemmede flyktninger.

Manar er et barn av den libanesiske borgerkrigen som varte fra 1975 til 1990. Hun elsker å synge, danse og opptre og og forstår bedre enn noen hvor viktig kunst og kultur er som virkemiddel til å uttrykke følelser og opprettholde en følelse av normalitet i en veldig krevende situasjon.

Uvurderlig hjelpearbeid

Katastrofearbeid er et svært profesjonalisert felt som krever en høy grad av teknisk ekspertise. Denne ekspertisen mangler ofte funksjonshemmedes organisasjoner. Handikapforbundet bistår funksjonshemmedes organisasjoner i områder rammet av krise og konflikt, slik at de kan involvere seg i nødhjelpsarbeidet. Arbeidet rettes mot både lokale myndigheter, FN og frivillige organisasjoner. Arbeidet består blant annet av kunnskapsutvikling, så organisasjonene kan veilede nødhjelpsaktørene til å gjøre nødhjelpen effektiv og inkluderende. Med vår hjelp, kan organisasjonene utvikle gode evalueringsverktøy og sikre at informasjon blir delt og når fram. Opplysningskampanjer som skal sikre at funksjonshemmede blir inkludert i hjelpearbeidet etter katastrofer gjennom en helhetlig og bærekraftig tilnærming, er også en viktig del av arbeidet. 

Handikapforbundet har 25 års erfaring fra langvarig krise og væpnet konflikt i Palestina. Med vår tids klimaforandringer og naturkatastrofer har vi også bidratt til inkluderende nødhjelpsarbeid i flere afrikanske land. Per i dag sitter vi i førersetet i det internasjonale arbeidet for å beskytte rettighetene og livene til funksjonshemmede i krise og konflikt. Og ikke bare det – foreløpig er vi ganske alene om å sikre at funksjonshemmede får den hjelpen de trenger.

Nesten 60 millioner mennesker er nettopp nå på flukt fra krig, konflikt og naturkatastrofer verden rundt. Nærmere 20 prosent er funksjonshemmede. Likevel mener 92 prosent av humanitære virksomheter at funksjonshemmede ikke er godt nok ivaretatt i katastrofearbeid. Dette er helt uakseptabelt og krever umiddelbar handling.

Støtt arbeidet for funksjonshemmede flyktninger!

  • Send sms med kodeord SOL til 2160 og gi 85 kroner.
  • Sett inn selvvalgt beløp på kontonummer: 8200 07 12147

Banner Støtt funksjonshemmede flyktninger

Flere nyheter
  • Statsbudsjettet 2018 - regjeringen vil flytte hjelpemidler til kommunene
    12. oktober 2017
    Forslaget om å overføre hjelpemidler til kommunene dukket opp igjen i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. - Dette vil bety et alvorlig tilbakeskritt for funksjonshemmedes levekår, sier interessepolitisk rådgiver Guri Henriksen i NHF.
  • Ledig stilling på Gjøvik
    19. oktober 2017
    Brenner du for et samfunn der alle har like muligheter? Ser du det som en selvfølge at funksjonshemmede skal kunne delta på alle samfunnsområder? Da er kanskje stillingen som organisasjonskonsulent på Gjøvik jobben for deg.
  • NHFs interessepolitiske program
    04. oktober 2017
    Det interessepolitiske programmet vårt, som forteller hva vi mener om samfunnsområder og saker som betyr mye for funksjonshemmedes levekår og hverdag, er nå ferdig.
  • Ny strategi #sammenomennytid
    01. september 2017
    På landsmøtet 2017 vedtok Norges Handikapforbund en strategi som skal gi ny giv og en kursendring.
  • Vinnvinn - nytt lotteri
    29. september 2017

    VINNVINN er Norges Handikapforbunds nye lotteri og erstatter QUICK-loddene som vi har hatt før.

  • Innspill til den nye regjeringen
    19. september 2017
    I forkant av regjeringsforhandlingene har vi sendt de borgerlige partiene et innspill om saker vi mener må prioriteres i den nye regjeringsplattformen.
Flere artikler