Tekniske hjelpemidler

Tekniske hjelpemidler er helt nødvendige for å leve et aktivt og selvstendig liv og delta i samfunnet. I forbindelse med kommunereformen har regjeringen foreslått å overføre mer ansvar for hjelpemidler til kommunene. En slik endring er Norges Handikapforbund sterkt imot.
22. september 2014

Et aktivt og selvstendig liv med hjelpemidler

Tekniske hjelpemidler som rullestoler, krykker og høreapparater gjør det mulig for funksjonshemmede å utføre helt alminnelige aktiviteter som andre kan gjøre på egen hånd, som å dusje, kle på seg, spise og komme deg dit man skal. Hjelpemidlene gir god livskvalitet og muligheten for å leve et selvstendig liv og delta aktivt på alle livets områder. Mennesker er forskjellige og har ulike behov, og det hjelpemiddelet som fungerer best for en, er ikke nødvendigvis det rette for en annen.

Tekniske hjelpemidler er ikke bare et nødvendig gode for dem som bruker dem. Også samfunnet får dra nytte av at folk får bruke egne ressurser og bidra i samfunnet. Uten individuelt tilpassede hjelpemidler øker behovet for personlig hjelp, for mange funksjonshemmede fører det også til en mye mer passiv tilværelse. Det er ikke gunstig verken for den som trenger hjelpemidler eller for samfunnet som helhet.

Menneskerettighetene slår fast at funksjonshemmede har rett til hjelpemidler, og at retten gjelder både hjemme, i barnehagen og på skolen, i yrkeslivet og på fritiden. Videre slår de fast at funksjonshemmede har rett til hjelpemidler som sikrer en aktiv og selvstendig hverdag og deltakelse på alle samfunnsområder. I dag er retten til hjelpemidler forankret i folketrygdloven. Formidlingen av hjelpemidler foregår gjennom NAVs hjelpemiddelsentraler i fylkene i samarbeid med kommunene, spesialisthelsetjenesten og kompetansesentre.

Vern retten til hjelpemidler

20. mars 2015 presenterte regjeringen Solberg sitt forslag til kommunereform (Stortingsmelding nr 14 (2014-2015)). Stortingsmeldingen omhandler mange samfunnsområder og tar blant annet opp hvilke oppgaver kommunene skal ha i framtiden. Flere oppgaver som i dag er statlige blir foreslått overført til kommunene. Det betyr at reformen vil få konsekvenser for mennesker som har behov for oppgavene som kommunene skal løse. En av de oppgavene som vil få stor betydning for funksjonshemmede er formidlingen av hjelpemidler. Om dette sier meldingen at:

  • Ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet, også kalt basishjelpemidler, kan overføres fra folketrygden til større kommuner.
  • Det skal foretas en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken, inklusive en nærmere avgrensning av hva som skal regnes som basishjelpemidler.

Den helhetlige gjennomgangen av hjelpemiddelpolitikken foregår nå i 2016 av et eget ekspertutvalg, der hjelpemiddelbrukerne også er representert. Handikapforbundets tidligere generalsekretær, nå spesialrådgiver, Lars Ødegård, sitter i utvalget.

Norges Handikapforbund ønsker å sikre at vi beholder den ordningen vi har i dag, der retten til hjelpemidler er forankret i folketrygden, hjelpemidlene er statlig finansiert og blir formidlet gjennom et samarbeid mellom kommunene og hjelpemiddelsentraler med god fagkompetanse. Dagens system har forbedringspotensial, men de sterke sidene må for all del ikke svekkes.

Regjeringen har argumentert med at en flytting av oppgavene vil føre til større nærhet til brukerne og et mer helhetlig tilbud. NHF erfaring tilsier noe annet. Hvis rettigheten tas ut av folketrygden, blir ikke hjelpemidler lenger statlig finansiert. Kommunene vil få finansieringsansvaret og skal ha alt ansvar for formidlingen. Dette innebærer at du kan risikere å stå uten det hjelpemidlet du trenger hvis kommunens budsjett er brukt opp, uansett om du fyller vilkårene for å få det, eller at du får et som ikke passer fordi det er det kommunen har råd til.

Alle må ha det samme tilbudet og lik rett til hjelpemidler, uavhengig av hvor i landet de bor. Når kommunene får ansvaret for hjelpemiddelformidlingen tilsier det at de økonomiske rammene blir forskjellige. Det samme gjelder tilgangen på fagkompetanse og skjønn. Dermed vil også tilbudet variere fra kommune til kommune.

Stortingsmeldingen om kommunereformen omtaler hjelpemidler som lagervare som det først og fremst er en logistikkoppgave å dele ut til brukerne. Hjelpemiddelområdet er imidlertid svært komplekst, og brukernes behov er individuelle. NAVs produktdatabase inneholder ca 12 000 aktuelle hjelpemidler. De ansatte på hjelpemiddelsentralene har opparbeidet en solid fagkompetanse over tid, som er helt nødvendig for å finne det hjelpemiddelet som fungerer for hver enkelt og som kan fremme en god livskvalitet. En oppsplitting av hjelpemiddelområdet og nedbygging av hjelpemiddelsentralene vil ha store ringvirkninger hva fagkompetansen angår. I Danmark er hjelpemiddelsentralene lagt ned fordi kommunene ikke har råd til å benytte seg av de tjenestene de leverer. Hjelpemiddeltilbudet er katastrofalt forverret. Vi kan ikke risikere at det samme skjer i Norge.

Utfordringer ved dagens hjelpemiddeltilbud

Norge har i utgangspunktet et godt system for formidling av hjelpemidler, gjennom folketrygdloven, NAVs hjelpemiddelsentraler og kommunene. Mange funksjonshemmede er fornøyd med tilbudet, men det er også veldig mange som opplever at hjelpemiddelformidlingen ikke dekker behovet godt nok. Tungvint byråkrati og mangel på individuell tilpasning skaper store utfordringer og hindrer funksjonshemmedes livsutfoldelse.

Norges Handikapforbund får mange henvendelser fra funksjonshemmede som opplever at hjelpemiddelformidlingen ikke fungerer godt nok. Konsekvensen er at hverdagen blir belastende for svært mange mennesker. Barn hindres i lek, læring og utvikling og voksne får begrensede muligheter til å ta utdanning, være i arbeid og ha en meningsfylt fritid. Utfordringer som går igjen er:

  • Manglende informasjon om hvilke rettigheter man har og hvilke muligheter som finnes.
  • Lange ventetider i kommunene og på hjelpemiddelsentralene.
  • Et tungrodd byråkrati, med mange søknadsskjemaer og kompliserte prosesser for å få tildelt hjelpemidler.
  • Snevre muligheter til å prøve ut ulike hjelpemidler.
  • Manglende innflytelse på valg av hjelpemiddel.
  • For lite informasjon og opplæring fra fagfolk.
  • Uthuling av rettigheter, ved at produkter tas ut av folketrygdloven.
  • Stram anbudspraksis, som begrenser utvalget av hjelpemidler.
  • Svekket tilgang til leverandørenes kompetanse når det gjelder utprøving,
    tilpassing og reparasjoner.
  • Tilbudet varierer fra fylke til fylke.

NHF mener at

  • Hjelpemiddelområdet må styrkes.
  • Myndighetene må fokusere mer på den verdien hjelpemidlene tilfører den
    enkelte og samfunnet, enn på kostnader.
  • Retten til hjelpemidler må fortsatt forankres i folketrygdloven.
  • Hjelpemidler må finansieres fullt ut – uten egenandeler.
  • Alle må sikres tilgang til et bredt produktutvalg og ny teknologi.
  • Alle må sikres individuelt tilpassede hjelpemidler.
  • Alle må ha innflytelse på valg av eget hjelpemiddel.
  • Det må ryddes opp i tidstyver og unødvendig byråkrati.
  • Tilbudet om brukerpass og tilbudet til barn må bli bedre.
  • Alle må sikres riktig hjelpemiddel til rett tid.

Last ned og skriv ut

Ønsker du denne informasjonen skriftlig?
Last ned en pdf-versjon av "Tekniske Hjelpemidler" som du selv kan skrive ut.

Rettighetsinformasjon

Trenger du informasjon om hvilke rettigheter du har?
Les mer på våre egne sider med rettighetsinformasjon om hjelpemidler.